Det er Arbeids- og sosialkomiteens innstilling i "Stortingsmelding 8: Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett" som har satt sinnene i kok. Arbeids- og sosialkomiteen kom med sin innstilling tirsdag. Stortingsmeldingen tar for seg rettighetene for mennesker med utviklingshemninger innenfor åtte områder. Forbundsleder Tom Tvedt mener Stortinget så langt har hatt et for ensidig fokus på arbeid.
– Vi skulle få en melding som endelig samlet alt på feltet. Den ga vi mange innspill til, som så gikk til komiteen. Nå har vi fått litt arbeid, veldig lite sosial - og alt annet kan vi se langt etter, sier en oppgitt Tvedt.
Det er flertall for å be regjeringen komme tilbake i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 med en langsiktig og forpliktende plan for hvordan en skal sikre et betydelig løft for flere VTA-plasser, det er Tvedt fornøyd med.
– Det er bra med en plan, men planen burde jo ha vært der for lenge siden. Behovet er jo ikke nytt. Vi har varslet om dette lenge. Nå må signalene følges opp – det må bli flere plasser innen VTA og VTAO, og en økt innsats for å sikre at flere kan komme seg ut i arbeid. Mennesker med utviklingshemning har også evne og lyst til å være med å bidra i samfunnet, det må storting og regjering anerkjenne, sier Tvedt.
Det er noen andre positive endringer som har kommet ut av komiteens behandling av stortingsmeldingen. Dette gjelder blant annet arbeidet med å utarbeide en vurderingskodereform.
– Altfor mange med en utviklingshemming opplever at de ikke får en vurdering fra skolen sin. Derfor er jeg glad for at vi nå er tydelig på at må utarbeides en vurderingskodeform som viser at elevene har gjennomført opplæring, i stedet for «ikke vurdert», sier saksordfører for stortingsmeldingen, Torbjørn Vereide (Ap).
Han er også opptatt av at flere elever skal få valgfrihet i sitt utdanningsløp.
– Mange elever med utviklingshemming får heller ikke tilgang på utdanningsønskene sine på videregående skole. Derfor er det bra at vi får litt trykk fra komiteen på at flere elever med utviklingshemning må få ivaretatt valgfrihet til utdanningsløp, sier Vereide.
Han er også klar på at det må bli mer oversiktlig for mennesker med utviklingshemninger og deres pårørende å finne frem i hjelpetilbudene.
– Vi må også få rydda opp i jungelen. En tilbakemelding vi har fått fra NFU og mange familier til folk med en utviklingshemming er at hjelpetilbudet blir så stort og uoversiktlig at mor og far blir sittende igjen med hele koordineringsansvaret. Derfor mener vi at antallet på tjenesteytere må ned, og at det må bli enklere å holde oversikt på hvem du skal få hjelp av.
Nå skal ekspertutvalget gjøre et arbeid på CRPD og levere en innstilling innen utgangen av året. Det resultatet er vi mange som er spent på. FRP har i merknad i innstillingen varslet at de er imot en inkorporering av CRPD i menneskerettighetsloven. Der er Vereide uenig.
– Jeg mener at CRPD må inn i menneskerettsloven!, avslutter han.
Det mener Norsk Forbund for Utviklingshemmede også.
– Det er trist at FRP sitt etterlatte inntrykk fra arbeidet med stortingsmeldingen er at de ikke vil stå opp for rettighetene til mennesker med utviklingshemninger. CRPD må inn i menneskerettighetsloven, de er tross alt mennesker de også, sier forbundsleder Tom Tvedt.
Stortingsmeldingen skal behandles i Stortinget 18. april.
Du kan lese mer om saken på Stortingets hjemmesider.
Du kan lese NFUs høringsinnspill her.