Foto av penger

Utviklingshemmet, – et liv i fattigdom

Økende husleier i kommunale bofellesskap, svakere bostøtte, færre tilskuddsordninger og dårlige trygdeoppgjør, medfører at stadig flere personer med utviklingshemming har en økonomi dårligere enn det staten definerer som minimum for et akseptabelt liv.

Så godt som alle med utviklingshemming har trygdeytelsen "Ung ufør" som gir drøyt 17.000 kroner utbetalt hver måned. Det store flertallet av personer med utviklingshemming bor i kommunale bofellesskap. Husleien i nyere kommunale bofellesskap er i mange kommuner over 10.000 kroner per måned. Det finnes eksempler på husleie på 13.000 kroner per måned.

Med trygdereformen økte både skatt og brutto inntekt. Økningen i brutto inntekt medførte at trygdeytelsen "Ung ufør" kom over grensen for bostøtte. Mange kom også over skjermingsgrensen for egenandeler for omsorgstjenester. Andre tilskudds- og skjermingsordninger falt en også ut av på grunn av økt brutto inntekt.

Det blir stadig flere personer med utviklingshemming som sitter igjen med 4000-7000 kroner per måned etter husleie. Da er det krevende å i tillegg måtte betale egenandeler for nødvendig bistand.

Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning gir satser for hvor mye personer i ulike situasjoner bør sitte igjen med for å kunne ha økonomi til å leve et anstendig liv. For tiden er dette beløpet for enslige 8463 kroner per måned utenom bokostnadene.

I tidligere tider var velferdsstatens viktigste oppgave å forhindre fattigdom. De senere årene har forholdet snudd seg for personer med utviklingshemming. Stadig flere lever under det nivået som statlige myndigheter definerer som minimum for akseptable liv.

Jens Petter Gitlesen

3 april 2018

  • 2018-08-19 Jeg har en alvorlig og livsvarig psykisk sykdom og har vært ung ufør i 15 år. Har ikke inntekt utover ung uførestønad og bostøtte. Bor i en borettslagsleilighet i mellomstor by. Kjøpte leiligheten i samråd med min kommune og har startlån. Husleien i mitt borettslag har økt fra 2800 kr til 6300kr på få år. Boutgiftstaket på bostøtten for enslig har økt veldig lite, bostøtten har vært på 2000kt i 12 år altså stått stille. Jeg har overgangsordning fra 2009 og 2014, men har ikke fått bostøtte i Juli eller August 2018. Hovedprinsippet i uførereformen var at ingen skulle tape på uførereformen, men tapet av bostøtte er en stor og utilsiktet konsekvens av uførereformen og sender mange med livsvarige og tunge diagnoser til et liv i fattigdom. Dette sosiale sikkerhetsnettet til Solbergregjeringen og Frp er rigget for å sende de sykeste under fattigdomsgrensen. Det å miste bostøtten er sjokkerende og urovekkende. Espen
  • 2018-04-07 Har man dårlig økonomi må man prioritere vekk det som ikke er nødvendig. Gitlesen hevder at 10 til 13.000 kroner for nyere bofellesskap er en høy leie. Dette er en husleie som ligger betydelig under det som utgjør markedspris for leieleiligheter her på Østlandet. I Oslo er husleie på rundt 20.000 et vanlig fenomen. De fleste kommuner har ordninger hvor man kan søke kommunene om husleiehjelp. Kan man dokumentere at man sitter igjen med mindre enn 6050 kroner etter at husleie, strøm og innboforsikring er betalt har man krav på supplerende sosialhjelp. Artikkelen over er mangelfull for den tar ikke for seg trinnskatten. Den rammer alle med utviklingshemming. Steinar Wangen
  • 2018-04-06 Hei, I tillegg til husleie/hjemmehjelp har de mange faste utgifter som; Strøm, mobil, tv, bredbånd, leasing bil+ bruk, medlemskontingenter , fritidsaktiviteter som fotball med Norway Cup og Landsturneringer, ( som koster) , ferier, mat, klær etc. etc......sukk. Ikke mange ørene igjen pr mnd nei.... Gudrun Kristiansen
  • 2018-04-04 Først og fremst vil jeg påpeke at det ser ut som at forbundsleder undervurderer folks hukommelse for 26.01.2015 hadde han en bloggartikkel på denne siden med overskriften "Privatøkonomisk effekt av ny uføretrygd" Her påstod han at det ble små endringer for de fleste og en del ville til og med komme bedre ut. Denne påstanden ble gjentatt av NFUS tidligere nestleder Bjug Ringstad på møtet i referansegruppen til rettighetsutvalget den 7. mai 2015. Jeg protesterte og fortalte at det er en del kommuner som bl.a. har innført gjengs husleie for kommunale utleieboliger. En ordning han ikke hadde hørt om. Personlig synes jeg det fremstår noe underlig at han ikke har hørt om det for han er lokalpolitiker for Gjøvik Arbeiderparti og vedtak om gjengs husleie vedtas lokalt av kommunestyret. Gitlesen påstår at det store flertallet av mennesker med utviklingshemming bor i kommunale bofellesskap. Hva som er tilfelle er det ingen som vet for det store flertallet av mennesker med utviklingshemming mangler diagnose. Forhold som ikke tas med i denne artikkelen er at de som ikke tapte på omlegging til ny uføretrygd er de som hadde trygd som eneste inntekt. Fra 01.01.2018 har reglene blitt endret slik at Nav nå er definert som arbeidsgiver for uføre noe som betyr at for personer som for eksempel er på VTA vil det bli tabelltrekk på uføretrygden mens det blir prosenttrekk for inntekten fra VTA-bedriften. For meg resulterte det i at det sto feil på skattetrekksmeldingen for dem hadde ikke fått med seg at jeg sluttet på tiltak og i tillegg sto jeg oppført med for høy inntekt så jeg endret begge deler. Når jeg regnet om tabelltrekket endte jeg opp med et skattetrekk på 22% mens jeg fikk 35% på prosenttrekket. Steinar Wangen
  • 2018-04-03 Og parsonale tar penger fra beboerne di må betale for parsonale vis di tar med parsonale på TIG beboeren må betale for parsobale og de mener jeg er galt va mener du om dete?😡😩😡😩😡?????????????? Anonymt
  • 2018-04-03 Dette ble tatt opp under dagens møte i Kommunalt råd for personer med nedsatt funksjonsevne i Trondheim. I modellen Trondheim Eiendom presenterte fremkom det for en eksempelleilighet 10600 for 47 kvm. I tillegg ligger det i kortene videre økning grunnet økt nødvendig opppussing av kommunal bygningsmasse (800 enheter per år / 4000 enheter), høyere bybyggkostnader mm. Håvard Ravn Ottesen
  • 2018-04-03 Det er både trist og helt uholdbart at kommunene kan kreve slike skyhøye husleier av utviklingshemmede nå boligene som bygges er finansiert med over 50 % statlige midler. Husleien er langt høyere enn kommunens utgifter med bygget og gir derved kommunen et umoralsk overskudd ved utleien. Arnt Stensland

Tips noen om siden