Bokens forside

En bok for alle med interesse, ansvar og myndighet

Boken «Hverdag i velferdsstatens bofellesskap» anbefales på det sterkeste. Jeg venter på den naturlige oppfølgeren: Hvordan etablere god styring av politikken overfor mennesker med utviklingshemning.

Jan Tøssebro har gjennom et langt akademisk liv forsket på livssituasjonen til mennesker med utviklingshemming. Tøssebro har dekket hele spekteret fra vitenskapelige artikler, rapporter, bøker og han har vært aktiv fra den faglige siden i politikkutforming, blant annet som medlem av offentlige utvalg og leder av tidligere statens råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nå opptrer Jan Tøssebro som redaktør av artikkelsamlingen «Hverdag i velferdsstatens bofellesskap», en rolle som krever oversikt, erfaring og bredde.

Foruten innledningen, består artikkelsamlingen av selvstendige arbeider med til sammen 10 ulike forfattere. De som har fulgt litt med på norsk forskning på feltet, vil finne mange velkjente navn som Berit Berg, Anna Kittelsaa og Oddbjørn Johansen. Det er positivt at vi tross alt har et lite og veletablert miljø av fagfolk på feltet. Vel så positivt er det når artikkelsamlingen presenterer glimrende bidrag fra nye navn og yngre krefter som jeg ikke var kjent med fra før. Hilde Guddingsmo står i en særstilling. Hun har ført i pennen det fantastiske kapittel 5: «Da må jeg spørre boligen først!». Tittelen bør være selvforklarende og innholdet i artikkelen, er en empirisk underbygging av kapitteloverskriften.

De fleste av artiklene gjør nøyaktig det bokens tittel beskriver, nemlig å beskrive ulike sider av livet i bofellesskapene. Unntakene er kapittel 2, 3 og 14, hvor kapittel 3: «Forskning i praksis» av Berit Berg og Oddbjørn Johansen er det mest spesielle. Kapittelet kan karakteriseres som metodisk og nyttig for andre forskere. Skal en bygge videre på forskningen som presenteres, så er kapittel 3 sentralt. Skal en kritisere forskningen, så er kapittel 3 like sentralt. De som kort og godt er interessert i å få et innblikk i hvordan livet i bofellesskapene kan være, kan godt hoppe over kapittelet.

Ti av artiklene betrakter livet i bofelleskapene ut fra perspektivene til beboerne, pårørende og tjenesteyterne. Perspektiver som slett ikke trenger være sammenfallende. Det hele holdes sammen av kapittel 2 hvor Jan Tøssebro etablerer en kappe som plasserer enkeltbidragene i en historisk, politisk og faglig sammenheng. Målsetningene i politikken overfor mennesker med utviklingshemming, har siden 1990 vært avinstitusjonalisering, normalisering og inkludering. I nyere tid er begreper som likestilling, selvbestemmelse og diskriminering kommet på banen. Til tross for vakre politiske målsetninger og til tross for FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, viser artikkelsamlingen at dagliglivet til mennesker med utviklingshemming kan være svært langt borte fra våre nasjonale politiske målsetninger og Norges internasjonale forpliktelser. Jan Tøssebro spekulerer selv i utfordringene med styringssystemene, dvs. virkemiddelapparatet som skal sikre at målsetningene realiseres.

I den andre enden av artikkelsamlingen, finner en kapittel 14 «Refleksjoner fra et naboland» av den svenske professoren Anders Gustavsson som løfter blikket og stiller spørsmålene: Hva gikk galt og hva kan gjøres for å rette på situasjonen? Anders Gustavsson synes å mene at målsetningene i politikken er for vage og at svake eller manglende styringssystemer medfører at helt andre forhold enn nasjonale målsetninger og internasjonale forpliktelser er styrende for dagliglivet i bofellesskapene. Anders Gustavsson er imidlertid optimist, men hevder at hvis utviklingen skal komme på rett spor, så kreves mer konkrete målsetninger og nye reformer.

«Hverdag i velferdsstatens bofellesskap» er en bok som bør leses av alle med interesser, makt eller myndighet i hvordan livet i bofellsskapene kan være. Jeg skulle ønsket at politikere både nasjonalt og i kommunene leste boken, noe jeg dessverre ikke tror vil skje. Men hvis pårørende, vernepleiere og forskere leser boken, så vil vi forstå noe mer og vi kan fortelle politikerne om hva som er problemet og hvilke veier en kan gå for å finne løsninger.

Boken «Hverdag i velferdsstatens bofellesskap» anbefales på det sterkeste. Jeg venter på den naturlige oppfølgeren: Hvordan etablere gode styring av poltikken overfor mennesker med utviklingshemming.

Jens Petter Gitlesen

19 september 2019

  • 2019-09-22 Ser at forbundslederen dyrker bestillingsverk. Steinar Wangen
  • 2019-09-19 En anmeldelse som skapte leselyst! Ser frem til å lese denne boka! Grete Reitan

Tips noen om siden