Oslo kommune og andre hushaier
Solidaritetstanken til byrådet i Oslo synes ikke å strekke seg stort lenger enn eget magemål. Siden 2015 har kommunen øket husleiene til innbyggere med utviklingshemming og skapt stadig flere fattige.
Kommunen har vedtatt å innføre prinsippet om gjengs leie, dvs. at husleien skal være markedsbasert. Mennesker med utviklingshemming bor i stor grad i kommunale bofellesskap. En kan saktens stille spørsmål med hvordan gjengs leie kan anvendes når en ikke har en gjengs bolig.
Prinsippet om gjengs leie, kan en finne støtte for i økonomisk teori. Skal en hjelpe vanskeligsstilte, så kan en argumentere for at hjelpen bør være knyttet til personen og ikke boligen. Markedsbaserte husleier vil gi dem som bor unødvendig flott et kraftig økonomisk motiv for å velge en mer nøktern bolig. Selv om teoriene kan virke besnærende, så stemmer de ikke med virkeligheten. Mennesker med utviklingshemming kan ikke velge hvor, hvordan og med hvem de skal bo. De må ta til takke med den leiligheten i det bofellesskapet kommunen tilbyr dem. Flytting skjer stort sett aldri, hvis ikke kommunen krever det. Bofellesskapenes leiligheter omsettes ikke i et fritt markedet, da blir det absurd å referere til markedet i huslefastsettelsen. Når teoriene ikke stemmer med virkeligheten, så bør også politikerne forlate teorienes verden.
Hvis Oslo kommune på død og liv skal anvende prinsippet om "gjengs leie", så bør de straks redusere husleiene i kommunens bofellesskap. Leilighetene i bofellesskapene har mer til felles med bokollektiv for studenter enn med ordinære fritt omsettelige leiligheter.
I stedet for å sikre en løsning for Kristoffer, Vegard, Katrine og Pål, så argumenterer byrådsleder Raymond Johansen for likebehandling, dvs. å behandle alle like dårlig.
Byrådslederen kommer med politikersnakk og forteller hvor flink Oslo kommune har vært til å yte bostøtte og sosialhjelp, før han plasserer ansvaret for situasjonen hos regjeringens senere års svekkelse av den statlige bostøtten. Han kunne tatt med at andre kommuner som Hadsel, Sortland, Trondheim og Stavanger er minst like store hushaier som Oslo. Men slik snakk løser verken problemene til Kristoffer, Vegard, Katrine eller Pål. De har like stramme kår. Verken inkassovarslene eller truslene om utkastelse blir mindre av byrådslederens argumentasjon. Raymond Johansen har rett i at den statlige bostøtten er blitt svekket, men situasjonen blir ikke bedre når kommunen dobler husleien.
Det er positivt at Oslo kommune skal vurdere ordningen med "gjengs leie", men leietakere i kommunale bofellesskap er i en økonomisk skvis nå. Byrådet kan enkelt løse situasjon, både på kort og lang sikt, men til nå har det skortet på viljen.
Jens Petter Gitlesen
15 februar 2019