Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen

Mange ord og lite handling

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) spurte eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) om hva regjeringen hadde gjort for å rette opp de kritikkverdige forholdene som ble avdekket i nasjonalt tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemming i 2016. Fra svaret til eldre- og folkehelseministeren kan en konkludere med at regjeringen har gjort fint lite.

I 2016 kom helsetilsynet med rapporten "Det gjelder livet" som oppsummerte de bedrøvelige funnene fra nasjonalt tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemming.

I rapporten stiller Helsetilsynet de fundamentale spørsmålene:

«De alvorlige forholdene som dette tilsynet har avdekket gir grunn til å stille spørsmål om dagens rammer og ressurser for kommunenes tjenestetilbud er tilstrekkelige til å sikre gode og trygge tjenester til alle brukerne. Har kommunene nødvendige forutsetninger for å etablere og drifte forsvarlige tilbud – også til brukere med store og komplekse tjenestebehov? Gir staten tydelige nok krav, føringer og faglig støtte til kommunenes oppgaveløsning? Prioriterer spesialisthelsetjenesten bistanden til kommunene høyt nok?»

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap), stilte eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) spørsmålet:

«Har regjeringen besvart spørsmålene som Helsetilsynet stilte i oppsummeringsrapporten «Det gjelder livet», og hvilke tiltak er iverksatt for å sikre et godt tjenestetilbud også til dem som er mest avhengig av bistand?»

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap)

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) (Foto: Arbeiderpartiet)

Svaret fra eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen er langt, men det besvarer ikke spørsmålet til stortingsrepresentant Tore Hagebakken. Svaret inneholder forhold som angår tjenestene til mennesker med utviklingshemming. Ut i fra statsrådens svar, kan en konkludere med at regjeringen ikke har besvart spørsmålene fra Helsetilsynet og heller ikke iverksatt tiltak for å rette opp situasjonen.

Her følger en grundigere gjennomgang av eldre- og folkehelseministerens svar med våre kommentarer:

«Det er bekymringsfullt at tilsynet i 2016 viste så mange svikt i tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming. Dette tar regjeringen på største alvor. Vårt mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, uavhengig av alder, diagnose, bosted mv.»

Både NFU og de fleste andre deler regjeringens bekymring og regjeringens målsetninger. Målsetningene og også lovfestet, uten at tilsynsresultatene tyder på at det har så mye å si.

«Vi har fulgt opp denne rapporten gjennom ulike tiltak. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et veiledningsmateriell som tydelig formulerer hva som er forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming, og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt og der brukerne medvirker i utvikling og gjennomføring av eget tilbud.»

Veiledningsmateriell er ikke flaskehalsen. Når det er snakk om alvorlige lovbrudd, så gir lovteksten tilstrekkelig veiledning.

«Regjeringen har også lagt fram en strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030. Strategien skal bidra til en bedre samordnet og helhetlig innsats for å nå regjeringens mål om likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. I strategien påpeker vi at tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven så langt som mulig skal utformes og gjennomføres i samarbeid med den det gjelder. Funksjonsnedsettelsen kan for noen, avhengig av graden og situasjonen, gjøre det vanskelig å foreta valg eller fullt ut overskue konsekvensene av ulike handlingsalternativer. Det må derfor legges til rette for at tjenestemottakerne så langt som mulig kan foreta valg ut fra egne forutsetninger og behov.»

Strategien for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse gir ikke sterkere føringer på tjenestetilbudet enn de føringene som allerede eksisterer i lovverket og som har vært i lovverket siden 1991. Spørsmålene som Helsetilsynet stilte, finner en ikke svar på i regjeringens strategi.

«Jeg vil også påpeke at regjeringen har tilført kommunene økte ressurser de siste årene. Dette har blant annet bidratt til nær 5000 nye årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2017. I tillegg har vi økt bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenesten med nærmere 170 mill. kroner.»

Bevilgningene til kommunene har økt de senere årene. Om økningen står i forhold til økningen i behovene, prisstigningene og oppgavene, kan diskuteres. Det er riktig at det kom rundt 5000 nye årsverk i kommunal helse- og omsorgstjeneste i 2017, men det kom også 4500 nye mottakere av helse- og omsorgstjenester i 2017. Eldre- og folkehelseministeren har ikke grunnlag for å hevde at det er blitt flere som yter tjenester til mennesker med utviklingshemming. Tallene som det vises til gjelder den kommunale helse- og omsorgstjenesten som helhet, de er ikke fordelt på målgrupper. Tallene står heller ikke i forhold til behovet.

«Gjennom investeringstilskuddet til sykehjem og heldøgns omsorgsboliger, har regjeringen har lagt til rette for bygging og renovering/ utskifting av 13 100 heldøgns omsorgsplasser siden 2014, i tillegg er det lagt til rette for ytterligere 1500 plasser i 2019. Investerings-tilskuddet kan benyttes til alle brukergrupper, også personer med utviklingshemming.»

Kan hende en vesentlig grunn til de urovekkende tilstandene i tjenestene til mennesker med utviklingshemming nettopp ligger i investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjem? Med denne ordningen subsidierer regjeringen reinstitusjonaliseringen av mennesker med utviklingshemming. Husbanken mangeler myndighet til å nekte tilskudd til prosjekter som er i strid med nasjonale føringer, internasjonale forpliktelser og Husbankens eget regelverk. Store bofellesskap medfører mer uro, flere tjenesteytere, mer kollektive og mindre individuelt tilpassede tjenester. Informasjonsformidling blir et tiltakenede problem med bofellesskapets størrelse. Store bofellesskap gjør det lettere å skjule at beboerne ikke får de tjenestene som de har krav på.

«Det er videre etablert en egen tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester i kommunene. Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltmottakere kan søke om delvis refusjon av direkte lønnsutgifter knyttet til disse tjenestene. Formålet med ordningen er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende tjenester.»

Ordningen med tilskudd til ressurskrevende tjenester har vedvart lenge. Den er verken en forklaring av den elendige tilstanden i tjenestene eller et svar på Helsedirektoratets spørsmål. Den eneste endringen som har vært etter 2016, er at innslagspunktet for ordningen er hevet. Har de siste års endringer i ordningen hatt effekt med hensyn til kvaliteten i tjenestene, så er endringen negativ.

«Det er også etablert tilskuddsordninger for å styrke kompetansen om personer med utviklingshemming for personell i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle Mitt livs ABC, et tiltak som skal styrke kompetansen hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Første del av denne ABCen er ferdigstilt og tatt i bruk. Det er også gitt midler til tiltak som omhandler velferdsteknologi, arbeidsplasser for personer med utviklingshemming og innføring av brukerråd.»

Veiledningsmateriell er ingen flaskehals. Arbeidsplasser og brukerråd kan er positivt, men det påvirker ikke kvaliteten i omsorgstjenestene.

«Regjeringen oppnevnte 17. juni 2016 et lovutvalg som skal foreta en samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren, Tvangslovutvalget. Utvalget skal foreslå nødvendige lovendringer for å møte behovene i dagens og framtidens helse- og omsorgstjenester. Det nye regelverket skal støtte opp under regjeringens mål om å skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste. Utvalget skal vurdere om det er behov for endringer for å tilpasse reguleringen til ulike pasient- og brukergruppers behov. Utvalget skal avgi innstilling innen 15. juni 2019.»

Regjeringen skal ha ros for å ha nedsatt tvangslovutvatlget, men eventuelle endringer i tvangslovgivningen vil ikke påvirke lovbruddene som ble påvist i nasjonale tilsynet i 2016. Spørsmålene fra Helsetilsynet dreide seg heller ikke om endringer i tvangslovgivningen.

«Jeg vil videre nevne at jeg har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede autismefeltet og beslektede diagnoser som Tourettes syndrom. Utvalget skal foreslå hvordan man kan forbedre tjenestene til disse brukergruppene gjennom hele livsløpet. Utredningens rapport skal leveres innen 31. desember 2019.»

Det er positivt med utredninger, men utvalgets mandat vil ikke gi svar på spørsmålene fra Helsetilsynet.

«Av regjeringsplattformen fra Granavolden framgår at regjeringen vil iverksette et arbeid med en stortingsmelding om hvordan utviklingshemmede kan få oppfylt sine menneskerettigheter, og her vurdere Kaldheimutvalgets (NOU 2016:17 På lik linje) anbefalinger og ulike tiltak som kan forbedre levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming. Arbeidet er igangsatt og regjeringsforankret.»

En kommende stortingsmelding kan gi et håp om tiltak som kan forbedre forholdene som ble avdekket i 2016, men håp er noe annet enn tiltak.

«Spesialisthelsetjenesten har et lovpålagt veiledningsansvar overfor kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret kan ivaretas gjennom for eksempel telefonsamtaler, møter, kurs og andre undervisningstilbud. Mange kommunale tjenester etterspør ambulante tilbud, hvor spesialisthelsetjenesten reiser ut for å behandle, følge opp og veilede både brukerne og det kommunale hjelpeapparatet. Helseforetakenes habiliteringsavdelinger for barn, ungdom og voksne har mennesker med psykisk utviklingshemning og autisme som en stor brukergruppe. Habiliteringstjenestene bruker mye av sin tid på samarbeid og veiledning av pårørende og av ansatte i kommunale boliger, arbeidsplasser og i andre tiltak for mennesker med psykisk utviklingshemning.»

Spesialisthelsetjenesten og habiliteringstjenesten har vi hatt både før og etter det nasjonale tilsynet i 2016 og kan derfor verken benyttes som årsak eller virkning til forholdene som ble avdekket i det nasjonale tilsynet. Verken spesialisthelsetjenesten eller habiliteringstjenesten er tiltak for å rette opp forholdene som ble avdekket i tilsynet. Ikke kjenner jeg til endringer i spesialisthelsetjenesten eller habiliteringstjenesten som skal bidra til å rette opp lovbruddene.

«Ambulant virksomhet er et satsingsområde i Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017- 2019, og satsingen ambulante tjenester er også beskrevet i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene i 2017. Utfordringen mange steder i Norge er store avstander og reisetid. Derfor vil ambulant virksomhet ofte skje med avstandskompenserende tiltak som videokonferanse.»

Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering er først og fremst en opptrappingsplan for rehabilitering. Fra planens innledning kan en f.eks. lese: "I opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019, som er en del av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, ønsker regjeringen å bidra til at kommunene settes i stand til å gi et godt rehabiliteringstilbud til innbyggerne."

«Jeg vil til slutt understreke at kommunene og de regionale helseforetakene har ansvar for å tilrettelegge virksomhetene slik at nasjonale retningslinjer og anbefalinger følges opp. Jeg legger derfor til grunn at både helseforetak og kommuner følger opp de anbefalinger som er gitt i rapporten fra det landsomfattende tilsynet i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.»

Spørsmålet fra Helsetilsynet var:

  • Har kommunene nødvendige forutsetninger for å yte forsvarlige tjenester?
  • Gir staten tydelige nok krav, føringer og faglig støtte til kommunenes oppgaveløsning?
  • Prioriterer spesialisthelsetjenesten bistanden til kommunene høyt nok?

Svaret fra eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen gir dessverre ingen svar på Helsetilsynets spørsmål.

Jens Petter Gitlesen

7 februar 2019

  • 2025-11-16

Różne rodzaje konwerterów do anten satelitarnych

Gdy rozmawiam z czytelnikami korzystającymi z ofert Polsat Box czy Canal+, prawie zawsze pada pytanie, jaką antenę satelitarną i jaki konwerter wybrać do konkretnego dekodera, żeby obraz był stabilny, a instalacja nie ograniczała późniejszych planów, na przykład dołożenia kolejnego odbiornika w domu.

Z zewnątrz wygląda to prosto: talerz, konwerter, kabel, dekoder i gotowe.

W praktyce, szczególnie przy dekoderach 4K, multiroomie i planach rozbudowy instalacji, opłaca się na spokojnie dobrać średnicę anteny, typ LNB i okablowanie, a w razie wątpliwości skorzystać z pomocy instalatora, który zajmuje się takimi montażami zawodowo.

Od dekodera zaczyna się dobór anteny

Zacznijmy od sprawdzenia, co stoi lub ma stać pod telewizorem, bo to dekoder narzuca wymagania wobec anteny i konwertera.

Inaczej dobiera się osprzęt do prostego dekodera HD, a inaczej do nowoczesnego odbiornika 4K z nagrywaniem, dodatkowymi usługami i multiroomem.

Dekodery 4K od Canal+ i Polsat Box

W ofertach operatorów satelitarnych coraz mocniej promowane są dekodery 4K z dostępem do internetu i aplikacji streamingowych.

W Canal+ są to Ultrabox+ 4K oraz Dualbox+ 4K, a w Polsat Box dekodery Polsat Box 4K, Polsat Box 4K Lite oraz Soundbox 4K.

Wszystkie te urządzenia korzystają z satelity Hot Bird, a jednocześnie mogą być podłączone do sieci LAN lub WI-FI, aby uruchamiać serwisy VOD i aplikacje operatora.

Jeżeli planujemy tylko oglądanie, bez nagrywania, dekoder poradzi sobie nawet z jednym kablem antenowym prowadzonym z konwertera.

Jeżeli jednak chcemy korzystać z funkcji PVR (nagrywanie kilku kanałów, cofanie, pauza) lub z multiroomu, wtedy zaczynają mieć znaczenie typ głowicy satelitarnej w dekoderze oraz obsługa trybu jednokablowego SCR / Unicable.

Moduły CAM CI+ zamiast dekodera

Część abonentów wybiera zamiast osobnego dekodera moduł CAM CI+ wkładany bezpośrednio do gniazda telewizora.

W Polsat Box dostępny jest moduł CAM CI+, a w Canal+ moduł CAM CI+ ECP współpracujący z telewizorami obsługującymi odpowiednie zabezpieczenia.

Od strony anteny modulowi nie jest potrzebny żaden specjalny typ LNB, liczy się raczej liczba gniazd w telewizorze i to, czy chcemy mieć tylko jeden odbiornik, czy instalację z wieloma odbiornikami na jednym kablu.

Dekodery internetowe OTT a antena

Osobną kategorią są dekodery działające wyłącznie przez internet, bez anteny satelitarnej.

W Canal+ jest to Canal+ BOX+, a w Polsat Box Evobox Stream.

Takie urządzenia nie wymagają talerza ani konwertera, natomiast potrzebują stabilnego łącza internetowego, najlepiej przewodowego LAN lub mocnego WI-FI, na przykład z oferty internetowej Canal+.

Jeżeli decydujemy się wyłącznie na OTT, temat anteny satelitarnej po prostu odpada, ale wielu użytkowników wybiera model mieszany: satelita jako główne źródło kanałów i internet jako uzupełnienie o VOD.

Wybór średnicy i typu anteny satelitarnej

Skoro wiadomo, jaki dekoder ma pracować w instalacji, przechodzimy do samej anteny.

W Polsce, przy odbiorze z satelity Hot Bird, standardem stały się anteny offsetowe o średnicy od 80 cm do 90 cm.

Dlaczego w praktyce wybiera się 80–90 cm

Antena o średnicy 80 cm przy poprawnym montażu spokojnie wystarcza do stabilnego odbioru Hot Birda w okolicach Warszawy.

Producent Corab oferuje szeroką gamę talerzy stalowych i aluminiowych, między innymi modele o średnicach 80 cm, 90 cm czy większe konstrukcje do bardziej rozbudowanych zestawów.

W niewielkich instalacjach domowych wybór między 80 a 90 cm sprowadza się do kompromisu pomiędzy odpornością na gorszą pogodę a wielkością anteny na elewacji.

Delikatnie większa czasza poprawia margines bezpieczeństwa przy opadach deszczu czy śniegu, ale wymaga solidniejszego mocowania i trochę więcej miejsca.

Antena na wiele satelitów lub z wieloma odbiornikami

Jeżeli celem jest odbiór wyłącznie z Hot Birda, klasyczna antena satelitarna offsetowa z jednym uchwytem LNB będzie najlepszym, prostym rozwiązaniem.

Gdy planujemy odbiór na kilka satelitów, stosuje się dodatkowe uchwyty pod kilka konwerterów lub specjalne czasze przystosowane do takiej konfiguracji.

Trzeba jednak pamiętać, że tego typu zestawy są bardziej wymagające w ustawianiu i częściej wymagają doświadczonego montera, szczególnie jeśli jednocześnie system ma obsługiwać instalację z wieloma odbiornikami.

Typy konwerterów LNB a wymagania dekodera

Konwerter LNB decyduje o tym, ile kabli wychodzi z anteny i ile niezależnych tunerów obsługujemy.

Dla użytkownika Polsat Box czy Canal+ najbardziej praktyczne są trzy grupy konwerterów: Single, Twin oraz konwertery z obsługą trybu SCR / Unicable i dodatkowymi wyjściami Legacy.

Konwerter Single do prostych instalacji

Najprostsze rozwiązanie to konwerter Single, który ma jedno wyjście F i pozwala podłączyć jeden dekoder lub jedno wejście antenowe w tunerze.

Takie LNB jest wystarczające do podstawowego dekodera HD, bez nagrywania, gdzie nie planujemy w przyszłości dokładania drugiego odbiornika w salonie czy sypialni.

Jeżeli do takiego LNB podepniemy dekoder 4K z możliwością nagrywania, część funkcji będzie ograniczona, ponieważ tuner ma do dyspozycji tylko jeden tor sygnałowy.

Konwerter Twin i Quad przy klasycznym multiroomie

Konwerter Twin ma dwa wyjścia, a Quad cztery, każde zachowuje się jak osobne LNB typu Single.

Takie konwertery wykorzystuje się w instalacjach, gdzie do anteny prowadzimy osobny przewód dla każdego dekodera, bez trybu jednokablowego.

Przykładowo, gdy mamy dekoder główny w salonie oraz drugi odbiornik w sypialni i ściany pozwalają na poprowadzenie dwóch osobnych przewodów, Twin często jest wystarczający.

Rozbudowane zestawy z wieloma odbiornikami mogą korzystać z konwerterów Quad, a czasem z konwerterów współpracujących z multiswitchem, ale to są układy, gdzie monterzy mają zwykle najwięcej do powiedzenia i warto oddać projekt w ich ręce.

Konwerter Unicable / SCR z wyjściami Legacy

Coraz częściej stosowane są konwertery LNB z obsługą trybu SCR, nazywanego też Unicable.

Takie urządzenie potrafi wysłać do kilku tunerów sygnał jednym kablem koncentrycznym, przydzielając każdemu dekoderowi osobną częstotliwość użytkownika, tak zwany User Band.

Typowy konwerter Unicable może mieć jedno wyjście SCR oraz dodatkowe wyjścia Legacy działające jak zwykłe Single, dzięki czemu można jednocześnie zasilić dekoder główny w trybie jednokablowym i proste dekodery dodatkowe.

W konfiguracjach, gdzie wszystkie odbiorniki obsługują Unicable i prowadzimy tylko jeden kabel w pionie budynku, stosuje się LNB z kilkoma kanałami SCR i odpowiednimi rozgałęźnikami satelitarnymi montowanymi przy dekoderach.

W takich instalacjach już na etapie konfiguracji dekoderów trzeba przypisać każdemu urządzeniu inną częstotliwość User Band, a gdy pojawiają się trudności z ustawieniami menu, często pomaga telefon do montera lub działu technicznego operatora.

Kabel koncentryczny i złącza F – detale, które robią różnicę

Wybór samego talerza i LNB to dopiero część zadania.

Wiele problemów z zanikiem sygnału, szczególnie podczas deszczu, wynika z kiepskiego okablowania, źle założonych złączy F albo niewłaściwego prowadzenia przewodu po elewacji.

Jaki przewód antenowy wybrać

Do instalacji satelitarnej warto zastosować przewód o dobrym ekranowaniu i z żyłą z pełnej miedzi.

Dobrze sprawdzają się kable w klasie RG-6 o niskim tłumieniu, przeznaczone do pracy w paśmie satelitarnym, z dielektrykiem odpornym na zmiany temperatury i wilgoć.

Przy dłuższych odcinkach między anteną a dekoderem mocno opłaca się wybierać kable o mniejszym tłumieniu na wyższych częstotliwościach, bo każdy dodatkowy metr instalacji wpływa na poziom i jakość sygnału.

Porządne złącza F i prawidłowy montaż

Złącze F, choć wygląda niepozornie, potrafi zepsuć całą pracę przy doborze anteny.

Końcówkę przewodu trzeba przyciąć równo, oplot odgiąć i skrócić tak, aby żadna pojedyncza żyłka nie dotykała do żyły głównej, a sam wtyk dokręcić do końca, ale bez użycia nadmiernej siły.

Na zewnątrz warto stosować złącza kompresyjne oraz dodatkowe uszczelnienie przed wodą, na przykład w postaci gumowych osłonek.

Monterzy anten stale podkreślają, że większość usterek w instalacjach domowych wynika z drobiazgów: nieszczelnych złączy, zalanego wodą konwertera lub kabla poprowadzonego tak, że woda spływa prosto po przewodzie do wtyku.

Ustawienie anteny na Hot Birda w okolicach Warszawy

Nawet najlepsza antena i konwerter nie poradzą sobie, jeśli talerz będzie źle ustawiony.

W rejonie Warszawy przyjmuje się dla satelity Hot Bird azymut około 190 stopni oraz elewację w okolicach 30 stopni, traktując te wartości jako punkt wyjścia do precyzyjnego strojenia.

Azymut, elewacja, skręcenie konwertera

Azymut to kierunek w poziomie, liczony od północy.

W praktyce oznacza to, że antena w Warszawie celuje nieco na południowy zachód, ale ostateczne ustawienie zawsze robi się na wskaźnik sygnału z dekodera lub miernika instalatorskiego.

Elewacja to kąt podniesienia anteny nad horyzontem, który dla Hot Birda w centrum Mazowsza wynosi około 30 stopni.

Dodatkowo konwerter wymaga lekkiego skręcenia w uchwycie, tak zwanego skosu, zgodnie z zaleceniami dla danego położenia geograficznego.

Kiedy wezwać montera

Jeżeli ktoś ma dobre oko, trochę cierpliwości i dostęp do podglądu parametrów w dekoderze, antenę da się ustawić samodzielnie, choć zajmuje to zwykle trochę czasu.

W instalacjach, gdzie antena ma obsługiwać system z wieloma odbiornikami lub zestaw na kilka satelitów, o wiele sensowniejsze jest zamówienie montera z profesjonalnym miernikiem MER / BER, który dokładnie zestroi całość.

Monterzy nie tylko ustawiają antenę, ale też oferują pomoc techniczną w razie późniejszych problemów, na przykład po remoncie elewacji lub wymianie dekodera na inny model.

MER i jakość sygnału – jak sprawdzić, czy instalacja jest zapasem

W nowoczesnych miernikach oraz w wielu dekoderach można spotkać parametr MER, czyli miarę jakości sygnału cyfrowego.

To nie jest zwykły poziom sygnału, ale wskaźnik tego, na ile poprawnie odbiornik odczytuje dane z modulacji.

Typowe wartości MER dla DVB-T2 i DVB-S2

Dla naziemnej telewizji DVB-T2, przy modulacji 256-QAM, jako wartość minimalną przyjmuje się około 29 dB, a typowo, dla wygodnego zapasu, warto mieć 32 dB lub więcej.

W przypadku telewizji satelitarnej DVB-S2 minimalna wartość MER wynosi około 12 dB, natomiast wartości rzędu 15 dB i wyższe dają stabilny odbiór nawet przy gorszej pogodzie.

Jeżeli dekoder pokazuje tylko kreski, a nie MER, dobrze jest przynajmniej doprowadzić pasek „jakość” w menu instalacyjnym możliwie blisko maksymalnego poziomu, pamiętając, że w wielu sprzętach „siła” oznacza poziom na wejściu, a „jakość” jest miarą poprawności odbioru.

Multiroom i kilka dekoderów w jednej instalacji

Kiedy w domu pojawia się drugi telewizor lub dzieci chcą oglądać inne programy niż reszta rodziny, temat multiroomu staje się bardzo aktualny.

Operatorzy oferują rozmaite zestawy z dekoderem głównym i dodatkowymi odbiornikami, a od strony anteny musimy dopasować rozwiązanie do tego, jak multiroom jest zbudowany.

Klasyczny multiroom z osobnymi kablami

W wersji najprostszej do każdego dekodera prowadzimy osobny przewód z konwertera.

Przy dwóch dekoderach sprawdzi się konwerter Twin, przy czterech – Quad lub konwerter współpracujący z multiswitchem.

Takie systemy są przejrzyste, ale wymagają możliwości prowadzenia kilku kabli, co w blokach lub w gotowym domu bywa trudne.

Multiroom z jednym kablem i Unicable

W nowoczesnych instalacjach coraz popularniejszy jest wariant, w którym od anteny biegnie tylko jeden przewód do mieszkania, a rozgałęźniki satelitarne i konfiguracje trybu SCR realizuje się wewnątrz.

Konwerter Unicable pozwala skonfigurować kilka dekoderów na oddzielnych częstotliwościach User Band, dzięki czemu każdy tuner „widzi” pełną ofertę transponderów, mimo że fizycznie korzysta z jednego kabla.

W takim rozwiązaniu trzeba pilnować, aby żaden z dekoderów nie był ustawiony na tę samą częstotliwość co inny, a przy wątpliwościach rozsądnie jest poprosić instalatora o przygotowanie kartki z wpisanymi wartościami, które potem przepisujemy do menu.

Jak dobrać zestaw do konkretnych potrzeb

Podsumowując poszczególne elementy, warto sprowadzić wybór anteny i konwertera do kilku praktycznych pytań.

  • Ile dekoderów ma być podłączonych do anteny teraz i ile może pojawić się w przyszłości.
  • Czy korzystamy z dekoderów 4K z nagrywaniem, czy tylko z prostych odbiorników HD.
  • Czy mamy możliwość poprowadzenia kilku kabli z anteny, czy jesteśmy skazani na jeden przewód w pionie lub w elewacji.
  • Czy chcemy w przyszłości rozważyć odbiór na kilka satelitów, czy zostajemy przy jednym Hot Birdzie.
  • Czy mamy dostęp do dachu, balkonu lub ściany, na której da się bezpiecznie zamontować antenę o średnicy 80–90 cm.

Dla przeciętnego użytkownika w okolicach Warszawy, korzystającego z jednego dekodera 4K Polsat Box lub Canal+, rozsądny zestaw to antena offsetowa 80–90 cm, konwerter Single lub Unicable (jeżeli dekoder obsługuje tryb SCR) oraz dobrej jakości przewód z pełnej miedzi.

Jeżeli planujemy multiroom, opłaca się zainwestować w LNB z obsługą Unicable i z dodatkowymi wyjściami Legacy, aby w razie czego łatwo dołożyć dodatkowy odbiornik bez wymiany całego talerza.

W bardziej złożonych instalacjach, gdzie w jednym domu działa kilka dekoderów, a sygnał trzeba doprowadzić również do osobnego budynku, spotyka się rozwiązania z multiswitchami i dedykowanymi antenami o większej średnicy, dobierane już indywidualnie przez instalatorów.

Rola instalatorów w utrzymaniu stabilnego odbioru

Wiele osób próbuje zrobić wszystko samodzielnie, co przy prostym zestawie jest jak najbardziej możliwe, ale im bardziej rozbudowany system, tym większy sens ma wsparcie kogoś, kto od lat montuje anteny satelitarne.

Instalatorzy nie tylko pomagają dobrać antenę i konwerter do dekodera, ale też doradzają, jak poprowadzić kable, gdzie ustawić talerz, aby nie przeszkadzały drzewa czy sąsiednie budynki, oraz jak przygotować instalację na przyszłą rozbudowę.

Monterzy oferują pomoc techniczną również po zakończeniu montażu, na przykład gdy zmienia się satelita, wymieniamy dekoder na nowszy model albo po kilku latach chcemy dołożyć kolejny odbiornik w pokoju dzieci.

Dlatego, jeżeli po lekturze porad wciąż pozostają wątpliwości, czy wybrany konwerter będzie współpracował z konkretnym dekoderem 4K, najrozsądniej jest skonsultować się z fachowcem, który sprawdzi parametry i doradzi rozwiązanie pasujące do rzeczywistych warunków w danym mieszkaniu lub domu.

Na koniec – prosta ścieżka działania

  • Sprawdź dokładną nazwę dekodera lub modułu CAM, z którego korzystasz lub który planujesz zamówić.
  • Zastanów się, ile odbiorników ma być podłączonych teraz i w przyszłości.
  • Do prostych układów wybierz antenę 80–90 cm, dobrej jakości konwerter Single albo Twin, a do rozbudowanych systemów rozważ konwerter Unicable ze złączami Legacy.
  • Postaw na kabel z pełnej miedzi i porządne złącza F, szczególnie na zewnątrz budynku.
  • Ustaw antenę na Hot Birda w okolicach azymutu 190 stopni i elewacji około 30 stopni, a w razie trudności poproś instalatora o pomiar MER, aby mieć pewność, że instalacja ma zapas jakości na gorszą pogodę.

Jeżeli chcesz, aby telewizja satelitarna działała pewnie przez lata, a jednocześnie myślisz o rozbudowie o dodatkowe dekodery lub przejściu na 4K, zadzwoń do sprawdzonego instalatora anten lub lokalnej firmy montażowej i zapytaj wprost o dobór anteny i konwertera pod Twój konkretny dekoder oraz warunki zabudowy, zamiast później martwić się o zanik sygnału podczas pierwszej poważniejszej ulewy.

Serwis, montaż, naprawa anten satelitarnych i telewizyjnych DVB-T2, Rekomendowani instalatorzy Canal+ oraz Polsat Box, Warszawa, województwo mazowieckie, PL, naics:238290 (antenna, household-type, installation)