Mange har hørt om Vågå-saken hvor kommunen vil tvangsflytte tre beboere med utviklingshemming fra bofellesskapet i Moavegen hvor de har bodd i 28 år, til Finntunet, kommunens nye omsorgssenter. Få har hørt om de tre kvinnene som tok kampen opp mot kommunen. Siden 2013 har Frøydis Schjølberg, Marit Moen og Marie Kongsli Kleiven kjempet innbitt for å sikre den trygge og gode tilværelsen som de tre i Moavegen bofellesskap har.
Hvorfor engasjerer de tre seg og tar opp kampen mot kommunen?
Marit Moen er verge til en av beboerne som er 66 år. Han er hennes onkel. Mor til Marit var verge for sin bror frem til hun døde for åtte år siden. Marit er klar på hva hun kjemper for.
Marit Moen blar gjennom noen av de kilovise papirene som saken har skapt siden 2013. I bakgrunnen sitter Marie Kongsli Kleiven (Foto: Bitten Munthe-Kaas)
– Min onkel er blitt tvangsflyttet tre ganger før. Det har alltid vært problematisk. Da han ble flyttet til Moavegen bofellesskap, trengte han syv år på å tilpasse seg. Det er krevende når en ikke forstår det som skjer og en heller ikke kan uttrykke seg slik som andre, da kommer protester og utageringer.
– Dersom vi taper denne kampen, så har vi på sett og vis sviktet. Min onkel har opplevd mye som ikke har vært bra. Flytting vil være uverdig. Onkelen min fortjener å få bli boende i Moavegen hvor han nå har tilpasset seg og trives.
Marie Kongsli Kleiven, leder av NFU Vågå lokallag (Foto: Bitten Munthe-Kaas)
Leder av NFU Vågå lokallag, Marie Kongsli Kleiven er mor til en gutt med utviklingshemming som bor i et annet av kommunens bofellesskap.
– Tvangsflyttingssaken i Vågå er en alvorlig trussel for beboerne i Moavegen, men det er også en stor trussel for alle utviklingshemmede som er kommunale leietakere. Vinner kommunen frem, så kan mange risikere å måtte flytte mot sin vilje når kommunen finner det forgodt å omorganisere.
–Tvangsflyttingssaken i Vågå forteller også om kommunens syn på innbyggere med utviklingshemming. De blir betraktet som en utgiftspost som det er greit å kutte i når kommunen vil spare penger. Vi planlegger å flytte fra Vågå kommune sammen med vår sønn. Vi må tilpasse oss til den dagen vi ikke kan bistå og følge opp vår sønn.
Frøydis Schjølberg er verge til to av beboerne i Moavegen (Foto: Bitten Munthe-Kaas)
Selv om Frøydis Schjølberg er verge til to av beboerne i Moavegen, så er hun ikke i slekt med noen av dem. Men Vågå er en liten kommune og Frøydis har langs fartstid fra sektoren, både som lærer, spesialpedagog og politiker. Hennes sterke sosiale engasjement er nok også en drivkraft. I institusjonsperioden var var hun medlem og av Oppland fylkeskommunes Helse- og sosialstyre. Hun var også leder for styret av Helsevesentet for psykisk utviklingshemmede (HVPU) i Oppland og deltok i komiteen som forberedte ansvarsreformen.
– Mannen på 60 år som jeg er verge for, møtte jeg første gang da han var åtte år. Da vergen hans ble syk for et års tid siden, så overtok jeg vergeansvaret. Kvinnen på 48 år, har jeg kjent siden hun var tre år. Jeg har vært vært hennes verge i elleve år. Jeg har et langt liv bak meg som lærer og spesialpedagog og har hatt mye med kvinnen å gjøre gjennom hele hennes liv.
– Det er vår plikt å sikre interessene til dem som ikke kan tale sin sak selv. Jeg er skuffet over Vågå kommune som overkjører de innbyggerne som har størst behov for trygghet og forutsigbarhet. Det virker som verdiene og målsetningen med avinstitusjonaliseringen og reformen er glemt. Målsetningen var å sikre hver og en tidligere institusjonsbeboer et godt liv, slik som de har det i Moavegen. Tvangsflytting vil medføre det motsatte og omsorgssenteret hvor kommunen vil flytte dem til, er heller ikke i samsvar med føringene fra reformen.
– Det synes som for lite ble lovfestet i reformperioden. Kampen som vi har vært gjennom siden 2013, viser at føringene fra reformens dager har for liten verdi.
Hvordan gikk behandlingen av ankesaken i Eidsivating lagmannsrett?
- Vi håper selvsagt at vi vinner frem, men jeg er langt i fra sikker. Hvis dommerne forstår hvor traumatiserende en flytting av beboerne vil være, så tror jeg det kan gå bra, sier Frøydis Schjølberg.
Mot slutten av mai kommer dommen. Da får vi svaret som vergene fra Vågå venter på, et svar som vil være av stor betydning for alle kommunale leietakere. Vi krysser fingrene og håper på det beste. Hvis beboerne i Moavegen ikke vinner frem i Lagmannsretten, så får vi håpe at de tre kvinnene orker å stå på videre. Saken er av såpass stor betydning at NFU uansett må prioritere den.
Et større intervju med de tre kvinnene fra Vågå vil du finne i kommende utgave av vårt medlemsblad, Samfunn for alle.
Ønsker du å støtte beboerne i Moavegen bofellesskap i Vågå kommune med kostnadene til domsstolsbehandlingen, så kan du enten gi bidrag til:
Bakkontonummer 1506.09.27097
Vipps # 524990 (Husk å trykk "kjøp og betal" før søker på nr.)
Eller du kan gi bidrag via innsamlingsaksjonen på facebook.
Jens Petter Gitlesen