Emilie i leiligheten sin

Emilie koser seg i leiligheten (Foto: Jens Petter Gitlesen)

Emilie flytter nesten fra foreldreheimen

Det er ikke alltid ting skjer etter planen, hvertfall ikke etter foreldres plan, men kanskje etter barnas plan. Vår datter, Emilie, fikk seg leilighet i april. Fortsatt bor hun hjemme.

Smittevernstiltakene rammer

Smittevernstiltakene rammet mennesker med utviklingshemning sterkt. For Emilies del førte det til at tjenestene ble redusert. Emilie fikk god trening i å sitte i sofaen. Interessene ble redusert til tv-titting og mat, helst slik mat som ernæringsekspertene aldri anbefaler. Emilie mente at hun var blitt for voksen til å benytte avlastningstilbudet som hun har hatt i mange år. Det synspunktet deler jeg med henne, men alternativene var få og stort sett begrenset til sofa, mat og tv-titting.

 

Emilie skulle etter planen flytte inn i selveid leilighet i et bygg som var planlagt ferdigstilt i 2023. Men Sola kommune har alltid vært velvillig og tilbød en ledig leilighet i et lite og koselig kommunalt bofellesskap. Vi takket ja til tilbudet og Emilie var svært fornøyd. Men mye måtte anskaffes før det var klart for innflytting og tiden gikk før kjøleskap, seng, sofa, tv, tørketrommel og Internet var på plass. Emilie deltok aktivt i anskaffelsesperioden og møblementet fikk et sterkt innslag av yndlingsfargen – rosa.

 

Emilie på kjøkken 600.jpg

Emilie trives med matlaging og nytt kjøkken (Foto: Jens Petter Gitlesen)

Sømløs overgang uten overgang

For å sikre en mer eller mindre sømløs overgang til livet utenfor foreldreheimen, dro Emilie og søstrene ofte til leiligheten og koste seg i løpet av sommeren. Emilie trivdes med situasjonen og foreslo titt og ofte en tur til leiligheten. Det ble mange slike turer, trolig alt for mange.

 

Emilie i sengen 600.jpg

Soverom preget av rosa (Foto: Jens Petter Gitlesen)

 

Da alt var på plass og klart for innflytting, så var det kun Emilie som motsatte seg flytting. Leiligheten hadde fått karakter av en slags «festbule» hvor Emilie og hennes venner og kjente kunne dra innom, spille musikk, danse og se på film timer, før hun dro tilbake til den vante og trygge sofaen i foreldrehjemmet.

 

Nå er situasjonen slik at når dagsenteret slutter klokken 14.00, så drar Emilie til leiligheten. Handler, lager middag og ser på film. Når det stunder mot kveld og hjemlengselen melder seg, så blir jeg ringt opp og henter min datter. Emilie trives med situasjonen og hun trives med tjenesteyterne som bistår henne.

 

Emilie i døren 500.jpg

Emilie synes det er stas å være i leiligheten på dagtid (Foto: Jens Petter Gitlesen)

 

Det har vært møter med kommunen, planer er avløst av nye planer. Emilie flytter nok før eller senere. Lærdommen vår så langt, er at det er langt enklere å legge planer enn å gjennomføre dem. Dette til tross for at Emilie er sterkt involvert i planleggingen og at alt skjer på Emilies premisser.

Jens Petter Gitlesen

15 september 2021

  • 2021-11-05 The quality and quantity of work produced in here is absolute informative. Thanks for sharing. My site:: 사설토토사이트 Patricia
  • 2021-10-20 Kanskje dette er en veldig god løsning, selv om endelig flytting ikke er gjennomført ennå. Å stå på egne bein medfører store endringer, uavhengig av hva den nye selvstendigheten innebærer. Jeg tror det er veldig klokt å ta tiden til hjelp, blant annet fordi eventuell fallhøyde kan reduseres på denne måten. På sikt kan kanskje overnattinger sammen med venner eller familiemedlemmer øke selvstendigheten og trygge dette med å bo alene. Mange unge ønsker å frigjøre seg og bestemme selv, men synes at det er skummelt i begynnelsen når de skal bo for seg selv, De vil bare ikke innrømme det for foreldrene fordi det oppleves som et nederlag. Emilie får lov til å være seg selv, bl. a. fordi hun har en fantastisk familie. Lykke til videre! Anbjørg Eilertsen
  • 2021-09-15 Synes dette ble en tanke familiært. Steinar Wangen
  • 2021-09-15 For en fin å rolig start hun har fått, det kommer seg nok etterhvert, har hørt om flere i samme situasjon. Det har tatt litt tid før man skaper gode relasjon, trygghet og tilhørighet. Hørtes ut som hun er på god vei. Mia
  • 2021-09-15 God lesning, takk for at du er ærlig om situasjonen. Vi er ikke kommet så langt, - men leiligheten er under oppussing, så det blir flytting i løpet av høsten, håper vi. Jeg tenker at det ikke er noe vi "ikke fikk til" hvis det tar tid, hvis det ikke går som vi tror og tenker. Det må bare blir på den måten det blir. Når de i leiligheten gjør det de kan og vi likeså, så må vi bare gå veien. Noen ganger er overgangen/broen over til noe nytt lang, andre ganger kan det gå overraskende fort. Det kommer an på. Det å ikke vite er vel det som er mest spennende. Så tenker jeg at det er noe "normalt" i dette: hjemlengsel, ikke forberedt på alt det nye, og tiden man plutselig er alene (uten foreldre) er noe rart og fremmed. Jeg hører jo andre som sier det ble nesten et sjokk, - hjemlengselen ble overveldende (hvordan skal dette gå). Det er da unge som ikke har noen påviste diagnoser...forstå meg rett...Så blir det bra etterhvert, men tiden det tar?? Det ser vi når de er der, når alt er i gang. Lykke til, iallfall! Oddrun Botnen Eie
  • 2021-09-15 Flott sak! Høres velkjent ut. Men en dag fikk vi beskjed om å bare dra hjem til oss selv. :) Nina Christine
  • 2021-09-15 Dette var kjekk og ærlig lesning. Emilie finner nok utav dette og tar det siste steget før eller senere :) Torbjørn Bjerga

Tips noen om siden