Tore Hagebakken

Skuffet over svar fra Høie

–Husbankens rammebetingelser må gjennomgås og kommuneøkonomien bedres for å hindre etablering av store bofellesskap. Regjeringen må ta det vi ser går i helt feil retning langt mer på alvor, sier stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap).

Med bakgrunn i Randaberg kommunes planer om å legge ned to bofellesskap, samle beboerne sammen med andre i ett nytt bofellesskap med 21 innbyggere, stilte stortingsrepresentant Tore Hagebakken følgende spørsmål til helse- og omsorgsminister Bent Høie:

 

«Hva gjør eller planlegger regjeringen å gjøre for å stanse reinstitusjonaliseringen av mennesker med utviklingshemming?»

 

Stortingsrepresentanten er klar på hva han synes om svaret.

 

Helse og omsorgsministeren svarte vel at regjeringen ikke vil gjøre noe. Han viste til dagens ordninger, ordningene som åpner for den utviklingen som en har erfart. Randaberg er ikke den første kommunen som tenker stort. I følge professorene Jan Tøssebro og Anna Kittelsaa, har denne utviklingen pågått i hele dette århundret.

 

Norge har forpliktet seg til å etterleve FNs funksjonshemmedekonvensjon. Konvensjonen slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å bo hvor og med hvem de vil og ikke skal måtte bo i en bestemt boform. Skal Norge etterleve konvensjonen, så må politiske myndigheter sørge for at de politiske og juridiske rammene er slik at konvensjonen etterleves. Slik er ikke situasjonen i dag.

 

Våren 2019 anbefalte FNs funksjonshemmedekomite at Norge etablerte en avinstitusjonaliseringsplan. Da bør en i det minste stramme inn på statens finansiering av store bofellesskap.

 

Har du tanker om hvorfor kommunene velger å bygge stadig større og mer institusjonspreget?

 

Kostnadene med selve byggene har lite å si. Kvadratmeterprisen er omtrent den samme om en bygger for fire, åtte eller 21. Kommunene får dekket rundt 70 prosent av byggekostnadene med momskompensasjon og investeringstilskudd fra Husbanken og leietakerne betaler husleie. Men som gammel ordfører, så vet jeg både at tjenestene er kostbare og kommuneøkonomien kan være stram, da blir presset på innstramminger stort. I saken fra Randaberg, var det nettopp håpet om å spare som var drivkraften. Kommunen hadde fått ett konsulentfirma til å foreslå innsparinger på driftsbudsjette. Konsulentene hevdet at kommunen kunne redusere driftsbudsjettet med rundt åtte millioner kroner som følge av samlokaliseringen. Jeg forstår at en kommune ønsker å realisere slike besparelser.

 

Er det penger å spare på kommunens driftsbudsjett med store bofellesskap?

 

Jeg har hørt fra forskere på feltet at det er lite å spare med store bofellesskap. Professorene Jan Tøssebro og Anna Kittelsaa sier at det ikke er billigere med store enn med små bofellesskap, men de antyder også at det er lettere å gi for lite tjenester i små enn i store bofellesskap. Men det sentrale er ikke driftskostnadene. Når Stortinget har etablert målsetningene om inkludering av mennesker med utviklingshemming også i den ordinære boligpolitikken, så må regjeringen følge opp med klare rammebetingelser for Husbankens tilskuddsordninger. I tillegg må kommunene sikres en finansiering som gjør det mulig for dem å utøve de oppgavene som Stortinget har pålagt dem. Når kommunene fokuserer på innsparinger i omsorgssektoren, så kommer nok det av at sektoren er stor og regelverket er basert på skjønn. Det er vanskeligere å kutte i andre sektorer. Med tanke på eldrebølgen og veksten i omsorgsektoren, er det viktig både å få effektiv statlig styring og en kommuneøkonomi som gir rom for gode omsorgstjenester, sier stortingsrepresentant Tore Hagebakken.

 

Jens Petter Gitlesen

18 juni 2020

  • 2020-08-05 Virker som Bent Høie ikke tenker lenger enn nesetippen sin eller tenker på mennesker med bistandsbehov og ulike funksjonshemminger. Han vil bare at kommunene og regjeringen skal tjene penger. Men ikke å få det bedre for oss som må bo i bofellesskap. Det skulle vært flere boliger for oss funksjonshemmede å folk med bistandsbehov så vi hadde hatt mulighet til å kjøpe oss egen bolig istedenfor å bo i bofelleskap hele livet for det er ikke ett verdig liv sånn som de tjenesteyterne er, og tjeneste mottakerne, det føles ut som om man bor på en psykiatrisk institusjon. Har ikke noe med bofelleskap å gjøre. Her må husbanken inn på banen og kommunene, å gjøre det mulig så vi kan ta opp lån å kjøpe oss egen bolig. Natalie Marie Michaelsen
  • 2020-08-05 Virker som Bent Høie ikke tenker lenger enn nesetippen sin eller tenker på mennesker med bistandsbehov og ulike funksjonshemminger. Han vil bare at kommunene og regjeringen skal tjene penger. Men ikke å få det bedre for oss som må bo i bofellesskap. Det skulle vært flere boliger for oss funksjonshemmede å folk med bistandsbehov så vi hadde hatt mulighet til å kjøpe oss egen bolig istedenfor å bo i bofelleskap hele livet for det er ikke ett verdig liv sånn som de tjenesteyterne er, og tjeneste mottakerne, det føles ut som om man bor på en psykiatrisk institusjon. Har ikke noe med bofelleskap å gjøre. Her må husbanken inn på banen og kommunene, å gjøre det mulig så vi kan ta opp lån å kjøpe oss egen bolig. Natalie Marie Michaelsen
  • 2020-07-26 Bent Høie gir blaffen for han skal snart bli fylkesmann i Rogaland. Steinar Wangen
  • 2020-07-05 Store eller små bofellesskap. Dette høres ut som en form for religion. Har trodd at det skulle dreie seg om leiligheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Leiligheter som skal være vedkomnes private hjem. Så snakker man om "bofellesskap" og størrelser. Om ansatte i boligen og ikke om tjenesteyter og tjenestemottaker. Ikke om enkeltvedtak overfor mennesker som trenger tjenester. Dette kan like godt tilbakestilles til år 1980. Så får man prøve en gang til. Merkelig menneskesyn mange har. Tore E. Olsen

Tips noen om siden