Utklipp fra Nettavisen

Utklipp fra Nettavisen

Nettavisen og diskriminerende holdninger

Nettavisen og flere andre Amedia-aviser kritiserer Tolgasaken slik den ble presentert av VG. Nettavisen kaster ikke lys over annet enn diskriminerende holdninger i eget hus.

Substansen i VGs avsløringer i Tolgasaken, var mennesker som ble umyndiggjort ved et pennestrøk og gitt en utviklingshemmingsdiagnose som de ikke skulle hatt. Videre spekulerte VG i om det kunne ligge en økonomisk motivasjon bak feildiagnostikken.

Den 18. juni kommer Nettavisen med En helt annen Tolga-historie og følger opp med enkeltsaker under samleoverskriften Dokument Tolga.

Nettavisens historie er bokstavelig talt en helt annen historie. Det er historien om moren til Tolgabrødrene som er siktet for: «Fra oktober 2014 til 13. desember 2018 utsatte hun sin pleietrengende sønn Arvid Holøyen for mishandling og/eller andre krenkelser ved ikke å gi ham nødvendig næring, stell og pleie». Nettavisen kan også fortelle at ansatte ved det lokale NAV-kontoret sendte bekymringsmelding til Fylkesmannen. Den lokale arbeidsmarkedsbedriften hadde sendt bekymringsmelding til kommunen. Tolgaordføreren mener at VGs omtale var for lite nyansert og flere andre historier som er komplett irrelevante i forhold til VGs avsløringer. Det er selvsagt ille dersom siktelsen viser seg å være riktig, men om Tolga-moren har utøvd mishandling og/eller krenkelser, så er det overhode ingen grunn til å umyndiggjøre Tolga-brødrene.

I følge Nettavsens politiske redaktør, Erik Stephansen, handler Tolga-saken om "... gode hjelpere som fikk dårlige råd, og trådte feil i et velment forsøk på å hjelpe en søskenflokk i en fortvilt situasjon". Jeg tviler på om Erik Stephansen eller andre redaktører hadde satt pris på å bli umyndiggjort, selv om motivene for umyndigjøringen var aldri så edle.

Fordommene er dessverre svært godt forankret når det gjelder mennesker med utviklingshemming. På samfunnsdebatantens Kjetil Rolness sin facebookside, kommenterer jusprofessor Geir Woxholdt Nettavisens "avsløringer":

 

God forankret i tradisjonen fra umyndiggjøringsloven, hevder professoren "Jeg har tenkt at de nok har et betydelig behov for vern og beskyttelse, ikke bare mot omverdens overgrep, men kanskje også mot seg selv". Mon tro om jusprofessoren også vil umyndiggjøre mishandlede kvinner eller andre som har behov for vern og beskyttelse?

Få betrakter det å bli fratatt sin selvbestemmelse som et gode. For meg fremstår Nettavisens omtaler og jusprofessorens kommentarer først og fremst som et eksempel på de diskriminerende holdningene som mennesker med utviklingshemming møter på de fleste av samfunnets områder.

Jens Petter Gitlesen

19 juni 2019

  • 2019-06-23 Jens Petter Gitlesen: Hvor har du sett at Tolga-brødrene uhjemlet er fratatt rettslig handleevne? Jeg spør fordi du opprettholder din påstand om at de har blitt ulovlig umyndiggjort. Steinar Wangen
  • 2019-06-21 Kjetil Mæland: Ulovlig umyndiggjøring er ulovlig, frivillig vergemål skal være fivillig, dette gjelder uavhengig av motivene bak umyndiggjøringen. Uforsvarlig diagnostikk forblir også uforsvarlig, uavhengig av motiv. Når Nettavisen skal forsøker å fremstille dette som gode og nødvendige gjerninger, så lukter det diskriminering. Nettavisen ville neppe forsøkt å bortforklare eller å nødvendiggjøre alvorlige myndighetsovergrep overfor andre og mer ressurssterke grupper. Det er svært lite opplysende når Nettavisen til nå kun har frembrakt forhold som er irrellevante med hensyn til umyndiggjøringen og feildiagnostikken. Slikt er ikke informerende, men bevisst villedende. Jens Petter Gitlesen
  • 2019-06-20 At det har skjedd overtramp mot Tolga brødrene er det ingen tvil om for dem ble fratatt samtykkekompetanse og underlagt vergemål mot deres vilje. Dette har ingenting med umyndiggjøring å gjøre. Når det foreligger fravær av samtykkekompetanse betyr det at lege eller psykolog mener at en person mangler forståelse og det skjer kun i saker der det er fare for liv og helse uten at brukeren selv skjønner det. For å umyndiggjøre må man frata vedkommende rettslig handleevne på det personlige eller det økonomiske område og i noen få tilfeller på begge områder. Dette vet spesielt Gitlesen utmerket godt. Så min oppfordring er derfor at han snarest må slutte med å spre rykter og konspirasjoner han vet ikke stemmer. Jeg er enig med Kjetil Mæland når han skriver at Nettavisens artikkel ikke handler om diskriminerende holdninger. Det som derimot er et problem med Nettavisens omtale av moren er at den ligger i en gråsone av Vær varsom plakaten punkt 4.7. som sier at media skal opptre forsiktig i dekning av kriminalsaker for det er viktig å huske at folk flest har ikke erfaring med å håndtere media. Dette kan derfor føre til en unødvendig stor belastning. Min oppfordring til Kjetil Mæland er å gi beskjed til ansvarlige journalister hos Nettavisen om at det er domstolen som dømmer og ikke media. Steinar Wangen
  • 2019-06-20 Dette har ingenting med diskriminerende holdninger å gjøre. Dekningen forteller om et annet motiv for å umyndiggjøre brødrene, enn den VG presenterte. Motivet som nå blir presentert, var velmenende. Så kan man diskutere om den er riktig. Poenget for Nettavisen og Amedia er å få fram en viktig side av saken som ikke kom fram i VGs dekning. Så kan leseren selv vurdere om offentlig myndighet gjorde rett eller galt. En vurdering som nå blir mer riktig fordi man nå får et mer helhetlig og riktig bilde. Jeg er journalist i Nettavisen. Jeg jobber ikke med saken personlig. Men jeg vet at dette ikke dreier seg om diskriminerende holdninger, men et ønske om å vise hele bildet, ikke bare deler, som tidligere. Kjetil Mæland
  • 2019-06-19 Holdninger og atter holdninger,er og blir den store kampen som må utkjempes i dagliglivet,uten endringer på den fronten så er jeg redd for at ,vi taper kampen om selvbestemmelsesretten.Selv med mange lover og forskrifter som i å får seg er gode og velmenende. Respekt for medmennesker bør stå i fokus. Per Tollefsen
  • 2019-06-19 Svært korrekt uttalt av Jens Petter Gitlesen Bra!! Tore E. Olsen

Tips noen om siden