Et øyeblikk ble det helt stille. Alle i rommet forsto at dette ikke bare handlet om Arendal. Det handlet om Trondheim, Oslo, Bergen og Kristiansand - og om de mange andre kommunene som i dag står i en alvorlig tillitskrise.
Vi i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har lenge sett hvordan stadig flere kommuner - presset av økonomi, organisering og bemanning - ikke lenger klarer å levere lovpålagte tjenester. Mennesker med utviklingshemming faller mellom stoler, og pårørende slites ut.
Dette er ikke bare uverdig. Det er farlig.
Når kommunene svikter og staten ser bort
De siste årene har det kommet flere offentlige beklagelser fra storbykommuner etter alvorlige tjenestesvikt.
I Trondheim, hvor jeg selv leder NFUs lokallag, har kommunen ved flere anledninger måttet innrømme brudd på vedtak, mangelfull tjenesteyting, og uforsvarlig bruk av vikarer i hjem med omfattende hjelpebehov. Klagesakene har økt, og varslerne blir flere.
I Oslo har Statsforvalteren dokumentert systematiske lovbrudd. I Kristiansand måtte politisk ledelse beklage at barn med store hjelpebehov ikke fikk nødvendig helsehjelp eller opplæring. Dette er ikke enkeltstående tilfeller, men symptomer på et system i forvitring.
En forståelig reaksjon, men en farlig løsning
I denne virkeligheten er det ikke rart at noen nå etterlyser institusjoner. Elin Ørjasæter gjør nettopp det i sin kommentar i Nettavisen, og skriver:
«Bare spør broren min! Nå kan han selvfølgelig ikke svare, fordi han nettopp er utviklingshemmet og autist. Men han har det utmerket!»
Vi skal ha respekt for personlige erfaringer. Samtidig må vi se det store bildet. At én person hadde det trygt i en institusjon betyr ikke at det er en løsning som bør gjelde for alle. Tvert imot vet vi - gjennom forskning, praksis og internasjonale anbefalinger - at institusjonslignende løsninger gir redusert selvbestemmelse, dårligere livskvalitet og høyere risiko for isolasjon og overgrep.
Danmark som advarsel
Danmark har allerede forsøkt å effektivisere seg bort fra brukerrettigheter. Resultatet ble synlig i TV2 Danmarks dokumentarserie Operation X - Nødråb i natten, hvor beboere i moderne boenheter ble utsatt for ulovlig maktbruk, isolasjon og neglisjering.
Dette skjedde i nye bygg, men med gammelt tankegods: sentralisering, kontroll og lav brukermedvirkning. Det hele endte i skandale, nasjonal debatt og politisk gransking. Norge bør merke seg dette.
Det handler ikke om murstein, men om makt
FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) understreker at institusjon ikke handler om vegger i byggene, men om kontroll av hverdager. Når mennesker ikke har innflytelse over egen hverdag, ikke kan velge hvem som kommer inn døra, eller hvem de bor med - da lever de institusjonalisert. Uansett hva det kalles.
Dette er også slått fast i NOU 2016:17 På lik linje, som advarer mot at institusjonslignende boformer svekker selvbestemmelse og sosial deltakelse.
Trondheim som eksempel
I Trondheim ser vi konsekvensene når tjenestene svikter: Beboere får 40-50 ulike ansatte i løpet av få måneder. Vedtak gjennomføres ikke. Pårørende står i konstant beredskap. Fritid, relasjoner og trygghet går tapt.
Når Ørjasæter kaller dagens modell for et «tap-tap», er det dette hun peker på. Men det er ikke fordi boligmodellen er feil - det er fordi rettighetene og kvaliteten ikke følges opp.
Veien frem - ikke tilbake
Det er fullt mulig å bygge en bedre løsning. Men det krever:
At staten tar ansvar for de mest ressurskrevende tjenestene, slik KS selv har foreslått
At retten til selvbestemmelse styrkes, ikke svekkes
At pårørende får faktisk støtte, ikke bare moralske krav
At tjenestene organiseres med høy faglighet og stabilitet
Det er ikke reformenes intensjon som har sviktet. Det er gjennomføringen.
En felles plikt
Under Arendalsuka sa en i panelet:
«Vi kan ikke fortsette å bruke pårørende som et bemanningsbyrå i kommunene.»
Like sant er det at vi ikke kan frata personer med utviklingshemming retten til et selvstendig liv i fellesskap med andre.
Vi må klare begge deler. Og vi kan klare det - hvis vi løfter blikket og tar ansvar der ansvaret hører hjemme.
Institusjoner er ikke løsningen. Rettferdighet er.
Referanser
CRPD-komiteen (2019). Concluding observations on the initial report of Norway. FN.
NOU 2016:17. På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
TV2 Danmark (2023). Operation X - Nødråb i natten [Dokumentarserie].
Statsforvalteren i Oslo og Viken (2023). Tilsynsrapporter om helse- og omsorgstjenester for utviklingshemmede.
Trondheim kommune (2023-2024). Pressemeldinger og beklagelser knyttet til tjenestesvikt for utviklingshemmede.
KS (2020). Et bærekraftig tjenestetilbud - forslag om statlig ansvar for særlig ressurskrevende tjenester.