Forsiden av meldingen

Spesialundervisning på tomgang

Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO er som stortingsmeldinger pleier å være når de omtaler barn- og unge som står utenfor fellesskapet. Målsetningene er mange og gode, mens virkemidlene er få og ullne. De grunnleggende utfordringene omtales ikke.

Vakre målsetninger og ullne virkemidler

Meldingen er utvilsomt skrevet med god vilje og de beste ønsker om inkludering og god opplæring også av elever som trenger spesiell oppfølging. Men det koster både penger og politisk mot å realisere gode intensjoner. Budsjettmidlene er brukt opp og det er ikke på dette feltet en vil ta de alvorligste kampene. Dermed blir virkemidlene rimelig uklare, av typen "regjeringen vil vurdere å ...".

Meldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO inngår i tradisjonen som ble innført med grunnskoleloven av 1975 da den inkluderende skolen ble innført. Siden den gang er det kommet et mange stortingsmeldinger som omtaler verdien av den inkluderende skolen. Men dette er spesialmeldinger, myntet på dem i utenforskapet. Til nå er det aldri kommet en stortingsmelding om inkludering som inkluderer alle elevene.

Det er positivt når regjeringen foreslår å fjerne den diskriminerende foreldrebetalingen på SFO etter 4. årstrinn. Kostnadene med dette tiltaket er såpass små at det ikke skaper budsjettmessige problemer verken for stat eller kommune. Vi snakker om rundt 125.000 kroner per kommune i gjennomsnitt.

PPT skal styrkes og det skal satses på kompetanseoppbygging. Styrkingen skal finansieres gjennom kutt i Statped. Men midlene som frigjøres fra Statped vil i gjennomsnitt tilføre kommunene langt under ett årsverk. En bør altså ikke ha for store forventninger til effekten av styrkningen.

Refrenget om koordinering

Koordineringen mellom skolen og andreetater skal bedres. Slikt har vi hørt før. Kravet om koordinering gjennom Individuell plan (IP) er i dag hjemlet i rundt 20 lovverk. Før IP ble introdusert i opplæringsloven, så hadde en rundskriv I – 3/2004, Samarbeid mellom tjenesteytere som gir tilbud til barn og unge under 18 år med nedsatt funksjonsevne – bruk av individuell plan. Før IP ble innført i omsorgstjenesten, var det andre rundskriv (som jeg ikke finner referansen til) som sa at koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsnivå var en så opplagt oppgave at det ikke var regulert i et eget lovverk. Men loven er kun ord på et papir. Når en knapt har statlig tilsyn med kommunene og klageorganet er vingeklippet, så blir loven mer som en anmodning enn et effektivt styringsmiddel.

 

Meldingen er opptatt av språk og kommunikasjon, viktige forutsetninger for et godt læringsutbytte. Dessverre glemmes de som er avhengig av alternative kommunikasjonsformer enten som selvstendig språk eller som støtte til verbalspråket. Kan hende meldingen også glemmer ut at Norge er et grisgrendt land med mange små kommuner. Det er lettere å pålegge kommunene krav til kompetanse og bemanning, enn for små utkantkommuner å stille med en PP-tjeneste og et pedagogkorps som oppfyller statlige krav.

 

Det å fjerne Sammensatte lærevansker og tiltak for språk og tale fra Statped kan også ramme barn og unge med spesielt store utfordringer. Mye av kompetansen på dette feltet er såpass spesiell at en ikke kan forvente at andre enn Oslo kommune kan besitte den.

 

Det er positivt at regjeringen vil etablere et senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering. En sak er forskningsresultatene. En annen og vel så viktig sak er at et slikt senter kan bli en interessebærer som bidrar til å sette fokus på spesialpedagogikk og inkludering i universitetenes pedagogiske miljøer. Skal en jobbe mot en god og inkluderende skole, så kreves en god og inkluderende pedagogikk. Inkludering er ikke noe som skjer i spesialgrupper.

 

Det viktige som ikke omtales

Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO overser de mer grunnleggende årsakene til problemene som søkes løst. Fagplanene er kanskje det største problemet. Elever med utviklingshemming har stort sett fritak fra fagplanene. Det medfører fritak fra karakter, fritak fra nasjonale tester, prøver og alle andre strukturelle kartlegginger av læring og kompetanse. Lærebøkene er skrevet med tanke på fagplanenes målsetninger. Fritak fra læreplanene betyr fritak fra lærrbøker. Ofte blir fritak fra fagplanene til fritak fra å lære.

 

Tidligere undervisningsminister Øystein Djupedal innførte nasjonale tilsyn på spesialundervisningsfeltet. Tilsynene avdekket ulovligheter i mellom 70 og 90 prosent av tilsynene. Når lovverket ikke følges, så burde en først og fremst styrket den statlige kontrollen og styringen.

 

Det er heller ikke gitt at alle kommuner har økonomi til å følge opp statlige krav. Uansett er det svært mange kommuner som foretrekker å bruke midlene på andre felt.

 

Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO er den første stortingsmeldingen på feltet som omtaler FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD). Dessverre brukes ikke konvensjonen. Veilederen som CRPD-komiteen har utarbeidet (General Comments nr. 4), er ikke en gang referert.

 

Basert på erfaring, kan vi regne med at de samme problemene som tas opp i Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, vil tas opp i en ny og omtrent lik storingsmelding av neste regjering. Slik har tradisjonen vært siden 1975. Slik vil det fortsette helt til noen foreslår tiltak som virker.

 

Jens Petter Gitlesen

18 januar 2020

  • 2020-01-22 En ting det ser ut til at NFU har glemt er at utviklingshemmede blir definert som en ekstra sårbar gruppe. Dette blir ekstra synlig når man går på nærskolen. Utviklingshemmede jeg har snakket med sier rett ut at de fikk det bedre etter at de flyttet over til spesialskole. Det er en kjent sak at trivsel og læringsutbytte henger nøye sammen. Noe som er i hensyntatt i opplæringsloven. Steinar Wangen
  • 2020-01-18 God oppsummering. Hovedutfordringer knyttet til barn som strever er ressurangel og mangel på kvalifiserte spsialpedagoger særlig i skoler, med også i barnehager. Her skiller Færder seg ut ifht. barnehagesektoren. Marit Langbach
  • 2020-01-18 God oppsummering av tingenes tilstand. Nelly Landsverk

Tips noen om siden