Valgurne

Sperregrense og utjevningsmandater

Når et parti får ti prosent av stemmene, så får partiet omtrent 10 prosent av stortingsrepresentantene. Men et parti som får 2 prosent av stemmene, vil ofte ikke få noen stortingsrepresentanter. Forskjellen på hvordan store og små partier representeres på Stortinget, kommer av sperregrensen og utjevningsmandater.

Når det er stortingsvalg, så har vi egentlig 19 valg, ett i hvert valgdistrikt. Valgdistriktene er de gamle fylkeskommunene.

Innbyggere i Oslo kan velge mange representanter fordi det er et stort valgdistrikt. Fra Sogn og Fjordane, velges få representanter fordi valgdistriktet er lite. De representantene som en kan velge inn fra valgdistriktet kaller vi for distriktsmandater.

En slik ordning er urettferdig. Ved stortingsvalget i 2017 fikk Frp nesten 10 prosent av stemmene i Sogn og Fjordane, men partiet fikk ingen stortingsrepresentant fordi det er så få distriktsmandater i Sogn og Fjordane.

For å unngå at inndelingen av landet i valgdistrikt skal føre til at partier som får mange stemmer, får få stortingsrepresentanter og motsatt, så har en innført utjevningsmandater.

I hver valgkrets er det ett utjevningsmandat, mens resten er distrikstmandater. Utjevningsmandatene fordeles slik at partienes representasjon på Stortinget stemmer best mulig overens med antall stemmer partiene fikk i hele landet.

På Stortinget er det 169 stortingsrepresentanter. 150 av representantene er distriktsmandater, mens 19 er utjevningsmandater.

Skal et parti få utjevningsmandater, så må partiet få minst fire prosent av stemmene. Vi sier at sperregrensen er fire prosent.

Ett parti som får to prosent av stemmene, kan risikere å ikke få noen stortingsrepresentanter, mens et parti som får fire prosent av stemmene kan få åtte stortingsrepresentanter.

Vi har utjevningsmandater for å få sammenheng mellom antall stemmer og antall stortingsrepresentanter til hvert av partiene. Sperregrensen har vi for å unngå at det blir alt for mange små partier på Stortinget slik at det blir vanskelig å styre landet.

Utjevningsmandater går først og fremst til de mindre partiene. Disse får sjelden nok stemmer i valgdistriktene til å få distriktsmandater, men de kan få mange stemmer totalt.

Meningsmålingene viser at vi nå har fire partier som ligger rundt sperregrensen. Nemlig Rødt, MDG, Venstre og KrF. Kommer alle fire over sperregrensen, så vil de få nesten alle 19 utjevningsmandatene. Hvis ingen av de fire partiene kommer over sperregrensen, så vil de 19 utjevningsmandatene fordeles på de store partiene.

Om et parti kommer over eller under sperregrensen på fire prosent, kan ha veldig mye å si for valgresultatet.

Jens Petter Gitlesen

9 september 2021