– Det er en alvorlig situasjonsbeskrivelse som vi dessverre er veldig godt kjent med. Nettopp derfor sa vi også i vårt høringssvar gjennom SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) at vi ikke trengte en likeverds- og mangfoldutredning, men en utredning om hvilke tiltak og virkemidler som må prioriteres i tillegg, sier Tvedt.
Likestillings- og mangfoldsutvalget har lagt frem 159 anbefalinger til tiltak som skal dekke alle samfunnsområder og alle faser av livet. NFU er fornøyd med at mange av våre innspill er tatt med, men mener fortsatt NOU har noen svakheter.
– Det er veldig bra at utvalget i likhet med oss mener CRPD må inn i menneskerettighetsloven, at alle skoler skal være universelt utformet innen 2030, at man skal slutte å bryte menneskerettighetene og la folk velge selv hvor de vil bo og at kommuner må slutte å bygge alt for mange samlokaliserte boliger, men vi skulle ønske at utvalget også gikk inn for å få en slutt på segregeringen som skjer i norsk skole i dag, sier Forbundsleder Tom Tvedt.
Spesialskoler
Spesialskolene for mennesker med funksjonsnedsettelse ble stort sett avviklet i løpet av 80 og nittitallet, men det innebærer ikke at funksjonshemmede er fullt ut inkludert i ordinært klassefellesskap eller ordinær undervisning. Elever med funksjonsnedsettelser undervises i egne grupper, egne rom, egne bygg og egne skoler. Særlig elever med utviklingshemming nedvurderes i forhold til eget faglig potensiale og jo lengre opp i klassetrinn, jo mer vaffelsteking og opplæring i «dagliglivets gjøremål».
I Likestillings- og mangfoldsutvalgets arbeid med temaet har det kommet innspill fra ulike organisasjoner angående diskusjonen om opplæring i nærskole versus spesialskole. Utvalget har fått innspill som peker på at spesialskoler må avvikles, at de er nødvendige for elever med behov for skjermet skolegang, men også at spesialskoler øker stigma og annerledeshet i skolen. Et argument mot videreføring av spesialskolene har vært at det er viktig med en mangfoldig skole hvor det er plass til alle, mens et argument for spesialskolene er at disse skaper trygge rammer for elevene som trenger det, og sosiale fellesskap i tilrettelagt opplæring.
Flere skal få fullføre utdanningen
NFU har ved flere anledninger løftet frem viktigheten av at alle skal få mulighet til å få oppnå læringsmål, bli vurdert og få karakter i fagene.
– Det er et stort problem at vi utdanner en hel rekke med mennesker til å bli ingenting, fordi det de får karakter i er vaffel og tur. Elevene vurderes ikke ut fra individuelle forutsetninger, men stigmatiseres i bolk med konklusjon at faglig opplæring ikke er aktuelt, sier Tom Tvedt.
Ekskluderingen er verst i videregående skole hvor 70 % av elever med funksjonsnedsettelser ekskluderes fra ordinær undervisning og ordinært klassemiljø. Målsetningen om inkludering i skolen i pakt med CRPD artikkel 24, oppfylles med andre ord ikke i norsk skole.
Nå prøver LIM-utvalget å ta grep i utredningen.
«Alle elever skal gis mulighet til å oppnå læringsmålene/kompetansemålene for sine respektive trinn med mulighet for å få karakterer eller annen dokumentasjon på oppnådd kompetanse. Slik dokumentasjon gir frihet til selv å velge videre utdanning og etter hvert yrkesvei.»
Arbeid
Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelse fra 2022, er 37,5 prosent av funksjonshindrede i arbeid. Vi vet at blant mennesker med utviklingshemning er tallet enda lavere.
– Vi vet det er et stort behov for flere arbeidsplasser for våre folk, derfor er jeg glad utvalget går såpass konkret til verks i sine råd, hvor de i stor grad er enige med de innspille vi tidligere har gitt, blant annet i arbeid med statsbudsjett og i behandlingen av Stortingsmelding 8 tidligere i år. 1000 VTA-plasser årlig er en god start, og en opptrapping av Helt Med-modellen vil gi flere meningsfylt arbeid, sier Tvedt.
Mange funksjonshindrede vurderes ikke som aktuelle for arbeidslivet av NAV, og uføretrygdes uten noen form for arbeidsavklaring. Flesteparten av unge voksne med utviklingshemming får vedtak om uføretrygd allerede i en alder av 18-19 år. Dette skjer utelukkende på bakgrunn av deres diagnose og uten at deres arbeidsevne blir vurdert. Ifølge Folketrygdloven §12-5, den såkalte «Kurantparagrafen», er NAV fritatt fra kravet om å gjennomføre en slik arbeidsevnevurdering for personer med diagnosen utviklingshemming, og de får automatisk innvilget uføretrygd. Tidligere lød paragrafen at kurantvedtak kunne innvilges til personer med «alvorlig utviklingshemming».
Ordet «alvorlig» ble fjernet fra vedlegget til Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til folketrygdloven kapittel 12, og resultatet var at praktisk talt alle med f.eks. Downs syndrom fikk vedtak om uføretrygd uten å gjennomgå en arbeidsevnevurdering.
Dette går utvalget nå inn for å endre. I forslag til tiltak fra utvalget heter det: «Kurantvedtaksordningen skal ikke kunne knyttes til særskilte diagnoser. Alle utviklingshemmede, med unntak av personer som åpenbart ikke har en arbeidsevne, har krav på, og må få, en egnet individuell arbeidsevnevurdering.»
BPA-ordningen
Fokus på mikroøkonomiske vurderingsperspektiver, redselen for å utfordre det kommunale selvstyret med for sterke rettigheter, samt bekymringen for å miste tjenesteyternes kontroll over tjenestemottakerne og innholdet i omsorgstjenestene, bidrar til at Brukerstyrt personlig assistanse i stadig større grad omdannes fra et likestillingsverktøy til en kommunal assistanseordning uten fleksibilitet og selvbestemmelse.
Flere, deriblant NFU og SAFO har derfor tatt til ordet for at BPA må bli en statlig ordning, og et reelt likestillingsverktøy. Også her har Likestillings- og mangfoldsutvalget konkludert med det samme.
De skriver i sine tiltak; Det blir utviklet en forbedret, utvidet og helhetlig assistansetjeneste med BPA som utgangspunkt. Ansvar for tjenesten må overføres fra kommunene til staten for å sikre at tjenesten blir et reelt likestillingsverktøy av samme kvalitet over hele landet. Denne tjenesten må kunne anvendes på alle arenaer, i alle livsfaser.
Det gleder forbundsleder Tvedt.
– Vi vet det er enorme forskjeller på BPA-tilbudet som blir gitt i norske kommuner, og at alt for mange ikke benytter det som det likestillingsverktøyet det er ment til å være. Vi har mistet tålmodigheten og troen på at det kommunale selvstyret klarer å fikse dette selv. Dette er for viktig til å overlate til tilfeldighetene, så her må staten ta ansvar, sier han.
Hva skjer videre?
NOU-en er nå levert til Kultur- og likestillingsdepartementet og statsråd Anette Trettebergstuen. Departementet vil da gå igjennom utredningen og tiltakene som er foreslått, og fremme sak(er) til stortinget basert på innspillene som er kommet, så lenge de er enige i konklusjonene.
Du kan lese hele utredningen her: https://www.regjeringen.no/contentassets/06e733d054c343af921f6469cb5324c4/no/pdfs/nou202320230013000dddpdfs.pdf
Du kan lese utredningen i lett-lest format her: https://www.regjeringen.no/contentassets/06e733d054c343af921f6469cb5324c4/no/sved/lettlest_versjon.pdf
Du kan lese SAFOs innspill til NOU-en her:
https://www.regjeringen.no/contentassets/06e733d054c343af921f6469cb5324c4/no/sved/15.pdf