Kjære bystyrepolitikere i Fredrikstad
I dag skal dere ta stilling til planene om Furutun som i følge planene skal bli Norges størst avlastningsanstalt for barn med funksjonsnedsettelser. Planen er i strid med barnekonvensjonen og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Jeg håper og tror at dere vil vise sivilisert anstendighet gjennom å stemme mot planen om institusjonalisering av barn med store funksjonsnedsettelser.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har i klare ordelag påpekt at planen er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Dessverre lytter ikke ordfører Jon-Ivar Nygård til likestillings- og diskrimineringsombudet, men angriper ombudet for å involvere seg i en demokratisk prosess og å bygge på faktafeil. Slike ordførere fremmer verken velferdsstaten, solidariteten eller likestillingen.
Menneskerettighetene har vi for å beskytte utsatte grupper for myndighetsovergrep. Nettopp derfor har likestillings- og diskrimineringsombudet i sitt mandat både et pådriver- og tilsynsansvar. Tjenestene overfor barn med store funksjonsnedsettelser er i Norge delegert til kommunene. Det er maktpåliggende at kommunene følger de grunnleggende rettighetene som Norge har forpliktet seg til å følge og som likestillings- og diskrimineringsombudet har som ansvar å kontrollere. Når de demokratiske prosessene er på vidvanke, så plikter likestillingsombudet å gi beskjed om det.
Foruten å anklage ombudet for å gripe inn i politiske prosesser, hevder ordfører Jon-Ivar Nygård at ombudet bygger på feil fakta. Påstanden er absurd. Representantene fra Fredrikstad Arbeiderparti gjør et stort nummer ut av at både ombudet og jeg viser til de ca. 180 barna som har avlastning i kommunen. Det er opplysninger fra kommunale sakspapirer. Verken ombudet eller jeg har hevdet at alle disse ca. 180 barna er tiltenkt Furutun. Videre hevder politikere fra Arbeiderpartiet at Furutun skal seksjoneres i mindre enheter. Hver enhet skal ha egen dør og det vil derfor ikke være en institusjon. Selv dengang en sendte utviklingshemmede til sentralinstitusjoner, var det mange bygg på institusjonsområdet, alle med minst en egen dør. I HVPU Rogaland og Agder ble sentralinstitusjonene nedbygd fra 1975. På Nærlandsheimen var det mange som med tiden bodde i «personalboligene», dvs. ordinære eneboliger, som lå i idylliske omgivelser ved jærstrendene, men institusjon var det og et samlet Storting krevde dem nedlagt.
Økonomi
Fredrikstad har, i likhet med mange andre kommuner, skral økonomi. Men når kommuner på robeklisten makter å opprettholde et akseptabelt avlastningstilbud, så bør også Fredrikstad makte det.
Ønsker en å drive avlastningen billigere, så bør en gå i motsatt retning av det ordfører Jon-Ivar Nygård anbefaler. Ut i fra økonomi, bør en prioritere:
- Familieavlastning er rimelig. De som tar slike oppdrag får betalt minimum av det som kan betales for ansatte i offentlig virksomhet. Det betales ikke for benyttelsen av familieavlasternes bolig. Furutun kostet 20 millioner i anskaffelse og planlegges opprustet for 100 millioner. Det er penger en kunne spart ved familieavlastning. I tillegg koster det langt mer med kommunale tjenesteytere enn med familieavlastere.
- Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) vil ofte kunne gi den nødvendige avlastningen. BPA er ingen avlastningstjeneste i seg selv, men den kan benyttes som en avlastning og i henhold til lovverket kan en konvertere fra avlastningstimer til timer til BPA.
- Små kommunale avlastningsboliger i ordinær bebyggelse i barnevennlige områder. Ordinære boliger har omtrent halve anskaffelseskostnaden av kommunale institusjoner. Små enheter fungerer langt bedre organisatorisk og faglig. I tillegg er sykefraværet langt lavere i små enn store enheter.
- Store avlastningsenheter som planen for Furuli.
Faglige argumenter taler for små avlastningsboliger
Det er feil når det argumenteres faglig for store enheter. Det er ikke tilfeldig at barnehjemmenes tid er forbi. De fleste tiltak innen barnevernet har 2 til 6 plasser og ligger i ordinær bebyggelse i ordinære boliger.
Nylig kartla Fellesorganisasjonen medlemmenes syn på store versus små enheter. Svaret viste at et overveldende flertall anbefalte små enheter.
Hører en med universitetsansatte som jobber på feltet, så vil en få tilsvarende svar: Smått er godt og stort er det verste.
Etikk, solidaritet og likestillingen
Mener en noe med å skape et samfunn for alle, så bør en passe på å få alle med i samfunnet. Da stuer en ikke vekk de barna som har størst utfordringer med å bli sett, hørt og å delta. En bør heller hjelpe dem frem. Selv de som ikke evner å tale, kan en hjelpe, kort og godt ved å la dem bli en naturlig del av samfunnet.
Mennesker et et flokkdyr. Vi tilpasser oss hverandre, vi lærer av hverandre. Ungdomskulturen læres verken av lærere eller vernepleiere, men den læres til ungdom av ungdom. Kommunepolitikere skal vokte seg for å frata barn med funksjonsnedsettelser muligheten av å inngå i samfunnet. Alternativet til å ha en naturligsyn på funksjonsnedsettelse, er fordommer.
Rykk tilbake til start
Ordfører Jon-Ivar Nygård skuffer. Arbeiderpartiet har tradisjonelt vært opptatt av solidaritet, sosial trygghet og likestilling. Det er svært positivt at Frp-politikeren Bjørnar Laabak har fremmet sosialdemokratiets grunnleggende verdier. Det er sørgelig at Fredrikstad Arbeiderparti gjør det motsatte.
Jens Petter Gitlesen