Rapportforside

Fra skole til arbeidsliv

En studie av overgangen mellom videregående skole og arbeidslivet, viser at utviklingshemmede er så godt som helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet og også marginalisert og i utkanten av det skjermede arbeidsmarkedet. Det er svært liten forbindelse mellom skolen og arbeidslivet. Overgangen fra skole til arbeidsliv er ofte fraværende for elevgruppen.

Forskerne Christian Wendelborg, Anna Kittelsaa og Sigrid Elise Wik publiserte i desember 2017 rapporten "Overgang skole arbeidsliv for elever med utviklingshemming". Resultatene er ikke overraskende, men dokumenterer en bedrøvelig situasjon. Fra rapporten kan en blant annet finne:

  • Unge med utviklingshemming er i utkanten av alt arbeidsliv – ordinært og skjermet.
  • Det er en klar overrepresentasjon av elever med utviklingshemming i restaurant- og matfag, naturbruk, bygg og anleggsteknikk og design og håndverk.
  • 30 prosent av elevene med utviklingshemming tas inn på studieforberedende utdanningsprogram.
  • Det er ofte ikke samsvar mellom det utdanningsprogrammet de tilhører og det tilbudet de får i videregående skoler.
  • 15 prosent av personer med utviklingshemming i alderen 18-25 år har arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) i skjermet sektor. Av samtlige med utviklingshemming over 18 år, er det 20 prosent som er på VTA-tiltak i skjermet sektor.
  • 3,6 prosent av personer med utviklingshemming i alderen 18-25 år har arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinær sektor. Av samtlige med utviklingshemming over 18 år, er det 2,4 prosent som er på VTA-tiltak i ordinær sektor.
  • Andre arbeidsmarkedstiltak enn VTA, benyttes så godt som ikke overfor mennesker med utviklingshemming.
  • Videregående skole stiller få krav til elever med utviklingshemming
  • Skolebøker er ikke tilpasset ungdom med utviklingshemming, men blir for barnslige.
  • Ansatte mener at mange foreldre har store forventninger til skolens faglige innhold, mens andre har større forventninger til det sosiale.
  • Både foreldre og elever gir uttrykk for at de kan tenke seg å ha lekser, men ingen av skolene gir lekser til elever med utviklingshemming.
  • NAV  deltar ofte ikke i samarbeidet rundt elever med utviklingshemming.
  • Lærekandidatordningen blir sett på som et godt tilbud for utviklingshemmete som er høyt fungerende, mens praksisbrevordningen i stor grad er ukjent og ubenyttet i skolen for denne gruppen.
  • De fleste elever med utviklingshemming har sluttet videregående opplæring uten formell kompetanse.

Jens Petter Gitlesen

1 april 2018