Helsedirektoratet

Smitteverntiltak som kommunene kan iverksette overfor mennesker med utviklingshemming

Landet vårt har fortsatt lover og regler. Kommunene bør følge dem også når det gjelder smitteverntiltak overfor mennesker med utviklingshemming. Til nå har alt for mange kommuner og tjenesteytere handlet i strid med lover og regler. Her følger en gjennomgang av Helsetilsynets presiseringer.

Fredag den 27. mars kom helsedirektoratet med skrivet:
COVID 19 – Ulike tiltak og rettsgrunnlag i helse- og omsorgstjenesten – En veiledning til kommuner og fylkesmenn

Kort oppsummer sier skrivet at de samme reglene som gjelder norges befolkning også skal gjelde mennesker med utviklingshemming. Unntakene er de samme som i situasjoner uten smittefare.

De som har behov, har krav på

  • veiledning
  • tilrettelegging
  • alminnelig miljøarbeid
  • praktisk bistand
  • informasjon
  • tillitsskapende tiltak

På samme måte som i situasjoner uten smittefare, kan det være tilfeller hvor det er aktuelt å benytte tvangstiltak. Hjemlene for tvangstiltak er:

Smittevernlovens kapittel 5 gir bestemmelser om tvangstiltak overfor personer som er smittet.

På samme måte som for den øvrige befolkningen gjelder spesielle bestemmelser i dagens smittesituasjon:

  • Spesielle regler om karantene, isolasjon og forbud opphold på fritidseiendom i annen kommune enn hjemstedskommunen er gitt i Covid-19 forskriften.

Mennesker med utviklingshemming bør for egen og andres del også følge myndighetenes smittevernråd. Med informasjon, tilrettelegging og bistand, skal tjenestyterne hjelpe dem med det.

Kommunale myndigheter og tjenesteytere bør være kjent med og følge:

Alle, både tjenesteytere, forvaltere og innbyggere med og uten utviklingshemming bør være kjent med og følge:

 

PS 1! Helseinstitusjoner er først og fremst sykehus og sykehjem. Mennesker med utviklingshemming som bor i bofellesskap eller mennesker med utviklingshemming som mottar tjenester i ordinære leiligheter, bor ikke i institusjon, men i private hjem.

PS 2! Verken kommunene eller staten kan innføre besøksforbud eller andre restriksjoner overfor private hjem, med mindre det er hjemlet i lov. I bofellesskap kan kommunene kun styre over de arealene kommunen selv disponerer, f.eks. personalrom.

PS 3! Det er viktig både å begrense antallet personer som en omgås og hvor tett en omgås. Når folk lever tett på hverandre, slik som i en del bofellsskap, blir det ekstra viktig også å ta hensyn til andre beboere og tjenesteytere. Skal en sikre gode løsninger for beboer, naboer og tjenesteyterne, så kreves en god dialog fra de involverte.

Jens Petter Gitlesen

30 mars 2020

  • 2020-03-30 Veldig bra! Marianne Oma
  • 2020-03-30 Så klart..vi pårørende vil ikke smitte våre barn eller andres barn eller ansatte så god dialog på dette er forståelig..det tror jeg tør tro alle er enige om.. Else Falch

Tips noen om siden