Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Styringsvegring og manglende handlekraft

Den senere tid har det vært uro og mediafokus på husleiene til innbyggere med utviklingshemming i Oslo. Fra NFUs ståsted er husleieproblematikken i Oslo et symptom på statlig styringsvegring og handlingslammelse.

Det mest spesielle med de høye husleiene i Oslo kommunes bofellesskap, er kommunens nærheten til riksmedia. Fra medlemmer er det rapportert om husleier på rundt 15.000 kroner måneden i Hadsel kommune, 14.000 kroner i Sortland, 13.000 kroner i Bodø, Trondheim og Stavanger. Flere kommuner kunne blitt nevnt. Hadde problemet med høye husleier vært begrenset til Oslo, så kunne det vært betraktet som et rent kommunalt problem. Når problemet gjelder store deler av landet, så forteller det om manglende styring fra kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Uføretrygden «Ung ufør» gir utbetalt rundt 19.000 kroner per måned. Mange med utviklingshemming sitter igjen med mindre å leve for enn statlige sosialhjelpssatser. Målsetningen på feltet har aldri vært å produsere sosialklienter. Tvert i mot støttet et samlet Storting st.meld. 47 (1989-90) hvor det i avsnitt 5.2.6 sies at staten gjennom Husbanken har et ansvar for å legge til rette både for nødvendig finansiering og av boliganskaffelse og det å sikre at den enkelte kan makte å dekke boutgiftene ved nøktern boligstandard. Det er lenge siden staten ivaretok sitt ansvar på dette feltet.

De fleste med utviklingshemming kvalifiserer ikke lenger til statlig bostøtte. Brutto inntekt ble for høy etter trygdereformen. Å få bostøtten tilbake til 2011-nivå, vil kreve milliarder. I 2011 var det heller ikke fryd og gammen. Taket i tilskuddsberettiget leie medførte at ordningen fungerte dårlig for dem i kommunale utleieboliger med høyest husleie. Flere kommuner, blant annet Sandnes, hevet husleiene med begrunnelse i bostøtten. Bostøtteordningen ble misbrukt slik at den ble en tilskuddsordning for kommunen og ikke en hjelp til beboerne.

Prinsippet om gjengs leie bygger på markedstenkning og kan bidra til at de med lav betalingsvillighet velger å flytte fra verdifulle til mer nøkterne boliger. Slik tenkning har kanskje noe for seg når det gjelder mennesker som har valg. De fleste med utviklingshemming har ikke annet valg enn å ta til takke med tilbudet kommunen gir dem. Skal en argumentere med incentiver og tilpasning, må en i det minste sikre at det finnes tilpasningsmuligheter. Hvordan gjengs leie skal fastsettes for leiligheter i bofellesskap som aldri omsettes fritt, er et annet interessant spørsmål.

Kommunene tjener rått på husleiene. Staten dekker rundt 70 prosent av kostnadene ved bygging av kommunale bofellesskap gjennom investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem samt momsfritak. Når den samme staten ikke foretar seg noe for å sikre leietakerne økonomisk, så er det løftebrudd, ansvarsfraskrivelse og manglende handlekraft. Staten har mange målsetninger i boligpolitikken. Når statlige virkemidler fjernes og ansvaret overføres det kommunale selvstyret, så blir de nasjonale politiske målsetningene redusert til håp og ønsker. Konsekvensen av statlige styringsvegring bæres av leietakere med utviklingshemming og deres pårørende. Den som kan rette opp i situasjonen er først og fremst kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Jens Petter Gitlesen

18 februar 2019

  • 2020-10-18 Anonymt
  • 2020-10-18 4ooZOj http://pills2sale.com/ levitra nizagara dobsonz
  • 2019-02-27 Som miljøterapeut har jeg set redusert livskvalitet grunnet økonomi før bostøtten falt bort. Å synnes det er trist at politikkere er blitt så fattige på intelligens å empati at de svakes må bli målskive. Håper på forandringer så "ungerne" våre igjen kan få råd til å bli aktiviseret med sosiale felleskaps tilbud. For det er noet av det de må prioritere bort og som er sårt tiltrengt Ellen Marie F. Steffens
  • 2019-02-21 Dette handler ikke om staten men om regjeringen og de lider verken av beslutningsvegring eller handlingslammelse. Snarere tvert i mot. Dette er en villet strategi og vi må regne med at det kommer flere kutt frem mot 2021 og det henger sammen med at de ser på sårbare grupper som en byrde for samfunnet. Steinar Wangen
  • 2019-02-21 Takk for en fin artikkel. Mange foreldre sitter å klør seg i hodet å lurer på hvordan vi kan være med å snu denne utarming av våre barns økonomi p.g,a høye husleier og andre gebyrer for kommunale tjenester. Alle de gode tiltak som kom i kjølvannet av reformen ser nå ut til å være glemt, Da min datter flyttet inn i kommunal bolig for ca 17 år siden var husleien på et nivå som ga henne en relativt god økonomi som grunnlag for en god livskvalitet. Slik som det nå har utviklet seg befinner hun seg på fattig grensen og er avhengig av bistand fra slekt Intensjonene med hvpu reformen om selvstendige liv er dermed fratatt denne gruppe mennesker. Hvordan kan vi få satt dette på den politiske agenda?? agenda.?? Cary Skjeggestad (mor til datter 40 år)
  • 2019-02-21 Takk for en fin artikkel. Mange foreldre sitter å klør seg i hodet å lurer på hvordan vi kan være med å snu denne utarming av våre barns økonomi p.g,a høye husleier og andre gebyrer for kommunale tjenester. Alle de gode tiltak som kom i kjølvannet av reformen ser nå ut til å være glemt, Da min datter flyttet inn i kommunal bolig for ca 17 år siden var husleien på et nivå som ga henne en relativt god økonomi som grunnlag for en god livskvalitet. Slik som det nå har utviklet seg befinner hun seg på fattig grensen og er avhengig av bistand fra slekt Intensjonene med hvpu reformen om selvstendige liv er dermed fratatt denne gruppe mennesker. Hvordan kan vi få satt dette på den politiske agenda?? agenda.?? Cary Skjeggestad (mor til datter 40 år)

Tips noen om siden