Kampen mot vindmøller

Dag Olav har autismediagnose, har et svakt talespråk, men forstår mye og uttrykker seg med tegn, lyder og ord som de nærmeste forstår. Dag Olav er på sett og vis svært sosial. Han liker å treffe kjente og han liker å være med kjente på det som de har fore. Om det er å vaske bilen, handle på Rema 1000 eller å bli med å levere post, er underordnet. Dag Olav blir engasjert i det som de som følger ham er engasjert i, hvis oppgavene ikke er utfordrende. Dag Olav er lite flink til å engasjere seg selv, men han gir klar beskjed når det er noe han ikke vil.

Fra Dag Olav flyttet inn i huset sitt i 2013 til 2018, var det «Hjemmebaserte tjenester» som hadde ansvaret for tjenestene hans. Fra og med januar 2018, ble ansvaret overflyttet til et bofellesskap i nærheten av Dag Olav sitt hjem. Rett etter reorganiseringen fikk Dag Olavs tjenesteytere beskjed om at de ikke hadde lov til å ta Dag Olav med i egen bil, i henhold til ledelsen av bofellesskapets fortolkninger av et kommunalt regelverk. Tjenesteyterne fikk tilbud om å benytte en bil tilhørende Stavanger kommune. I praksis var dette umulig. Bilen skulle også benyttes av mange andre. I tillegg var bilen parkert rundt to kilometer fra Dag Olavs hjem. Resultatet ble at dagaktivitetene forsvant, Dag Olav ble sittende hjemme, sov om dagen og var våken om natten. Utmålingen av tjenesteomfang er en rigid sak. Foreldrene måtte ta omsorgsbyrden nattestid. Dag Olav trives dårligere i sitt hjem og er svært ofte på besøk hos foreldrene.

Møtene med kommunen har vært mange. Til tross for lovnader om etablering av meningsfull dagsaktivitet, har kommunen til nå ikke maktet å etablere noe alternativ. Fylkesmannen ba kommunen om å komme i dialog med foreldrene, hvis ikke ville de vurdere tilsyn. Foreldrene ble bedt på møte med kommunen, et møte hvor kommunen ikke hadde noen forslag til tiltak.

Kan hende det beste foreldrene kan gjøre, er å få brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og glemme hele det kommunale tjenesteapparatet. Er det vilje til å finne gode løsninger, så finner man dem. Er det uviljen for høyt oppe i tjenesteapparatet, så vil tjenestene aldri bli bra. I slike tilfeller er det få andre muligheter enn BPA.

Jens Petter Gitlesen