Penger

Ressurskrevende tjenester

Regjeringen foreslår for sjette året på rad at det skal bli dyrere for kommunene å gi tjenester til dem med størst bistandsbehov. Når kommunene må kutte i budsjettene for å kompensere for inntektsbortfallet, så er omsorgstjenesten den sektoren som står lageligst til.

Mange kommuner har dårlig økonomi. Skal kommunene kutte i budsjettene, så må de kutte der det er penger og der hvor det er mulig å kutte. Drøyt 70 prosent av kommunenes driftsutgifter er knyttet til barnehage, skole samt helse- og omsorg. Barnehagene og skolenes driftsbudsjetter er det vanskelig å få til de store innsparingene. Kostnadsdriverne er stort sett forskriftsfestet i form av bemanningskrav og pedagogtetthet. Innen omsorgstjenesten er det meste skjønnsmessig med en ytterst uklar rettslig standard. Ingen sektorer står mer lagelig til for kutt.

Rammetilskuddet til kommunene

Kommunenes inntekter er skatt og tilskudd fra staten. Skatteinntektene varierer mye mellom kommunene. Det største statlige tilskuddet er rammetilskuddet, et tilskudd som først og fremst beregnes med bakgrunn i kommunenes utgifter i tidligere år. Når kommunene kutter i omsorgsbudsjettet, så tror de som jobber med kommunenes inntektssystem at behovet er blitt mindre.

Tilskuddet til ressurskrevende tjenester

Tilskuddet til ressurskrevende tjenester er en øremerket toppfinansieringsordning hvor staten dekker 80 prosent av lønnskostnadene over innslagspunktet. Innslagspunktet er i dag 1361000 kroner (2038000 kroner for personer med utviklingshemning mellom 16 og 67 år. Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen).

I regjeringens forslag til statsbudsjett, er innslagspunktet foreslått hevet med 69000 kroner, dvs. 46.000 kroner mer enn forventet lønnsvekst skulle tilsi. 69000 kroner er ikke så mye, men i 2020 var det tjenester til 8140 personer som utløste tilskudd. Totalt vil hevingen av innslagspunktet medføre en kostnad på 556 millioner kroner.

For sjette gang på rad at innslagspunktet til ressurskrevende tjenester økes. Presset på å kutte i budsjettene øker. Vi vet hvem som rammes.

Jens Petter Gitlesen

25 oktober 2020

  • 2020-10-26 NFU klager over at regjeringen kutter for sjette året på rad samtidig som dem sier at Helse- og omsorgsministeren er blant beste politikerne på handikapfeltet. Jeg kan faktisk forstå at dem blir ignorert. Steinar Wangen
  • 2020-10-26 Nå kutter den nåværende regjeringen for 6. år på rad i overføringene til de som har størst behov for tjenester i kommunene, Det vil si at personene med de alvorligste og mest omfattende funksjonshemmingene blir rammet. Dette er og forblir en skamplett uten like. Samtidig med at dette skjer, gir de milliarder i skattelettelser til Norges rikeste. Jeg håper at Norges befolkning ser hva dette fører med seg av merbelastning, når de med størst behov for tjenester i kommunene ikke lenger får det. For nå blir sannsynligvis kommunene igjen nødt til å kutte i tjenestetilbudet til de som har størst behov for tjenester. Spørsmålet mitt blir da: Har vi som velgere tillit til en slik regjering? Svaret mitt er i alle fall et rungende NEI! John Brigt Hope

Tips noen om siden