Regjeringsplattform og budsjett
Uklarheter tildekker uenigheter og de fire partiene kan alle vektlegge og fortolke regjeringsplattformen til sin fordel. Slik sett er en omfattende og uklar regjeringserklæring gunstig. Hvilke av partiene som trekker de lengste stråene, og hva som prioriteres, er det foreløpig ingen som vet. Avklaring får vi med statsbudsjettet høsten 2019 og høsten 2020.
I forhandlingene om regjeringsplattform, har det trolig vært krevende drøftelser for å komme frem til en enighet på noen få og viktige områder hvor partiene har motstridende interesser. Fremskrittspartiets fokus på veiutbygging og lave bilkostnader står utvilsomt i motstrid til Venstres miljøprofil. Abortstandpunktene til KrF deles ikke av de andre regjeringspartiene. Høyre og Fremskrittspartiet ivrer nok mer for skattelette enn Venstre og KrF. På de andre områdene, synes regjeringsplattformen å ha vært et middel for å kjøpe tid. Regjeringsplattformen inneholder omtrent 30 prosent flere målsetningen enn forrige regjeringsplattform. Mange målsetninger er vanskelig forenelige. Kostnadskrevende tiltak kan være vanskelige å gjennomføre samtidig med skattelette og økte skattefradrag.
I politikk er det vanlig å ordne manglende samsvar mellom målsetninger med svake utsagn, slik at det meste kan fortolkes som oppfyllelse av regjeringsplattformens målsetninger. Fra regjeringsplattformen finner en at veldig mye skal styrkes, vurderes eller andre begreper som er velegnet hvis en ønsker å gjøre det vanskelig å registrere måloppnåelsen. "Styrke" finner en 221 steder i dokumentet, "vurdere" finner en 119 steder, "videreføre" kommer 80 steder, "fortsette" er brukt 66 steder, "utrede" brukes 39 ganger, mens ulike "strategier" nevnes 49 steder (ofte er strategi en plan som det ikke er forankret i budsjettvedtak). Regjeringseplattformens omfang fører til at alle fire partiene kan finne sitt, samtidig med at språkbruken åpner for at det meste er uavklart.
Avklaringene må nødvendigvis komme og de fleste vil komme i forbindelse med budsjettprosessene. De som har den sterkeste kontrollen på de prosessene er finansministeren og statsministeren, men vi kan forvente heftige drakamper mellom partiene. Det er nemlig ikke så enkelt å forene redusert eiendomsskatt, redusert skatt på arbeidende kapital, utvidet aksjespareordning, skattefradrag for bompenger og andre svekkelser av statens inntekter med satsing på veibygging, øke barnetrygden, bostøtte til barnefamilier, likeverdsreform, fremme privatpersoners investeringer i oppstartsvirksomhet, herunder økt skattefradrag, pensjon fra første krone og mange andre av regjeringsplattformens velkomne målsetninger som vil kreve finansiering.
Med en flertallsregjering flyttes makten fra stortinget til regjeringen, embetverkets makt økes, påvirkningsmulighetene reduseres, regjeringspartiene disiplineres og opposisjonen marginaliseres.
Kristelig Folkeparti synes å ha fått en slags vetorett når det gjelder eventuelle nye reguleringer på bioteknologifeltet. Når det gjelder de andre sakene, så er det vanskelig å lese ut i fra regjeringsplattformen hvordan og hva som vil prioriteres. Avklaring får vi med statsbudsjettet høsten 2019 og høsten 2020.
Jens Petter Gitlesen
20 januar 2019