Forsiden til Tvangslovutvalgets innstilling

Når formålsparagrafen er festtale

Tvangslovutvalgets forslag til ny formålsparagraf er like svulstig og vel så uforståelig som dagens lovverk.

Lovens formål

Formålsparagrafer er ofte som festtaler å regne. Det listes opp mange vakre målsetninger. Slik er det også med Tvangslovutvalgets forslag til formålsparagraf:

§ 1-1 Lovens formål

Formålet med loven er særlig å

  1. forebygge og begrense bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten
  2. hindre vesentlig helseskade
  3. fremme og sikre respekten for menneskeverdet og menneskerettighetene, herunder selvbestemmelsesrett, integritetsvern og barns særlige rettigheter og behov
  4. sikre at vedtak om og gjennomføring av tiltak skjer i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper og
  5. fremme faglig og etisk forsvarlighet i tjenestene.

1.2 Fra vesentlig skade til vesentlig helseskade

Formålet med tvangslovgivningen i helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 er å hindre vesentlig skade. I forslaget til tvangsbegrensningslov er formålet å forhindre vesentlig helseskade.  Hva som er helseskade, sier Tvangslovutvalget lite om. Vedkommende som kan utagere og rasere inventaret i leiligheten sin, kan i dag underlegges tvangstiltak for å unngå vesentlig skade. Med en streng forståelse av helseskade, vil slike tiltak ikke være dekket av tvangslovutvalgets forslag.

WHO definerer helse som "en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom og lyte". Med en såpass vid definisjon av helse, så kan en trolig bruke tvang mot det meste som kan medføre anger eller redusert velvære.

Det er velkjent at personer som underlegges tvangstiltak, kan skades av tiltakene. I en presentasjon fra NAKU, kan en lese: "Internasjonal litteratur indikerer at personer med utviklingshemming som utsettes for bruk av tvang og makt vil erfare en rekke negative konsekvenser, både før, under og etter en slik handling. De negative konsekvensene kan være smerte, utilpasshet, skade og i verste fall død. I tillegg er det en forhøyet risiko for at personer som opplever tvang og makt innenfor alle kategorier opplever engstelse, depresjon og post traumatisk stress om de ikke får adekvat behandling og oppfølging".

Vektlegges mulige vesentlige skader av tvang, så kan en argumentere for at Tvangslovutvalgets forslag, i likhet med dagens lovverk, sier at inngripende tvangstiltak er i strid med tvangslovverkets formål. Skal en unngå vesentlig helseskade, så må en benytte andre tiltak enn tvang. Det er imidlertid illusorisk å tro at en slik fortolkning vil bli rådende.

1.3 Menneskerettigheter og selvbestemmelse

Forslaget fra Tvangslovutvalget er i strid med menneskerettighetene, i det minst slik de fremkommer i FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD). Dette løser imidlertid utvalget med å redusere konvensjonen til en inspirasjonskilde:

"Selv om utvalgets flertall ikke kan slutte seg til CRPD-komiteens prinsipielle avvisning av psykisk funksjonsnedsettelse som ett blant flere vilkår for bruk av tvang, herunder frihetsberøvelse, er konvensjonen og komiteens holdninger likevel en inspirasjonskilde for arbeidet med kritisk å gjennomgå begrunnelsen for når og på hvilken måte psykisk funksjonsnedsettelse bør inngå i lovgivningen." (se innstillingen, avsnitt 7.4.5)

Mange vil nok betrakte selvbestemmelse som det motsatte av tvang. Tvangslovutvalget definerer tvang som tiltak som innføres til tross for motstand. Det er vanskelig å se at selvbestemmelse har en annen funksjon enn å pynte lovverket.

1.4 Grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper

De grunnleggende rettsikkerhetsprinsippene i tvangslovgivningen har alltid vært spesifikke for sektoren. Det å sikre grunnleggende rettsikkehetsprinsipper ved tvangsutøvelsen, var hovedsiktemålet med Røkkeutvalget som foreslo dagens lovverk (se Røkkeutvalget (NOU 1991:20) og Lov av 19 juli 1996 nr. 60: Rettigheter for og begrensning og kontroll med bruk av tvang og makt m.v. overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning). Det å sikre grunnleggende rettsikkerhetsprinsipper, vil trolig også i all fremtid brukes som en sentral begrunnlese for ethvert lovverk. Hva som er de grunnleggende rettsikkerhetsprinsippene og hvordan lovforslaget etterlever dem, kan diskuteres i det uendelige.

1.5 Faglig- og etisk forsvarlighet

Kravet til etisk forvarlighet kom inn i tvangslovverket som følge av mediaoppslag om tvangsbruk i enkeltsaker som folk flest reagerte kraftig mot. Denne typen enkeltsaker ser en lite til i dag. Hva som regnes som etisk og uetisk behandling av mennesker, defineres først og fremst juristene i helsedirektoratet og hos fylkesmennene samt av fagmiljøene av behandlere og tjenesteytere.

Faglig forsvarlighet er et begrep som kan være en grei rettesnor innen store deler av somatikken. I omsorgstjenesten er begrepet langt mer problematisk. Hva er f.eks. en faglig forsvarlig kjæreste? Hvor ofte er det faglig forsvarlig å treffe kjæresten? Når tid er det faglig forsvarlig å bli samboer med kjæresten? Jeg venter i spenning på veiledere fra Helsedirektoratet som viser hvordan slike spørsmål skal besvares ut i fra faglig forsvarlighet.

Jens Petter Gitlesen

26 oktober 2019

  • 2020-10-18 Anonymt
  • 2020-10-18 aWJxmz http://pills2sale.com/ levitra nizagara dobsonz

Tips noen om siden