Særlig om rettigheter til omsorg og økonomi i korona-tider
Av Monica S. Tøllefsen, juridisk rådgiver i NFU
Aller først: det er kommunen som har ansvaret for «meromsorgen» overfor alle mennesker.
Det betyr for eksempel at hvis man er satt i karantene eller isolasjon og ikke får handle på butikken, så er det kommunen som er ansvarlig for å sørge for at man får matvarer.
Hvis man har en utviklingshemming som gjør at man trenger bistand til for eksempel å kle på seg adekvate klær hver dag eller gjøre husarbeidet skikkelig, har kommunen ansvaret for å sørge for at du får hjelp til dette.
Meromsorg vil altså si all omsorg som mennesker på din alder som ikke har en funksjonsnedsettelse, ikke trenger hjelp til. For barn med utviklingshemming kan det bety at kommunen får gradvis mer av ansvaret for bistand og omsorg, etter hvert som barnet med utviklingshemming ikke blir mer og mer selvhjulpen på samme måte som barn uten utviklingshemming.
Kommunen kan løse dette på flere måter. Fellesnevneren for hvordan de løser sitt ansvar, er at tjenestene må dekke det nødvendige og være forsvarlige. Trenger man hjelp 10 timer i uka så har man krav på det, trenger man hjelp 140 timer i uka, har man krav på det. Man har ikke rett til å få organisert sine tjenester på den optimale måten for seg. Det følger av det kommunale selvstyret (kommuneloven § 2-1) at kommunene selv bestemmer hvordan de vil organisere sine nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.
Alle lovhenvisningene kan søkes opp på lovdata.no
Omsorgsstønad
Noen kommuner og pårørende har blitt enige om at de pårørende tar seg av meromsorgen. Typisk foreldre for et barn med utviklingshemming som bor hjemme, og som tar hele eller deler av omsorgsoppgavene. Da skal kommunene «kompensere», det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6:
«Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av:
- opplæring og veiledning
- avlastningstiltak
- Omsorgsstønad»
Omsorgsstønad søker man kommunen om å få. Tildeling skjer på bakgrunn av antall timer meromsorgen utgjør, og basert på kommunalt fastsatte satser. Sjekk din kommunes hjemmesider for søknadsskjema.
Dersom kommunen har løst sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester ved en av disse, har man ikke en umiddelbar rett til å få noe annet. Endring skjer på bakgrunn av en søknadsprosess. Det gjelder også selv om for eksempel avlastningsinstitusjonen i kommunen er stengt.
Hvis man som pårørende ikke lenger ønsker å yte omsorg mot en stønad, så søker man kommunen om å få tjenestene organisert annerledes. Kommunen kan ikke «tvinge» en pårørende til å ha omsorgsansvar hvis vedkommende ikke vil, men det kan ta litt tid på grunn av saksbehandling.
Noen foreldre har fått alt ansvaret for meromsorgen, nå som flere avlastningsinstitusjoner er stengt. Da kan det være grunnlag for å søke om omsorgsstønad/mer omsorgsstønad. Denne søknaden sendes altså inn til din kommune. Her anbefales det å legge ved en «døgnklokke» som viser ganske nøyaktig hva dere gjør til enhver tid. For eksempel: «07:30 – 08:30 Trenger hjelp og påminnelse til personlig pleie, som dusj, husk å vaske hele hodet med sjampo, skylle godt ut osv. Finne adekvate klær, påminnelse om å kle dem på. Finne frem mat og utstyr til frokost, hjelp til å minne om å ta en ny bit av brødskiven og å ta en slurk melk i mellom matbitene. Mor står ved siden av hele tiden og minner på. Under frokost kan mor også spise.» Skreddersy etter slik deres situasjon er, og fortell så konsist og detaljert som mulig.
Siden dette er en vanlig søknad om en mulighet til å omorganisere helse- og omsorgstjenester, så kan saksbehandlingen ta litt tid. Det kan derfor være lurt å ta telefonisk kontakt med kommunen å fortelle at du har sendt inn en søknad som tar for seg de akutte endringene i forbindelse med korona-krisen, og anmode om at den behandles raskt. I mange tilfeller vil kommunen kjenne godt til bistandsbehovet for et barn som tidligere har vært på avlastning i kommunen.
Hjelpestønad
Personen med utviklingshemming kan få grunn- eller hjelpestønad. Dette følger av folketrygdloven kapittel 6. Ytelser etter folketrygdloven er det NAV som er ansvarlig for. Grunnstønad dekker nødvendige merutgifter til for eksempel fordyret kosthold (eks. cøliaki) eller dyrere bil.
Hjelpestønad utbetales for å dekke utgifter til et privat pleieforhold – altså for eksempel der en far har tilsyn og pleie for sin datter. Denne datteren kan motta hjelpestønad for å betale sin far for pleien, samtidig som faren mottar omsorgsstønad for å yte omsorg som kommunen er ansvarlig for. Kommunene krever ofte at personen med utviklingshemming har søkt om hjelpestønad før den pårørende søker om omsorgsstønad. Man kan søke om begge samtidig, men vær obs på at omsorgsstønaden kan bli avkortet med samme sum som hjelpestønad utgjør.
Skole
I disse tider er det mange barn og unge voksne som er hjemme, fordi skolene er stengt. Det er kommunene som er ansvarlige for at elever som går på barne- og ungdomsskole får tilsyn, dersom de trenger det, og dersom foreldre ikke har hjemmekontor og kan trå til på den måten. Det er fylkeskommunen som er ansvarlige for at elever ved den videregående skolen får tilsyn dersom eleven trenger det. Kontakt rektor ved skolen dersom du mener at ditt barn burde fått tilsyn hele eller deler av dagen.
Dersom du som forelder har et arbeid som går under de femten samfunnskritiske funksjonene, har regjeringen understreket at det skal være et tilbud for ditt barn. NFU har også forstått det slik at mange foreldre er selvstendig næringsdrivende og har arbeid, eller har et arbeid de ikke er permittert fra og ikke har mulighet til hjemmekontor. Til disse har kommunen/fylkeskommunen foreslått at forelderen likevel er hjemme med barnet. NFU vil understreke at dette er et forslag, og ikke et påbud. Dette har derfor ingen bestemmende effekt – det er kommunen/fylkeskommunen som er ansvarlig for barn som trenger tilsyn og bistand.
Det er fortsatt skolen som er ansvarlig for at undervisning og IOP følges så godt og langt det lar seg gjøre. Les mer på utdanningsdirektoratets hjemmesider om dette.
Omsorgspenger og –dager
Det er også slik at når skolen/barnehagen nå er stengt, og foreldre må være hjemme med barnet, så har foreldrene rett til omsorgspenger. Det følger av midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Forskriften gjelder fra 16. mars til 31. desember. Man får bare omsorgspenger for syke barn opp til 18 år (hvis barnet har en funksjonsnedsettelse, ellers opp til 12 år). Det følger av folketrygdloven § 9-5 tredje ledd.
Foreldre med barn under 18 år med funksjonsnedsettelse har rett til omsorgspenger i 20 dager, slik jeg forstår reglene (arbeidsmiljøloven § 12-9, folketrygdloven § 9-6 og den midlertidige forskriften § 4-3). Altså 20 dager per forelder, og etter den midlertidige forskriftens § 4-2 kan omsorgsdager og –penger overføres til en annen omsorgsperson.
Dersom forelderen er frilanser eller selvstendig næringsdrivende, og har omsorg overfor et barn med funksjonsnedsettelse over 12 år, har forelderen rett til omsorgspenger fra første dag. Det står i den nye midlertidige forskriftens § 4-5.
En kan også lese om endringene, på NRKs nettside.
Dersom foreldre har samme ansvar for barn over 18 år med funksjonsnedsettelse, som man hadde før barnet fylte 18 år, så har foreldrene rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-10. Man har ikke rett til omsorgspenger i denne situasjonen. Man har heller ikke rett til slik permisjon, dersom man er arbeidstaker i de femten samfunnskritiske funksjonene.