«Stortingsmelding 8: Menneskerettar for personar med utviklingshemming - Det handlar om å bli høyrt og sett» ble behandlet i stortinget tirsdag 18.04.
– Dette er en merkedag. Flere regjeringer og ikke minst Stortinget har jobbet godt med denne meldingen. Jeg vil takke komiteen for arbeidet som er gjort. Nå begynner den virkelige jobben: å gå fra prat til praksis, sa Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
SV ytret fra talerstolen at de også skulle ønske at stortingsmeldingen skulle ta større skritt for å sikre rettighetene til mennesker med utviklingshemming.
– Det er grunnen til at vi har lagt inn noen flere forslag, bl.a. knyttet til beslutningsstøttesystem og til ønsket om rentefrie lån, for faktisk å kunne sikre et universelt utformet samfunn, og også at Husbanken skal kunne få det viktige oppdraget det er å jobbe for systemer som kan sikre tidlig nok boligplanlegging for mennesker med utviklingshemming, som vi vet fremdeles skyves over i institusjonaliserte boliger, sa SV-leder Kirsti Bergstø.
Høyres Aleksander Stokkebø utfordret statsråden på varig oppfølging i VTA-ordningene.
Alle har noe å bidra med, bare vi som samfunn gir dem sjansen. Da må vi senke terskelen for at arbeidsgiver sier ja til å gi dem sjansen, og så må vi gjøre den enkelte ansatte trygg for å stå i jobb over tid, sa Stokkebø.
Høyre er blant forslagsstillerne bak vedtaket i Stortinget om at den tilrettelagte oppfølgingen for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv, VTA-O, må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.
– Regjeringen svarer på sin side med at oppfølgingen skal være i en innledende periode, f.eks. det første året, og at oppfølgingen så i hovedsak skjer i og overlates til virksomheten selv. Vi ber om en varig oppfølging, ikke om en kortvarig oppfølging. Vi ber om regelendringer, ikke om et prøveprosjekt, sa Stokkebø.
Statsråden svarte ut med at regjeringen følger opp anmodningsvedtaket stortinget har fattet.
– Det er også derfor det er satt av 10 mill. kr til oppstarten av dette forsøket med tettere oppfølging av brukerne i VTA. Erfaringene fra et forsøk vil være viktig for å få etablert en god ordning, og det er ikke tilrådelig eller egentlig god praksis noe sted å rulle ut en ny ordning uten å ha et godt grunnlag for hvordan den bør innrettes, svarte Trettebergstuen på Stokkebø sine replikker.
Hun betrygget videre med at arbeidet er godt i gang.
Det er allerede inngått forpliktende avtaler med alle bedrifter som har tilsatt deltakere i VTA i ordinær virksomhet, og en ny ordning med andre vilkår kan derfor også bare omfatte nye deltakere, hvis ikke må det inngås en ny og frivillig avtale med bedriften og deltakeren. Men innholdet i forslaget som vi behandler her i dag, er helt i tråd med det regjeringen allerede planlegger, sa Trettebergstuen.
Nå som stortingsmeldingen er behandlet, er neste store milepæl er å få inkorporert CRPD i Menneskerettighetsloven, noe som ble løftet frem av flere politikere på talerstolen i dag. SV, Rødt, og Venstre sa alle at de ville inkorporere i menneskerettighetsloven. Selv representanten fra Senterpartiet, Eivind Drivenes, sa han personlig var for, selv om partiet ikke har konkludert ferdig. Statsråden er heller ikke ferdig konkludert.
– Regjeringen har vedtatt at vi skal inkorporere CRPD i norsk lov, og en juridisk ekspertgruppe utreder nå hvordan dette skal gjøres – ikke om, men hvordan. De skal særskilt vurdere inkorporering i menneskerettsloven. Denne utredningen skal være klar i løpet av året og utformes på en sånn måte at den kan sendes rett på høring. Vi merker oss komiteens tilrådinger, og regjeringen kommer selvsagt til å følge opp disse, sa statsråd Trettebergstuen fra stortingets talerstol.
NFU kommer til å jobbe videre for å få CRPD inkorporert i menneskerettighetsloven.