Camilla Hopen

Selvbestemmelse

Kanskje de glemmer at det ikke er hjelp når en blir fratatt selvbestemmelsen? Slik avsluttet Camilla Hopen sitt innlegg om selvbestemmelse på NAKUs arrangement på Litteraturhuset i Oslo den 3.12.2018.

Selvbestemmelse

Foredrag av Camilla Hopen på NAKUs seminar om selvbestemmelse på Litteraturhuset i Oslo den 3.12.2018

Kjære alle sammen. Det er viktig å kunne bestemme selv hvor man vil bo, hvor man vil jobbe, hva man vil ha til middag og hvilke fritidsaktiviteter som en ønsker å delta på.

Det å bestemme selv er vanlig for voksne. Selvbestemmelse er frihet. Mange personer med utviklingshemming får ikke bestemme selv. Det er en alvorlig forskjellsbehandling. Alle voksne har rett til å bestemme selv. Alle kan bestemme selv. Selv om en ikke har talespråk, så kan alle si i fra på sin måte.

Mange foreldre overbeskytter deres unge og voksne med utviklingshemming. Hvis man ble vant med å bestemme selv fra en er barn, slik som med andre barn, så blir det mye lettere som voksne.

Mange liker at valget tas for dem. Det kan være vanskelig å velge og lettvint å slippe. Mange er vant med at andre bestemmer over dem. Men det blir et trist liv uten selvbestemmelse, en føler seg ikke likeverdig med andre.

En må trene på å bestemme selv og en må få lov til også å gjøre litt dumme valg.

Mennesker med utviklingshemming har like stort behov for å bestemme hvor en vil dra på ferie, hva en skal bruke fritiden til, hvor man skal bo, jobbe og hvem en skal være kjæreste med.

Selvbestemme er viktig for å få en bedre livskvalitet. Man vokser på selvbestemmelse.

Da jeg var 20 år, flyttet jeg i bofellesskap. Etter et par år, ville jeg ha meg min egen vanlige leilighet og flyttet. Jeg bor fortsatt i en vanlig leilighet som jeg eier selv. I bofellesskapene er det mange som ikke får bestemme selv.

Det bofellesskapet jeg bodde i, hadde fellesmiddag fire dager i uken, uten at beboerne var med å lage maten. Tror det bare har blitt slik, det var enklest slik. Jeg tror ikke de som jobbet i bofellesskapet hadde tenkt over det med selvbestemmelse.

Noen bestemmer når beboerne må være inne om kvelden og når de må legge seg.

Ett sted var det ei som ikke fikk jobbe like mye som hun ønsket fordi ingen kunne kjøre henne.

Ei annen kunne ikke delta på svømming fordi det ikke var ansatte med samme kjønn.

Fritidsaktiviteter blir ofte et problem å delta på. De kolliderer nesten alltid med vaktskifte. Når det er aktiviteter på kveldene, så er det alltid utviklingshemmede i bofellesskap som drar hjem først.

Mange får ikke bestemme hvor de skal i ferien.

Jobber en med personer som har utviklingshemming, så må en snakke slik at man forstår dem.

Jeg kjenner ei som fikk en baby og som ble fratatt babyen av barnevernet. Hun forstår fortsatt ikke hvorfor de ble fratatt babyen.

Mange trenger hjelp til å bestemme selv. Det gjelder også mange uten utviklingshemming. Noen trenger mer råd og veiledning enn andre. Men det må være hjelp og ikke at en bestemmer over andre.

Hvis man må ha hjelp med økonomi og f.eks. har lyst på en ny Ipad. Da kan en spørre om en har penger nok til å kjøpe en Ipad. Hvis en ikke har råd, så kan en få hjelp slik at en kan spare litt hver måned og kjøpe ipaden når en har spart nok. De som hjelper, kan regne ut hvor mye og hvor lenge en må spare. De kan fortelle hvor mye en har spart.

Det samme gjelder når man skal kjøpe ting til leiligheten. Jeg får hjelp når jeg kjøper møbler.

Mamma hjelper meg med nettbanken, men jeg har full oversikt og kan bruke det jeg vil av egne penger.

Jeg hører med mamma om jeg har penger nok til spesielle ting som jeg ønsker meg. Jeg gjør også ting som mamma ikke vet at jeg gjør og har skaffet med bankid på mobil.

Alle voksne har lov til å bestemme selv. Selvbestemmelse er viktig for selvfølelsen og livskvaliteten. Både foreldre og ansatte har lett for å bestemme over mennesker med utviklingshemming. De mener nok ikke noe vondt med det, men kanskje de glemmer at det ikke er hjelp når en blir fratatt selvbestemmelsen.

16 desember 2018

  • 2018-12-24 Veldig oppklarende, selvfølgelig og avklarende for meg! Takk! Det betyr så mye å få flere syn på en sak! Fortsett å skriv! Kristine Haugen.
  • 2018-12-16 Jeg synes fokuset på selvbestemmelse er ekstremt ensidig. Alt handler om hva bruker ikke får lov til. Gjør oppmerksom på at tjenesteytere tvinger brukere til å gjennomføre fritidsaktiviteter de ikke ønsker å være med på. Når bruker gir beskjed om at den ønsker å slutte med fritidsaktiviteten får man beskjed av tjenesteytere om å tenke på de andre brukerne. Denne formen for tvang og manglende selvbestemmelse snakkes det aldri om. Både dette og det Camilla Hopen beskriver er tvang uten vedtak og som går inn i mørketallsstatikken som forbundslederen mener er en hypotese. Steinar Wangen
  • 2018-12-16 Klokt og godt skrevet! Jeg er mor til voksen kvinne m cp, hun kommuniserer med tegnspråk, har nedatt funksjon i ene siden og hun er veldig klok og oppegående, men trenger hjelp til både det ene og det andre. Og som du skriver, hun trenger HJELP, men ikke å bli bestemt over! Som mor har jeg hele tiden hatt fokus på at hun skal være selvstendig og ha egne meninger, men p.g.a personalressurser (hun leier leilighet i et kommunalt bofellesskap )opplever hun store begrensninger i selvbestemmelsen! Hun må ta imot hjelp de bestemte timene hun har vedtak på og der er det lite rom for slingringer. Jeg hjelper henne m økonomien, men hun har tilgang på nettbank for en av kontoene og hun har vips, pengene er HENNES og hun kjøper stort sett det hun ønsker når hun har råd. Mange kjøper middag fra storkjøkken i kommunen, men min datter vil ikke ha det, så hun kokker selv med hjelp fra ansatte. Dessverre så har det lett for å bli som en oppbevaring der mye av tiden til beboerne går med til venting og stillesitting. Aktivitetene har lett for å være fellesaktiviteter for alle, noen passer det for, andre ikke. Hverdagen styres dessverre av ressurser , både personalmengde og økonomi. Reformens intensjoner ble nok ikke som forventet. Jeg støtter alt du har skrevet, takk for at du har satt ord på det. Mor og vernepleier Hedvig Ekre

Tips noen om siden