Kort høringsfrist

Reagerer på kort høringsfrist

Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag endring i smittevernloven på høring. Gjengangeren i høringssvarene er at høringsinstansene ikke kan gi gode og gjennomarbeidede innspill i omfattende saker med frist på to arbeidsdager.

Forslag til to nye paragrafer i smittevernloven

Etter arbeidstid mandag, mottok NFU og flere andre høringsinstanser Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotatet "Forslag til midlertidige endringer i smittevernloven om karantene ved nærkontakt med bekreftet smittet person og isolering". Svarfristen var onsdag klokken 16.00.

Hovedinnholdet i høringsnotatet var forslaget om å innarbeide to nye paragrafer i smittevernloven:

§ 4-3a Forskrifter om isolering og begrensninger i bevegelsesfrihet mv. for smittet eller antatt smittet person

Kongen kan for å forebygge eller motvirke overføring av allmennfarlig smittsom sykdom gi forskrifter om isolering og andre begrensninger i bevegelsesfrihet for personer som har eller etter en faglig vurdering antas å ha en allmennfarlig smittsom sykdom, jf. § 1-3 nr. 2.

I forskrifter etter første ledd kan Kongen også fastsette nærmere krav til undersøkelser til erstatning for isolering eller begrensninger i bevegelsesfriheten i forbindelse med smitte eller antatt smitte.

§ 5-4a Gjennomføring av tvungen isolering i tilpasset bolig

Tvungen isolering etter §§ 5-3 og 5-8 kan gjennomføres i tilpasset bolig dersom den smittede mangler samtykkekompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd og gjennomføring i tilpasset bolig vurderes å være bedre for den smittede enn å bli overført til sykehus eller annen institusjon som er godkjent etter § 5-4 tredje ledd.

Smittevernnemnda tar stilling til om vilkårene etter første ledd er oppfylt i vedtak etter § 5-3. Det samme gjelder kommunelegen og vakthavende infeksjonsmedisinske overlege ved sykehus i helseregionen i hastevedtak etter § 5-8. Vedtaket kan stille de krav til bemanning mm. som er nødvendig for at gjennomføringen av isoleringen i boligen skal være forsvarlig.

Tilpasset bolig der tvungen isolering etter §§ 5-3 og 5-8 skal gjennomføres, må være godkjent av Helsedirektoratet

Bakgrunn

Smittevernloven er ikke skrevet med tanke verken på mennesker med utviklingshemming eller Covid-19. Da smittevernloven ble revidert i 2019, var det tuberulose og HIV som var i fokus. Utfordringene på disse feltene er at enkelte enten nekter å bli behandlet eller stikke av fra behandlingen som gis på sykehusene slik at de kan smitte andre.  Hovedregelen er at tvangsisolasjon skal skje på sykehus, noe som er fornuftig når det gjelder tuberkulose og personer som ikke vil la seg behandle. Når det gjelder mennesker med utviklingshemming som ikke har alvorlige komplikasjoner som følge av Covid-19 smitte, så har sykehuset ikke noe å bidra med. Mange med utviklingshemming vil også kunne reagere på å bli plassert i et nytt og ukjent miljø med nye og ukjente leger og sykepleiere.

Tanken bak lovforslaget var utvilsomt god. Men problemstillingene er omfattende og høringsfristen var svært kort.

NFU er svært skeptisk til lovforslaget

I valget mellom å være tvangsisolert på sykehus eller i eget hjem, vil utvilsomt de fleste foretrekke det siste. Men spørsmålet er hvor mange, om noen, som må isoleres med tvang. En vet i utgangspunktet hvem som kan forventes å bryte isolasjonskravene ved eventuell smitte. En plikter å legge tilrette slik at isolasjonskravene oppfylles. Det å innføre muligheten av tvangsisolering i eget hjem, uten å etablere systemer som sikrer at den nødvendige tilretteleggingen for å unngå tvang er gjennomført, er risikabelt. Erfaringene så langt fra Covid-19 pandamien, er manglende tilrettelegging og stor grad av ulovlige inngrep som besøksforbud, portforbud mm. Uten tilstrekkelige kontroll og sikringssystemer, kan en forvente at muligheten for tvangsisolering i eget hjem, vil bidra til mindre tilrettelegging og mer tvang.

Men med de korte svarfristene, så er det vanskelig både for NFU og andre høringsinstanser å komme med godt nok gjennomarbeidede innspill.

Andre høringsinstanser

Mange instanser reagerte på den korte høringsfristen.

Legeforeningen skriver blant annet: "Legeforeningen kan ikke støtte forslaget fordi den svært korte høringsfristen ikke gir anledning til forsvarlig å vurdere inngripende tiltak av en slik varighet. Vi minner i denne sammenhengen om at høringsinstansene har behov for å sette seg inn i de aktuelle forslaget og tilhørende regelverk, vurdere forslaget og forankre sine synspunkter internt i organisasjonene."

Fra Likestillings- og diskrimineringsombudets høringssvar, kan en lese: "Som følge av den svært korte høringsfristen har ombudet ikke hatt mulighet til å gå grundig inn på konsekvensene av de foreslåtte endringene i smittvernloven for de aktuelle gruppene, men omtaler nedenfor enkelte spørsmål vi mener departementet bør vurdere og ta hensyn til i den videre prosessen."

Norges institusjon for menneskerettigheter skriver: "NIM forstår at korona-situasjonen har ført til tidspress, ikke minst når det gjelder vedtakelse av reguleringer for å avhjelpe situasjonen på ulike måter. Vi mener likevel det er uheldig å sende ut et forslag til lovendring, som skal gjelde i to år, med en tidsfrist på én dag. NIM har ikke hatt tid til å kartlegge alle potensielle menneskerettslige problemstillinger ved dette forslaget."

Smittevernlegene - nettverk for smittevernansvarlige kommuneleger representerer kommuneleger med ansvar for smittevernet i en rekke av landets kommuner:
"Smittevernlegene - nettverk for smittevernansvarlige kommuneleger representerer kommuneleger med ansvar for smittevernet i en rekke av landets kommuner." videre "De aller fleste av personene vi ber gå i karantene etter smitteoppsporing, har ikke infeksjonen. Det blir derfor kanskje litt drøyt å anta at disse personene har en smittsom sykdom etter smittevernloven § 1-3."

Det er interessant å se at leder av Vestland Venstre, Åsta Årøen, har levert peronlig høringssvar hvor hun blant annet skriver: "Ein plass på begynne er å kreve lenger høyringsfrist med utredning. Det har vi tid til, med dagens låge smittetall."

Vi får håpe at departementet jobber noe mer med forslaget, etablerer gode sikrings- og kontrollmekanismer slik at en unngår unødig tvangsbruk og belastningene med isolasjon blir minst mulig. Et nytt og bearbeidet forslag må gis en lenger svarfrist.

Jens Petter Gitlesen

28 mai 2020

  • 2020-05-29 Hva FN sier skal ikke tillegges vekt for dem er i ferd med å bli slått konkurs og i tillegg tar enkelte partier til orde for å reversere konvensjoner fordi dem mener Norsk lov skal trumfe internasjonale avtaler. Tvangsisolasjon på sykehus skal bare skje når man er syk. Nesten ingen med COVID 19 er syke nå og da isolerer man ikke folk på sykehus for da tar man plassen fra folk som trenger det mer enn folk uten symptomer. Til slutt vil jeg minne om at det på grunn av pandemien fikk regjeringen godkjent en fullmaktslov som gjør at regjeringen kunne endre lover uten å gå til stortinget. Den loven kom 27. mars og ble avviklet 27. mai og den heter koronaloven. Det var en samle lov som regulerte 62 lover og den var underlagt justisdepartementet. Med tanke på at NFU har jurister er det merkelig at de ikke har fått med seg at denne loven har kommet. Anonym
  • 2020-05-28 Jeg reagerer på at mennesker som ved en enkel legeerklæring,som ingen våger å utfordre, er absolutt og helt uten noe rettsvern. FN stiller allerede spørsmål ved begrepet samtykkekompetanse. Så bruker norske myndigheter det i fm smittevern. Berit Ovesen

Tips noen om siden