Årets trygdeoppgjør gir en årsvekst i pensjonen på 3,4 prosent. Dette innebærer at pensjonene ikke bare følger prisveksten, men også gir et reelt løft i kjøpekraften. Gjennomsnittlig pensjonsnivå for en alderspensjonist i folketrygden øker med rundt 10 000 kroner i året.
Oppgjøret er i tråd med prinsippet om at pensjonene skal reguleres i samsvar med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Det gir forutsigbarhet og rettferdighet, samtidig som det bidrar til økonomisk balanse i pensjonssystemet.
– Dette er ansvarlig, og gir samtidig trygghet for pensjonistene. De som har bygd landet skal ha økonomisk trygghet i hverdagen, sier Brenna.
Grunnbeløpet i folketrygden øker samtidig fra 124 028 kroner til 130 160 kroner. Dette er en økning på 4,94 prosent. Ytelser som reguleres med grunnbeløpet, herunder uføretrygd øker dermed med 4,94 prosent fra 1. mai.
Tallgrunnlaget har vært drøftet med Pensjonistforbundet, Senior Norge, Forsvarets seniorforbund, Landsforbundet for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, LO, YS, Unio og Akademikerne.
Økt minstenivåtillegg for enslige minstepensjonister
Som en del av statsbudsjettet for 2025 har Stortinget vedtatt at minste pensjonsnivå for enslige minstepensjonister i tillegg økes med 6 000 kroner i året fra 1. mai.
Økningen gjelder i hovedsak pensjonister med liten eller ingen opptjent tilleggspensjon. Det er de som er født før 1954 som vil få mest igjen for endringen, men også årskullene fra 1954 til 1962 vil merke en viss effekt – med gradvis mindre utslag jo yngre man er.
Nytt grunnbeløp og reguleringssatser blir formelt fastsatt ved kongelig resolusjon 23. mai 2025. Pensjon og trygdeutbetalingene økes med virkning fra utbetalingen i juni, inkludert en etterbetaling for mai måned.
Minste årlige ytelse for uføretrygd øker med 4,94 prosent og blir etter reguleringen:
- Ordinær sats: 303 143 kroner (2,329 G, lever sammen med ektefelle eller samboer), en økning på 14 282 kroner
- Ordinær sats for ung ufør: 352 603 kroner (2,709 G, lever sammen med ektefelle eller samboer), en økning på 16 611 kroner
- Høy sats: 329 175 kroner (2,529 G, enslig uføretrygdet), en økning på 15 508 kroner
- Høy sats for ung ufør: 385 143 kroner (2,959 G, enslig uføretrygdet), en økning på 18 144 kroner
Satsene for arbeidsavklaringspenger:
- Minstesats AAP (2,041 G, 25 år eller eldre) 265 657 kroner, en økning på 12 516 kroner
- Minstesats AAP (2/3 av 2,041 G, under 25 år) 177 104 kroner, en økning på 8 343 kroner
Satsene for minste pensjonsnivå:
- Lav sats 200 144 kroner (ektefellen har pensjon), en økning på 7 160 kroner
- Ordinær sats 231 645 kroner (ektefellen har uføretrygd eller inntekt over 2 G), en økning på 8 287 kroner
- Høy sats 243 759 kroner (ektefellen har inntekt under 2 G), en økning på 8 720 kroner
- Særskilt sats 279 933 kroner (enslig pensjonist), en økning på 15 799 kroner
- Særskilt sats 379 420 kroner (ektepar, forsørger ektefelle over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg), en økning på 13 573 kroner
Satsen for garantipensjon:
- Ordinær sats 224 248 kroner (ektefelle har uføretrygd, alderspensjon, avtalefestet pensjon i offentlig sektor eller årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet), en økning på 8 022 kroner
- Høy sats 242 418 kroner (enslig eller gift/samboende med en som ikke mottar ytelser nevnt under ordinær sats), en økning på 8 672 kroner
Fortsatt ingen reelle forhandlinger
I forhandlingene har Pensjonistforbundet, pensjonistene i Forbundet Styrke, SAKO-samarbeidet og SAFO lagt frem felles krav. Sammen representerer de 290 000 medlemmer. Et av kravene har vært reelle forhandlinger.
Vi erkjenner at stortingsflertallet i forbindelse med pensjonsforliket har lagt til grunn at reguleringen av løpende pensjon skal gjøres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Vårt primære mål er likevel at reguleringen av løpende pensjon og uføretrygd skal være gjenstand for reelle forhandlinger med en ramme om lag lik lønnsveksten.
Trygdeoppgjøret skiller seg ut ved at det gis likt prosentvist tillegg til alle pensjonister, og alle uføre, uavhengig av nivået på pensjonen eller trygden. Tidligere hadde minstepensjonister en noe mer gunstig regulering enn øvrige pensjonister, men fra 2022 ble det lik regulering, og det tas ingen hensyn til de svakestes økonomiske situasjon. I de øvrige inntektsoppgjørene for lønnsmottakere er det derimot utstrakt bruk av lavlønns- og kronetillegg, som sikrer en mer sosial utjevning.
Dersom inntektsutviklingen for pensjonister og uføretrygdede skal gis en solidarisk form er det avgjørende at Stortinget tar øvrige grep gjennom statsbudsjettet og revidert budsjett.
Les hele artikkelen om kravet fra Pensjonistforbundet, pensjonistene i Forbundet Styrke, SAKO-samarbeidet og SAFO her.