Regjeringens handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2020–2025

På forsommeren 2017 kunngjorde tidligere likestillingsminister Solveig Horne at regjeringen hadde vedtatt å sette i gang arbeidet med en helhetlig plan for å likestille funksjonshemmede i samfunnet, så vakte det jubel i de funksjonshemmedes organisasjoner. I dag ble handlingsplanen presentert. Det er vanskelig å se at planen oppfyller regjeringens egen målsetning. Den ligger langt fra organisasjonenes forventninger.

Planen inneholder 85 tiltak som på ingen måte er helhetlige. Planen er en slags rapport om tiltak som pågår i sektordepartementene og som på ett eller annet vis kan ha relevans også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Jeg savner likestillingsperspektivet.

Det er selvsagt bra at Justisdepartementet og Statens sivilrettsforvaltning jobber med å få bedre individuelt tilpassede mandater i vergemålssaker. Men dette kommer av Riksrevisjonens undersøkelse som viste at regjeringen ikke fulgte opp vergemålsreformen. Nå presenters saken som helhetlig likestillingspolitikk.

Helheten mangler

Mens Justisdepartementet jobber med dem som ufrivillig er underlagt frivillig vergemål, jobbes det i Helse- og omsorgsdepartementet med dem som ufrivillig er underlagt helse- og omsorgstiltak. I Justisdepartementet klør en seg i hodet for å finne ut hvordan personer som har full rettslig handleevne, kan fratas sin samtykkekompetanse. I Helse- og omsorgsdepartementet ligger Tvangslovsutvalgets forslag hvor manglende samtykkekompetanse er foreslått som hovedvilkår for bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren. Begge departementene plikter å følge funksjonshemmedekonvensjonen som sier at også funksjonshemmede har rettslig handleevne på lik linje med andre. Det helhetlige i regjeringens politikk overfor funksjonshemmede, er en ytterst sektorisert helhet med fokus på enkelttiltak som ikke plasseres i en større sammenheng.

Handlingsplanen fungerer som en sekk hvor departementene har samlet alt pågående som kan være til nytte for funksjonshemmede. Mat er viktig for funksjonshemmede. Kanskje det er derfor at Handlingsplan for bedre kosthold inngår i handlingsplanen?

Fra regjeringens nettsider, kan en lese: "Mange eldre er underernært og feilernært. Mange trenger hjelp til å spise. Underernæring og feilernæring kan føre til helseplager og sykdom. Som oppfølging av denne kostholds-planen, vil regjeringen derfor starte arbeidet med en reform som skal bidra til å sikre at eldre får dekket sine grunnleggende behov, blant annet for mat, aktivitet og fellesskap. Reformen skal bli til i samarbeid med dem det angår: Eldre og pårørende, fagfolk og ledere i kommunene, frivillige og forskere."

Selv om vi har en eldreminister som har ansvaret for yngre med funksjonshemming, så trenger en ikke fremstille ernæringspolitikk for eldre som likestillingspolitikk for funksjonshemmede.

Handlingsplan for fysisk aktivitet inngår også i handlingsplanen for likestilling av funksjonshemmede, selv om fysisk aktivitet er viktig for alle, uavhenig av funksjonsnivå.

En diskriminerende likestillingsplan

Regjeringens handlingsplan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse 2020–2025 viser først og fremst at regjeringen nedprioriterer funksjonshemmedefeltet og ignorerer egne målsetninger om å etablere en helhetlig politikk.

Handlingsplanen er diskriminerende. Det er utenkelig at en tilsvarende handlingsplan ville blitt utarbeidet for andre diskrimineringsgrunnlag enn funksjonshemmede. Kvinnebevegelsen ville neppe jublet om slankekur og kostholdsråd ble fremstillt som virkemidler i kvinnekampen.

Jens Petter Gitlesen