Illustrasjonsfoto – penger

Statens finansiering av tjenester til utviklingshemmede

Penger blir ofte benyttet som argument når kommunene kutter i tjenester, innfører egenandeler eller bygger stort og institusjonslignenede i håp om å realisere stordriftsfordeler. Argumentet er stort sett både feil og usaklig.

Kommunens plikter til å yte tjenester er i stor grad gitt med helse- og omsorgstjenesteloven. Pasient- og brukerrettighetsloven gir den individuelle retten til tjenester. Verken kommunens plikter eller individets rettigheter står i forhold til kommunebudsjettet.

Kommunenes inntekter er bestemt av staten, men staten vet at utgiftene til personer med utviklingshemming kan være store. Det er derfor etablert et spesielt tilskuddssystem for å ta høyde for finnansieringen av disse tjenesten. Systemet består i:

  1. Rammetilskuddet til innbyggere på 16 år og over med utviklingshemming og vedtak om tjenester. For 2020 er rammetilskuddet per innbygger med utviklingshemming på 16 år og over kr. 677 000.
  2. Tilskuddet til ressurskrevende tjenester dekker 80 prosent av lønnskostnadene til tjenester på beløpet som overstiger 2.038.000 kroner per år. Personer over 67 år omfattes ikke av ordningen.
  3. Kommunen har mange andre inntekter, f.eks. skatteinntekter, tilskudd til folk i ulike aldre etc. dette er midler som også skal tilfalle mennesker med utviklingshemming.

Mange kommuner er flinke til å påpeke kostnadene med tjenestene til innbyggere med utviklingshemming. Få er spesielt flinke til å vise til tilskuddsordningene. På den måten kan administrasjonen lett skremme kommunepolitikerne til å tro at kommuneøkonomien vil grunnstøte hvis en ikke foretar kraftige kutt i tjenestene og setter opp egenandelen.

Jens Petter Gitlesen

1 mars 2020

  • 2020-03-21 For 2020 er rammetilskuddet per innbygger med utviklingshemming på 16 år og over kr. 677 000. En kommune på Østlandet har hatt TO utviklingshemmede boende i Thailand ut fra deres eget valg. Den ene har bodd i tolv år! Den andre i snart fem år. Men på tross av at kommunen har en inntekt på kr 1.350.000 for disse to sæ nekter kommunen å lage en juridisk og økononisk avtale med den norske resorten i Thailand der de har valgt å bo! Her sitter komnunen og mottar enorme beløp hvert år for dusse to. Men de lar dette kun bli en inntekt for kommunen. Hvordan gå fram for å presse kommunen til å ta det juridiske og økonomiske ansvaret for disse to da de fortsatt er innbyggere og registrert i kommunen.. Vi er villige til å gå til rettssak mot kommunen fir at disse to skal få beholde sine men eskerettigheter til å velge sitt eget liv Anonymt
  • 2020-03-11 I likhet med personer over 67 år omfattes ikke personer som bodde på senralinstitusjonene av ordningen av ordningen da disse har en egen tilskuddsordning. I dag dreier det seg om drøyt 600 personer og tilskuddets størrelse varierer fra kommune til kommune. Yngre utviklingshemmede som bor i omsorgsboliger og på sykehjem defineres på samme måte som utviklingshemmede over 67 år. (Kilde SSB) Det har allerede blitt varslet at staten fra 2021 vil kutte finansieringen til kommunene. Dette kommer som en direkte følge av avsløringene av Tolga-saken med tilhørende kommentarer og utspill så det kan derfor være lurt å tenke seg om før man uttaler seg bl.a. til media. Steinar Wangen
  • 2020-03-08 Alle disse punktene er nok ukjent for mange, og min mening e, dette blir ikke en realitet før pengene blir øremerket ! ! Vi må ha noe å slå i bordet med, jfr den nye FN,konvensjonen ! Astri Ingeborg Bjørnerud. Jevnaker lokallag av NFU.
  • 2020-03-06 Flott at det endelig er kommet tall som man kan forholde seg til. Nå er det kanskje slik at beløpet er regnet ut fra et gjennomsnittsbehov i hele landet. I vår kommune har vi en litt i overkant stor mengde personer med veldig uvanlige og ressurskrevende diagnoser. Vi er selv i den gruppen, og ser at det er tungt for kommunen. Rundt vår datter er det sånn ca 10 årsverk. Siden en del av disse er deltidsstillinger, blir det fort mange mennesker. Vi er veldig glad for at det finnes et apparat for å ta hånd om mennesker med utviklingshemming, men skulle gjerne ønsket at staten hadde bidratt mer på ressurskrevende personer. Jan Solheim - Lødingen

Tips noen om siden