Forsiden til st.meld. Tett på

Skoleutvikling på stedet hvil

Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO er meldingen som vi ikke trenger. Hadde Kunnskapsdepartementet lært av egne erfaringer, så ville aldri en slik melding sett dagens lys.

Stortingsmeldingen Tett på har mange fine målsetninger. Slikt er vanlig når en uttaler seg om elevene utenfor klassefellesskapet. Historisk har utviklingshemmede vært blant de verdig trengende –  de som skal behandles etter normen fra den barmhjertige samaritan. Tradisjonen står sterkt i Kunnskapsdepartementet.

I 1975 ble spesialskoleloven opphevet og erstattet med en grunnskolelov som omfattet alle elvene. På folkemunne ble grunnskoleloven av 1975 kalt integreringsloven. Spesialskolens virksomhet skulle trekkes inn i grunnskolen. Slik var starten på spesialundervisningen.

Men loven er kun noen ord på papir. Integreringsloven førte til at praksisen med kjønnsdelte klasser ble avskaffet. Ellers ble integreringen brukt i festtaler og som pynt i stortingsmeldinger. Skolen fortsatte som før og segregeringen ble ikke mindre.

Siden 1975 har vi fått en serie på åtte stortingsmeldinger om hvordan en skal sikre en inkluderende og god opplæring av elevene utenfor. Felles for disse meldingene er at de kun omfatter de skolesvake elevene og elevene som ikke passer inn. Til nå har vi aldri fått en inkluderende stortingsmelding, dvs. en melding om skolen som har relevans for alle elevene.

Listen av spesialmeldinger er:

  • St.meld. nr. 98 (1976–77), Om spesialundervisning
  • St.meld. nr. 50 (1980 – 81) Om statens skoler for spesialundervisning
  • St.meld. nr. 61 (1984–85), Om visse sider ved spesialundervisninga og den pedagogisk-psykologiske tenesta
  • St.meld. nr. 54 (1989-90), Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov
  • St.meld. nr. 35 (1990-91), Tillegg til St.meld. nr. 54 (1989-90) Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov
  • St.meld. nr. 16 (2006-2007), ... og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring
  • Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap
  • Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO

De syv første meldingene knapt medførte noe annet enn merarbeid for Kunnskapsdepartementet.

I dag er det høring i Utdannings- og forskningskomiteen om den åttende meldingen.

Erfaringsbasert læring er inn for tiden, men kanskje ikke i Kunnskapsdepartementet.

Jens Petter Gitlesen

28 januar 2020

  • 2020-01-28 Jeg gikk ni år på interkommunal spesialskole fra 1979 til slutten av 1980 tallet. Jeg husker dette som en fin tid. Vi var fem elever og to lærere i klassen. Dette medførte at vi fikk en mye tettere oppfølging enn hva som er tilfelle i dag og vi var en del av felleskap hvor man tok vare på hverandre. Den gangen plasserte man elever som hadde et noenlunde likt fungeringsnivå noe som medførte at man hadde et klassemiljø mens elever som har vedtak om spesialundervisning blir tatt ut av klassen og får eneundervisning. Hvordan forbundslederen kan påstå at skoleutviklingen har stått på stedet hvil fremstår som et radikalt utsagn for sannheten er at man gått baklengs inn i fremtiden noe som innebærer at utviklingshemmede har fått et mye dårligere skoletilbud enn da jeg var ung. Utviklingshemmede jeg snakker med som er betydelig yngre enn meg forteller historier om at de begynte på nærskolen. De forteller at de ble mobbet fordi de snakket rart, hadde et merkelig gange lag og så rare ut. Dette er jo ikke akkurat inkludering. Derimot blir segregeringen mer tydelig fordi det oppstår et oss og dem fenomen noe som bidrar til økt ansvar mellom utviklingshemmede og funksjonsfriske. Etter hvert flyttet dem over til spesialskole. Da opphørte disse problemene. Senest i går la Empo TV ut en video på sin tidslinje på Facebook hvor håndballproff gir en uttalelse i forbindelse med NRK programmet "Verdens vakreste leker" for der forteller utviklingshemmede om fortid og nåtid. Istedenfor å være opptatt av hva som til en hver tid fremstår som mest politisk korrekt tror jeg det kan være lurt å se på hva som til en hver tid er realistisk. Tilslutt vil jeg anbefale at man snakker med så mange utviklingshemmede som mulig og ikke bare de som deler samme syn som forbundsledelsen. Husk det er utviklingshemmede som har kunnskap om hvordan det er å være utviklingshemmet mens pårørende har kunnskap om hvordan det er å være pårørende. Steinar Wangen
  • 2020-01-28 Skremmende godt sagt, Jens Petter! Marit Anvedsen

Tips noen om siden