Tvangslovutvalget på tvers av menneskerettighetene
Tvangslovutvalgets mandat sa at utvalget skulle komme med forslag i samsvar med konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Til tross for dette ignorer utvalget konvensjonen med en syltynn argumentasjon.
I tvangslovutvalgets mandat, kan en lese:
"Utvalget skal også utrede forholdet til våre internasjonale forpliktelser, blant annet FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne og vurdere om det er behov for endringer i regelverket for å imøtekomme disse forpliktelsene."
Det er vanskelig å se at utvalget har tatt konvensjonen spesielt alvorlig. Konvensjonen er heller ikke lagt til grunn for lovutkastet. Innstillingens kapittel 7 er en gjennomgang av de menneskerettslige kravene rundt tvangslovgivningen og de aktuelle konvensjonene gjennomgås. Avsnitt 7.2.8 er en gjennomgang av de aktuelle kravene knyttet til menneskerettighetene for funksjonshemmede (CRPD). Avsnittet skiller seg klart ut fra presentasjonen av de andre konvensjonene ved ensidige argumenter for svekkelse av konvensjonskravene. Når utvalgets lovforslag er stikk i strid med CRPD og nettopp CRPD er den nyeste og mest aktuelle konvensjonen, eksplisitt uttrykt i utvalgets mandat, kan en slik øvelse være påkrevd.
CRPD er også gitt et hele avsnitt 7.3.1 som også er en sammenhengende og ensidig argumentasjon for å svekke og ignorere konvensjonsforpliktelsene. De konvensjonsforpliktelsene som utvalget mener er uklare, mener andre er klinkende klare, men slike synspunkter presenteres dessverre ikke.
Kapittel 13 gjennomgår flertallets verdisyn og lister opp en mengde gode verdier som ingen er uenige i. Der hvor det passer seg, så smykker en seg også med CRPD. Der det ikke passer seg, ignoreres eller nedsnakkes CRPD og det etableres alternative kilder. Ingen motforestillinger mot flertallets grunnlag eller fortolkninger bringes inn. Ett hovedargument for ignorere føringene fra CRPD, finner utvalget i en tysk dom som blant annet sier:
«the Committee does not give an answer to the question of what, according to its understanding of the text of the Convention, should happen to persons who cannot form a free will and are in a helpless situation.» (se side 302).
I stedet for å legge en tysk dom til grunn for forståelsen av menneskerettighetene, er det nok andre som ville ha gjort det motsatte, – å vurdere nasjonale dommer i lys av de overnasjonale forpliktelsene.
FN-konvensjonene er tilpasset alle land og de gir overordnede krav som gjelder alle land. Tiltakene for å imøtekomme konvensjonsforpliktelsene utarbeides på ulikt vis i enkelt statene.
Tvangslovutvalgets hovedoppgave burde vært å utrede hvordan en kunne etterlevd CRPD, hvor langt en kunne gått i det å etterleve konvensjonen og eventuelt beskrevet tilfeller eller situasjoner hvor det ikke lyktes å komme med løsninger som etterlever konvensjonen fullt ut. En slik strategi ville vært mer konstruktiv enn innstillingens forsøk på å ignorere og bortforklare konvensjonsbrudd.
Jens Petter Gitlesen
22 juni 2019