Jeg har lenge tenkt å ta turen til Vågå, se på forholdene og treffe Frøydis, Marie og Marit, de tre som står rakrygget mot kommunens forsøk på å tvangsflytte de tre beboerne i Moavegen bofellesskap. Jeg tok toget til Otta, hvor Frøydis tok imot meg. Etter en drøy halvtime var vi hjemme hos Marie i Vågåmo. Kremet jordskokksuppe og ferske rundstykker ventet, før det ble kaffe.
Kommunens oppgave er ikke å ta fra folk deres hjem
Gode og mette, samlet vi oss i en krok i stuen med litt for dårlig lys til å skape gode videoopptak. Samtalen gled raskt over til tvangsflyttingssaken. Frøydis Schjølberg er verge til to av beboerne i Moavegen. Hun ønsker å forhindre tvangsflyttingen kort og godt fordi beboerne har det godt og trives i Moavegen hvor de har bodd lenge, tilpasset seg og er blitt godt kjent med tjenesteyterne. Når mennesker med store kognitive funksjonsnedsetteler omsider har tilpasset seg et bosted, deres naboer og tjenesteyterne, så skal en være fornøyd med situasjonen og ikke eksperimentere med unødig flytting eller annet som kan ødelegge situasjonen som beboerne har tilpasset seg.
Frøydis Schjølberg (til venstre), Marit Moen (i midten) og Marie Kongsli Kleiven (til høyre).
Moavegen bofellesskap er i samsvar med slik Stortinget har sagt at bofellesskap skal være
Etter en natt på Vågå Hotell, frokost, en del kopper kaffe og besvarelse av e-posthenvendelser, ble jeg plukket opp av Frøydis, Marie og Marit. Vågåmo har et kompakt sentrum og vi kjørte noen hundre meter til Moavegen bofellesskap. Utvendig er bofellesskapet som en stort ordinært bolighus av den typen som en finner i byggefelt fra 1980 og 1990-tallet. Den som har lest Husbankens rundskriv fra 1990-tallet, vil se at Moavegen bofellesskap ligger godt innenfor retningslinjene fra den gang.
Moavegen bofellesskap
Bofellsskapet består av fem leiligheter og fellesstue. To av leilighetene står tomme. Med unntak badet i en av de ubrukte leilighetene, er leilighetene av god standard. To av leilighetene er tilpasset bebore med større bevegelseshemming og det er løfteskinner i taket.
Leiligheten i Moavegen bofellesskap er av nøktern, god standard og godt tilpasset beboerne med større bevegelseshemming.
Måltidene lages og innstas stort sett i beboernes egne leilighet, men i helgene er det felles middag. Beboerne er godt kjent med tjenesteyterne som gjennomgående har jobbet svært lenge i bofellesskapet. Beboerne er nesten like godt kjent med dem som besøker de andre beboerne. De er kjent med hverandres vaner, uvaner og særtrekk. Stemningen i Moavegen bofellesskap er rolig og avslappet.
Når jeg var på besøk, hadde disket vergene opp med kaffe, kaker, marsipan og sjokolade og skapte spesiell hygge i fellesstuen. Beboerne kom og deltok i kaffekosen.
Troen på stordriftsfordeler og effektiv drift
Når Vågå kommune vil tvangsflytte beboerne i Moavegen, så kommer det av at kommunen tror de kan spare penger og få mer effektiv drift av tjenestene hvis beboerne flyttes til Finntunet, kommunens nye omsorssenter. Alle som har lest Kittelsaa og Tøssebro vet at det ikke er stordriftsfordeler ut over en liten mulig besparelse med nattevakt. Derimot er det ulemper med mer uro og mange tjenesteytere. Men de ansvarlige i Vågå kommune har neppe lest rapporten fra Kittelsaa og Tøssebro.
Marit Moen (til venstre), Frøydis Schjølberg (i midten) og Marie Kongsli Kleiven (til høyre) fremfor Finntunet omsorgssenter.
Finntunet er et nytt bygg av god standard med 12 leiligheter. I dommen fra lagmannsretten, ble det trukket frem at Finntunet kun ligger 800 meter fra Moavegen bofellesskap. Det meste i Vågåmo ligger nært hverandre. Men for beboerne i Moavegen som ikke orienterer seg selv utendørs, så er 800 meter omtrent det samme som 800 kilometer. Dommeren i lagmannsretten hadde glemt at avstandene kun er korte for dem som ferdes.
Frøydis Schjølberg, verge til to av beboerne i Moavegen bofellesskap, viser og beskriver Finntunet omsorgssenter hvor Vågå kommune vil tvangsflytte beboerne i Moavegen
Mot slutten av dagen ble det kaffekos i Moavegen bofellesskap sammen med beboerene, før turen gikk med bil til Otta og og tog til Oslo.
Kaffekos i Moavegen bofellesskap
Jeg forsto lite av Vågå kommunes iver etter å tvangsflytte innbyggerne før jeg kom. Etter besøket fremsto Vågå kommunes iver enda mer absurd og umenneskelig. Vi får håpe at Høyesterett overprøver lagmansrettens dom. Beboerne i Moavegen har aldri fått velge hvor og med hvem de skal bo. De er blitt tildelt et alternativ av kommunen. Det kan ikke være slik at kommunens ønsker om å tvangsflytte mennesker med utviklingshemming for å realisere ikkeeksisterende effektivitetsgevinster skal veie tyngre enn det å kaste utviklingshemmede ut fra det som har vært deres hjem i 28 år.
Takk til Frøydis, Marie og Marit for et interessant og lærerikt besøk. I stedet for å gå til rettsak mot de tre beboerne i Moavegen ved deres verger, burde kommunen verdsatt deres innsats og respektert innbyggere med utviklingshemming. Frøydis, Marie og Marit fortjener honnør for sin innsats både overfor de tre beboerene i Moavegen og for sin kamp mot tvangsflytting av utviklingshemmede. Blir dommen fra lagmannsretten stående, så vil flere kommuner sette fart i tvangsflyttingen.
Jens Petter Gitlesen
Ønsker du å støtte beboerne i Moavegen bofellesskap i Vågå kommune med kostnadene til domsstolsbehandlingen, så kan du enten gi bidrag til:
Bakkontonummer 1506.09.27097
eller
Vipps # 524990 (Husk å trykk "kjøp og betal" før søker på nr.)