Tabletter

Virker psykofarmaka?

Psykofarmaka virker, men de virker sjelden mot lidelsene de skal motvirke.

Norske studier har vist at mellom 37 og 54 prosent av voksne med utviklingshemming blir behandlet med psykotrope legemidler i den kommunale omsorgen, i følge Anne Marit Bygdnes. Forholdet har vært kjent lenge og alle med kjennskap til feltet mener at alt for mange medisineres mot sykdommer de ikke har. Blant dem som har diagnoser, er det også mye som tyder på for mye pilletrilling.

– Årsaka er at me manglar kompetanse til å vurdera helsesituasjonen til psykisk utviklingshemma. Me kan sjå at mistrivsel blir feiltolka som psykiatrisk sjukdom, sa daværende assisterende helsedirektør Bjørn Guldvåg til NRK i 2011.

–Av og til må nokon dopast ned, var Stavangerlegen og kommunepolitikeren Kåre Reitens kommentar.

Det er ingen grunn til å betvile at mange medisineres mot lidelser som de ikke har. Men om en har psykose eller depresjon, så blir en sannsynligvis heller ikke bedre av medisinene.

I følge Paulsrudutvalget (side 111), må en gi medikamentell behandling til mellom 5 og 10 pasienter med psykose for at en pasient skal bli bedre (Number Needed to Treat).

Legetidsskriftet The Lancet publiserte i 2018 en omfattende effektundersøkelse av antidepressiva. Artikkelen bygger på 522 vitenskapelige studier som har undersøkt effekten av antidepressiva ved moderat til alvorlig depresjon blant 116.477 forsøkspersoner. Av legemidlene som inngikk i undersøkelsen var amitriptylin det mest effektive, mens reboxetin var det minst effektive. Effektene var imidlertid små. Ut i fra de oppgitte effektene, så må en behandle minst 6 pasienter for å registrere forbedring hos en (Number Needed to Treat), når det gjelder amitriptylin. For reboxetin, må en behandle minst 13 pasienter for at en skal få forbedring (Number Needed to Treat).

Jeg kjenner ikke til kontrollerte effektundersøkelser av medisinene overfor mennesker med utviklingshemming. Usikkerheten knyttet til effektene er derfor større. I den grad medisinene medfører forvirring eller redusert kognisjon, kan en anta at de negative konsekvensene av medisineringen er større for mennesker med utviklingshemming enn de fleste andre grupper.

Om en bør ta medisiner mot sykdommer som en ikke har eller om en bør ta medisiner som sannsynligvis ikke virker, må den enkelte pasient avgjøre. Om medisineringspraksisen er faglig forsvarlig overfor mennesker med utviklingshemming som ikke kan gi informert samtykke, burde Helsedirektoratet hatt en mening om.

Jens Petter Gitlesen

1 juli 2019

  • 2019-07-08 Å gjengi artikkel fra The Lancet er det siste jeg ville gjort fordi dem i 2006 var involvert i en svindelsak. Steinar Wangen
  • 2019-07-02 Ulrik Fredrik Malt, jeg sier ikke noe om hvor mange som blir bedre av depresjonen, jeg vet heller ikke noe om det. Jeg gjengir den relative oddsen som er oppgitt i Lancet-artikkelen. Artikkelen er skrevet i noe utilgjengelig språk, få har et forhold til relativ odds, det opplyses heller ikke om forbedring i kontrollgruppenene, men fra den oppgitte relative oddsen i forhold til placebo som er gjengitt i figur 3a, så vil en finne at "Number Needed to Treat" i bestefall ligger i intervallet 6 til 13. Dette krever andelen med registrert forbedring i kontrollgruppene er rundt 0,4. Hvilken behandling som utøves ut over medikamentell behandling i eksperimentgruppen, opplyser ikke artikkelen om. Når det gjelder mennesker med utviklingshemming, så er mitt inntrykk at de har relativt lite innpass i psykiatrien og det meste av medikasjon skjer gjennom fastlegen. Hvilke tilbud en får utover medikasjon, kan være tilfeldig. Om en skulle få tilbud, så kan det også være vanskelig å anvende standardverktøy som psykoterapi eller kognitiv terapi overfor grupper som er svake språklig. Jens Petter Gitlesen
  • 2019-07-02 JGPs fremstilling av forskningsfronten er misvisende. Antidepressiva skal gis i tillegg til psykososial behandling. Det øker effekten av psykososial behandling. Det er med andre ord ikke slik at hvis noen får antidepressiva blir 15-20% bedre, mens 0% blir bedre uten medikasjon. Men på individnivå er det vanskelig å forutsi om tillegg av antidepressiva vil ha effekt. Det er derfor ikke tale om «enten eller», men hvem som kan ha utbytte av slik behandling. - For øvrig tyder sammenlignende studier utført av psykologer på at kognitiv psykoterapi alene ikke har bedre effekt enn medikasjon - på gruppenivå (metaanalyse, Cuijpers et al, 2018). Også det tilsier at veien videre er å finne frem er å finne ut hvem som har utbytte av hvilken behandling, og hvem som har best utbytte av en kombinasjon. Ulrik Fredrik Malt
  • 2019-07-02 Derfor må vi jobbe politisk for å innføre fritt brukervalg på omsorgstjenester, slik at vi kan velge evidens basert målrettet miljøtjenester, hvor man reduserer uønsket atferd uten bruk av psykofarmaka. Tørres Joa

Tips noen om siden