Laget rundt barnet
Laget rundt barnet er en bok av det sjeldne slaget. Boken er skrevet at Herlaug Hjelmbrekke som er utdannet både som vernepleier og pedagog. Gjennom en lang yrkeskarriére som spesialrådgiver i Statped, har Herlaug Hjelmbrekke jobbet med å etablere gode og inkluderende opplæringstilbud til de barn og unge som er avhengig av omfattende tilrettelegging og bistand fra ulike profesjoner.
Flere forhold gjør boken spesiell. Det finnes lite litteratur knyttet til barnehage og skole som omhandler barn og elever med svært omfattende funksjonsnedsettelser, alvorlig sykdom og tilstander som gradvis forverrer seg. Elevgruppen som det fokuseres på, krever såpass mye tilrettelegging og oppfølging at koordineringen av ulike instanser kan bli en stor utfordring i seg selv. Boken er spesiell i den forstand at den har et sterkt fokus på barnets og elevens opplæring i deltakelse i en inkluderende barnehage og skole. Helheten dominerer over enkeltferdigheter som opplæring ofte reduseres til.
Laget rundt barnet er en fagbok som bør være aktuell for studenter og yrkesutøvere innenfor området. Men det kreves ikke fagbakgrunn for å lese boken.
Teori er å forstå
Kapittel 1 har tittelen «Teoretisk bakgrunn», men innholdet er fritt for krevende teoretiske utledninger og andre akademiske øvelser. Herlaug Hjelmbrekke har noen grunnleggende betraktninger om hvordan en bør betrakte opplæring av barn med svært store behov for bistand og tilrettelegging. I kapittel 1 viser hun oss hvilke kunnskapsknagger hun jobber ut i fra. Hun viser hvordan hennes egen forståelse kan knyttes til veletablert litteratur på feltet. De grunnleggende pedagogiske betraktningene er slike som gjelde alle barn og elever, både dem med og dem uten funksjonsnedsettelser. Det er ikke læreren som lærer barnet. Barnet lærer av av alt rundt seg og alt som barnet har med å gjøre. Pedagogen legger tilrette, støtter opp, organiserer og finner ut hvordan en bet mulig kan legge til rette for god læring.
Kapittel 2 er en fem siders beskrivelse av datagrunnlaget, informanter og lignende. Slik informasjon er nok mest relevant for forskere eller fagfolk som vil vurdere boken. For pårørende som ønsker å få informasjon med tanke på egne barn, vil det å bla forbi kapittel 2 ikke medføre et nevneverdig tap.
Tre elever
Kjernen i boken er kapitlene 3 til 5. I kapittel 3 møter en Hans-Kristian som skal begynne på skolen og en rektor som ikke vet hva som bør eller kan gjøres for at Hans-Kristian skal trives og få en god skolegang innenfor lovens rammer. Tittelen på boken kan en forstå når en ser på de involverte i skolegangen til Hans-Kristian. Det var rektor, mor til Hans-Kristian, kontaktlærer, vernepleier, barne- og ungdomsarbeider, PP-rådgiver, kommunal fysioterapeut, spesialpedagog, helsesjukepleier og Statped. Kapittelet beskriver hva som ble gjort for å skape en god skolegang. Tiltakene begrunnes og en kan finne igjen betraktningene som ble omtalt i kapittel 1.
Kapittel 4 handler om Henning fra tidlig i barnehagen. Kapittel 5 om barnehage og skole for Lillian. Kapitlene er ulike i den forstand at de tre barna var forskjellige, både med hensyn til utvikling, interesser, funksjonsnedsettelser, sykdom og andre konkrete forhold. Kapitlene er like i den forstand at både Hans-Kristian, Henning og Lillian var avhengig av mange personer og bredt sammensatt kompetanse for å få et godt opplæringstilbud. Kapitlene 3 til 5 er også like på den måten at den grunnleggende forståelsen som presenteres i kapittel 1, tilpasses og anvendes hver av elevene i den situasjonen som elevene er i.
Korte liv har også verdi
Hans-Kristian døde mens han gikk i grunnskolen. Både Henning og Lillian hadde diagnoser som medførte at de fikk større funksjonsnedsettelser med tiden. En god og motiverende skole er viktig for elever med høy forventet levealder. Da er det vel så viktig å sikre at de som kanskje ikke overlever skolegangen også får ta del i nyttige og positive opplevelsene.
Jens Petter Gitlesen
21 september 2020