Faksimile fra Gudbrandsdølen Dagningen

Vågå stevner utviklingshemmede

–Institusjonstenkningen er på fremmarsj og Vågå kommune står i første linje og kjemper særomsorgens sak, sier NFUs tidligere nestleder, Bjug Ringstad som i lang tid har kjempet mot tvangsflytting av utviklingshemmede i Vågå kommune.

Vågå kommune krever at tre innbyggere med utviklingshemming flytter fra bofellesskapet hvor de har bodd siden januar 1992. Beboerne nekter å godta oppsigelsen og saken kommer opp for tingretten den 14. og 15. mai.

NFUs tidligere nestleder, Bjug Ringstad, har gjennom flere år bistått de tre beboerne i deres kamp for å bli boende i sine leiligheter. 

Saken startet egentlig i 2013 da kommunestyret i Vågå vedtok et budsjett i balanse for 2014. En underdekning på 17 millioner skulle dekkes inn. Mange og upopulære tiltak ble vedtatt. Verst var det for leietagerne i Moavegen bufellesskap som skulle flyttes slik at kommunen kunne spare penger.

–Dengang var ikke politikerne i Vågå klar over at de kommunale bofellesskapene er kommunale utleieboliger og at oppsigelser må følge husleielovens bestemmelser, forteller Bjug Ringstad.

Det ble en omfattende møtevirksomhet med kommunepolitikerne og NFU arrangerte åpent møte hvor også politikerne deltok. Enden på den visa ble at politikerne lot saken ligge.

–Saken dukket også denne gangen opp samtidig med budsjettbehandlingen, men nå var det et samlet kommunestyre som sto bak tvangsflyttingen. Sakspapirene viste kun til saksbehandlers vurderinger,  verken til andre faglige vurderinger eller beboernes syn. Kommunestyret og den kommunale forvaltningen synes systematisk å blande sammen kommunale omsorgstjenester med det å bo i kommunale utleieboliger, sier Bjug Ringstad.

Bjug Ringstad, tidligere nestleder og mange årig tillitsvalgt i NFU, har engasjert seg sterkt i tvangsflyttingssaken i Vågå.

Kommunen nekter for at det er økonomiske årsaker som ligger bak oppsigelsen av beboernes nåværende leiekontrakt. Bjug Ringstad er imidlertid ikke i tvil om at økonomiske betraktninger er sentrale. Det er neppe tilfeldig at saken kommer opp med budsjettbehandlingen.

De tre beboerne er alle er i 60-årene. De trives, er trygge og kjente i sine leiligheter. En er svaksynt. Situasjonen til beboerne er ikke endret og det har ikke oppstått behov for å flytte dem. Blir de flyttet, vil det gå lang tid før de har tilpasset seg, hvis det i det heletatt vil skje.

Bjug Ringstad betrakter saken en Vågå som et symptom på senere års utvikling.

–Det begynner å bli lenge siden reformen. Folk har i stor grad glemt de nasjonale føringene på feltet. Bofellesskapene er mange steder blitt til en slags institusjoner og kommunene betrakter bofellesskapene som en del av en særomsorg. Nasjonale myndigheter har i liten grad tatt grep for å snu utviklingen. Vi bør lære fra reformperioden. Statlige myndigheter må igjen benytte juridiske og økonomiske virkemidler for å sikre at også mennesker med utviklingshemming skal kunne ha sitt eget hjem. Staten kan utarbeide rundskriv og staten kan gjennom Husbanken gi vilkår for tilskudd. Norge har forpliktet seg til å etterleve FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen slår fast at også mennesker med utviklingshemming har rett til å velge hvor, hvordan og med hvem de vil bo. Hvis ikke noe gjøres, frykter jeg at NFU i nær fremtid vil få mange lignende saker som det vi opplever i Vågå kommune. Institusjonstenkningen er på vei tilbake, en tenkning som NFU må kjempe mot, sier Bjug Ringstad.

Jens Petter Gitlesen

16 mars 2018