Karin Andersen og Monica Mæland

Tvangsflytting, kommunalministeren svarer

I kjølvannet av Vågåsaken, stilte stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland spørsmål om behovet for å styrke utviklingshemmedes rettsikkerhet i tvangsflyttingssaker. Kommunal- og moderniseringsministeren var ikke avvisende til tanken.

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) stilte kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) følgende spørsmål:

I lys av flere saker der kommunene beslutter tvangsflytting av utviklingshemmede fra sin bolig til kommunale bofelleskap, vurderer statsråden å styrke botryggheten og rettsikkerheten mot flytting for leietakere i kommunale boliger som bor på permanent basis?

I begrunnelsen trakk Karin Andersen både frem tvangsflyttingssaken fra Vågå og den utstrakte bruken av tidsbegrensede husleiekontrakter, slik som en erfarer blant annet i Oslo, Bærum, Eidsvoll, Askim og mange andre kommuner.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland viser forståelse for at det kan oppleves uforutsigbart dersom kommuner tilbyr tidsbegrensede leiekontrakter til personer som i realiteten har behov for permanent bolig.

Når det gjelder tvangsflyttingssaker av den typen som en står overfor i Vågå kommune, så sier kommunal- og moderniseringsministeren at leietakers behov for fortsatt å beholde leieretten, skal veies opp mot utleierens behov for annen bruk.

Om det er grunnlag for å styrke botryggheten og oppsigelsesvernet for leiere i kommunale boliger som bor på permanent basis, er eventuelt noe jeg vil vurdere i forbindelse med en senere revisjon av husleieloven. I en slik eventuell vurdering er det viktig å ta hensyn til at det er opp til den enkelte kommune å organisere sine helse- og omsorgstjenester innenfor gjeldende lovverk og økonomiske rammer, svarer kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Spørsmålet fra Karin Andersen og svaret fra Monica Mæland, finner du her.


Ønsker du å støtte beboerne i Moavegen bofellesskap i Vågå kommune med kostnadene til domsstolsbehandlingen, så kan du enten gi bidrag til:

Bakkontonummer 1506.09.27097
Vipps # 524990 (Husk å trykk "kjøp og betal" før søker på nr.)

Eller du kan gi bidrag via innsamlingsaksjonen på facebook.

Jens Petter Gitlesen

7 mai 2019

  • 2022-12-02 Excellent article! I want everyone to realize how valuable the information in your essay is. Regarding this subject, your viewpoints are really similar to mine. Because I am aware, I will visit your blog on a daily basis. It could be quite advantageous to me. fireboy and watergirl poppy12
  • 2022-09-14 Nice Blog. I would like to say you that keep sharing more. Me Time Tracksuit larry bring
  • 2022-08-16 I am also disabled and live dependent on a wheelchair, I think more laws should be passed for disabled people, most disabled people do not even go out of their homes, I usually prefer to stay at home and often play games, my favorite game is basketball legends , I try to spend time with such games, I think every disabled person deserves to get out of the house. Mary Regalado
  • 2019-05-10 Ser at forbundsleder har offentliggjort dommen nå i dag og at de tre utviklingshemmede hver seg er ilagt saksomkostninger på drøyt 145.000 kr. Siden NFU tidligere har uttalt at dette er en viktig prinsippsak for dem og at forbundslederen i en ny bloggartikkel i dag skriver at de kommer til å forfølge saken er det rett og rimelig at organisasjonen eller noen av deres bemidlede medlemmer med status som pårørende dekker saksomkostningene til de utviklingshemmede. Steinar Wangen
  • 2019-05-09 Nå har det alltid vært slik at leiligheter har vært koblet til tjenester så jeg ser ikke helt hva som er nytt her. Steinar Wangen
  • 2019-05-08 Kan hende det er verre enn som så, Lars Petter Endresen. Det var ikke snakk om tjenester, men leiligheter. Når en kobler leilighet med tjenester, da har vi institusjoner. Jeg vil inderlig ikke håpe det er noe slikt kommunal- og moderniseringsministeren viser til. Jens Petter Gitlesen
  • 2019-05-08 «…det er opp til den enkelte kommune å organisere sine helse- og omsorgstjenester innenfor gjeldende lovverk og økonomiske rammer…» I klartekst betyr vel dette at kommunene kan fortsette å forstå loven slik det passer best for dem og at hensynet til det lokale selvstyret veier tyngre enn hensynet til den enkelte borger med nedsatt funksjonsevne. Dette strider mot denne regjeringens grunnleggende filosofi der en vil unngå å sette systemet foran enkeltmennesket. Valgfrihet, fritt behandlingsvalg og «ingen beslutninger om meg uten meg» gjelder ikke for dem med nedsatt funksjonsevne ser det ut til, og det er et spørsmål om disse enda ikke kan betraktes som enkeltmennesker. Lars Petter Endresen

Tips noen om siden