Kan hende de mest positive signalene er:
- Regjeringen øker bevilgningene til Varig tilrettelagt arbeid med 46 millioner kroner i forhold til 2021 budsjettet. Forslaget gir rom for å videreføre om lag 300 nye plasser som ble etablert i annet halvår med bakgrunn av revidert nasjonalbudsjett 2021. Forslaget øker ikke antallet tiltaksplasser, men bidrar til å hindre reduksjon.
- Helt Med får 11 millioner kroner på Kulturdepartementets budsjett
- TV Bra får 2,6 millioner kroner på Kulturdepartementets budsjett.
Kulturdepartementet har ikke prioritert mennesker med utviklingshemning
Statsbudsjettet handler om mer enn penger. Budsjettet viser også hvordan regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak. Kulturdepartementets budsjettomtale viser at mennesker med utviklingshemning ikke har vært blant de prioriterte gruppene. Ingen av Stortingets anmodningsvedtak er fulgt opp.
Uforståelig om TryggEst
TryggEst er en modell for hvordan kommuner kan arbeide målrettet og systematisk for å forebygge, avdekke og håndtere vold og
overgrep mot risikoutsatte voksne. Tiltaket ligger under Kulturdepartementet og ledes av Bufdir. Om tiltaket prioriteres eller blir kuttet i, er helt umulig å lese seg til i Kulturdepartementets budsjettforslag.
En kan lese seg til at
- "TryggEst styrkes ytterligere i 2022 med et mål om å stimulere flere kommuner til å ta i bruk programmet."
- "Bevilgningen til formålet foreslås økt med 3 mill. kroner for å videreutvikle modellen og rekruttere nye kommuner inn i den."
- Fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag fremgår det imidlertid at TryggEst får et utvidet formål, nemlig å styrke vernet av sårbare eldre.
Innslagspunktet for ressurskrevende tjenester heves
For femte året på rad foreslår regjeringen å øke innslagspunktet for tilskuddet til ressurskrevende tjenester. De som er avhengig av omfattende tjenester, vil altså fremstå som en enda større økonomisk belastning for kommunen.
Imidlertid foreslås et nytt tilskudd til kommuner som har under 3200 innbyggere og som har store kostnader med ressurskrevende tjenester.
Har Kunnskapsdepartementet glemt oss ut?
Mennesker med funksjonsnedsettelse var uteglemt i Lied-utvalgets forslag, grunnlaget for Fullføringsreformen. Dette til tross for at ingen andre grupper har lavere fullføring enn elever med funksjonsnedsettelse. Da kunnskapsminister Guri Melby (V) ble klar over situasjonen, var prosessen kommet for langt. Statsråden lovet derfor å utarbeide en strategi for å sikre en god og inkluderende opplæring som skulle bidra til at også elever med funksjonsnedsettelse kunne fullføre utdanningen. Statsbudsjettet foreslår å bevilge 800 millioner kroner til fullføringsreformen. Elver med funksjonsnedsettelse nevnes ikke.
Vingeklippingen av Statped fortsetter. Departementet foreslår å kutte 25 millioner kroner i bevilgningen.
Imidlertid foreslås det å bevilge 100 mill til kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis i barnehage, skole og PPT, slik som foreslått i Meld St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap.
Kompetanse og kunnskap om utviklingshemning er nedprioritert
NAKU har som oppgave å samle og NAKU skal være et knutepunkt for utvikling av tjenestene som ytes til utviklingshemmede i kommunene. NAKU skal formidle relevante fagressurser i en kunnskapsbank, som kommunale tjenesteytere kan bruke som støtte og veiledning i sitt daglige arbeid. NAKU skal knytte etater, forskningsinstitusjoner og miljøer fra både første- og andrelinjetjenesten sammen, slik at fagkompetansen kommer utviklingshemmede til gode.
Hovedproblemet er at bevilgningene ikke står i forhold til oppgavene. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at NAKU bevilges 6,3 millioner. Til sammenligning har NAPHA omtrent tilsvarende oppgaver som NAKU, men med fokus på psykiske lidelser. NAPHA foreslås bevilget 44 millioner. Helse- og omsorgsdepartementet vet utmerket godt hva det koster å etablere et sterkt kompetansemiljø. Det er beklagelig at departementet nedprioriter mennesker med utviklingshemning.
Økte egenandeler for aktivitetshjelpemidler
Egenandelstaket for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år økes fra 4000 til til 5 000 kroner fra 1. januar 2022.
Flere omsorgsboliger og flere varianter av omsorgsboliger
Budsjettet foreslår tilskudd til om lag 500 heldøgns omsorgsplasser i 2022. Her er det trolig både sykehjem og omsorgsboliger for ulike grupper som inngår. Det lanseres også et forsøk med investeringstilskudd til trygghetsboliger i distriktene og at verktøyet trygghetsstandard i sykehjem tas i bruk over hele landet. Om trygghetsbolig er noe som er tiltenkt eldre og syke eller om det også er aktuelt for andre grupper, sier budsjettet ikke noe om.
NB! Innlegget vil bli både utvidet og redigert.
Jens Petter Gitlesen