Hurdalsplattformen, forside

Regjeringsplattformen, CRPD – hva skjer?

Regjeringen slår fast at CRPD skal bli til norsk lov. Nyheten vakte jubel, men utløste mengder av spørsmål som jeg tviler på at selv de som fremforhandlet regjeringsplattformen kan svare på. Men noe kan en si, i det minste i form av sannsynlige utfall.

Regjeringserklæringen, eller Hurdalsplattformen som den heter, er en slags kjøreplan for regjeringen. Den ble fremforhandlet på to uker og inneholder rundt 600 kulepunkter som sier hva regjeringen vil. Ett av disse kulepunktene sier at

Regjeringen vil "Inkorporere FNs konvensjon for rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lov "

Det er vanlig at regjeringer anstrenger seg for å gjennomføre punktene i regjeringserklæringen. Har vi flaks, så starter arbeidet med å inarbeide konvensjonen rundt juletider og ender opp med et lovforslag våren 2022. Raskere er det neppe mulig å gjennomføre prosessen, men det kan ta lenger tid.

Jeg tviler på om Støre eller Vedum vet så mye mer om inkorporeringen enn leserne av Hurdalsplattformen. Det viktigste med å fremforhandle en regjeringsplattform, er å avklare de punktene hvor partiene har ulikt syn. Dem var det mange av. Inkorporering av CRPD er blant punktene hvor Senterpartiet og Arbeiderpartiet er rimelig enige. Det var neppe dette av de rundt 600 punktene hvor det ble brukt tid og energi for å finne en løsning.

I vårens stortingsbehandling av forslaget fra SV om å inkorporere CRPD i menneskerettighetsloven, foreslo Senterpartiet:

"Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven, og å foreta en systematisk gjennomgang av norsk lovverk for å identifisere hvor det eventuelt er behov for å gjøre endringer."

Senterpartiet foreslo også

"Stortinget ber regjeringen legge fram en vurdering av konsekvensene av at Norge ratifiserer tilleggsprotokollen til CRPD."

Da Senterpartiets forslag falt, stemte Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne for forslaget fra SV og Ap:

"Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven."

Det er vanskelig å se at partiene har endret holdninger siden 9. mars.

Men før Stortinget behandler inkorporeringen, så skal det utarbeides et lovforslag som vil omtale konsekvenser av å inkorporere konvensjonen i menneskerettighetsloven. Konsekvensene avhenger av hvordan konvensjonen forstås. Det må også avgjøres om Norges tolkningserklæringer som FN-systemet har bedt Norge om å trekke, skal inngå i et lovverk, trekkes eller behandles på annet vis. Lovforslaget fra regjeringen og innstillingen fra Stortingets behanlig vil være viktige rettskilder. Hva resultatet vil bli på disse områdene, kan ingen si i dag.

Det vi kan håpe på, er at justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) legger opp til en inkluderende og åpen prosess som involverer dem konvensjonen gjelder. Videre bør likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) bidra til å sikre at likestillings- og inkluderingsperspektivet får en dominerende plass og gjennomsyrer hele det kommende lovforslaget.

Det er mange skjær i sjøen frem mot inkorporering, men det er all grunn til å juble. En vikig milepæl er nådd. Vi er på ingen måte i mål, men vi har aldri vært næremere målet.

Tom Tvedt

 

15 oktober 2021