Vergemålsloven må endres - NFU Norge
Illustrasjon

Vergemålsloven må endres

Vergemålsloven er en trussel mot selvbestemmelsen til de gruppene som har størst vansker med å utnytte sine rettigheter. Loven bør ikke legge sten til byrden, men bidra til å bistå dem som trenger hjelp for å benytte sin selvbestemmelse.

Riksrevisjonens undersøkelse av vergemålsreformen avdekte alvorlige trusler mot den selvbestemmelsen til personer under vergemål. Vergemål er i utgangspunktet en frivillig ordning, men Riksrevisjonen hadde gode grunner for å stille spørsmål med om ordningen kunne være mer tvang enn frivillighet. Stortinget sluttet seg til kritikken, noe som Justisdepartementet med vår tidligere justisminister allerede hadde gjort. Vi får håpe at Justisdepartementet tar rev i seilene og sikrer en praksis som er i samsvar med Stortingets vedtak.

Rettighetsutvalget kom med kritikk av selve vergemålsloven, en kritikk som en finner igjen i Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport om Norges etterlevelse av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rettighetsutvalget foreslo å endre vergemålsloven til en lov om beslutningsstøtte, i samsvar med konvensjonen.

Den mest alvorlige kritikken av vergemålsloven er at den benyttes til å frata mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser sin selvbestemmelse. Dette gjøres uten rettsikkerhet.

Vergemålslovens § 33 åpner for å frata samtykkekompetansen til personer, basert på en legeerklæring. En legeerklæring er ikke en gang et enkeltvedtak som kan påklages. I praksis medfører § 33 at mennesker umyndiggjøres uten at personen det gjelder har mulighet for å få omgjort en slik beslutning.

Det finnes personer som på denne måten er umyndgjort i alle viktige forhold som angår dem. I en sak skriver fylkesmannen:

"Dokumentasjonen og møter med deg viste at du ble vurdert ikke samtykkekompetent hverken i vergemål, personlige- og økonomiske forhold, helsemessige forhold og inngåelse av juridisk binnende avtaler, - ei heller til å vurdere valg av bosted."

Det er alvorlig nok at personen er umyndiggjort i ethvert spørsmål som angår ham. Er personen uenig i Fylkesmannens avgjørelse, så kan personen verken klage eller går til rettsak for å få overprøvd Fylkesmannen. Personen er fratatt samtykkekompetansen i slike spørsmål. De eneste som reelt sett kan gjøre noe med saken, er Fylkesmannen som har fratatt personens samtykkekompetanse og vergen som ikke godtar at personen ønsker en verge som handler i samsvar med personens vilje og preferanser. Ringen er sluttet, all kamp for å gjenvinne samtykkekompetansen er umuliggjort. Slike systemer karateriseres som Catch 22.

Rett nok har Justisdepartementet kommet med en fortolkning som skulle løse problemet. De sier at også personer uten samtykkekompetanse skal kunne få vurdert slike spørsmål rettslig, så lenge fylkesmannen mener at personen kan gi uttrykk for sin reelle vilje".

Justisdepartementets "klargjøring" er ikke noe annet enn å erstatte manglende samtykkekompetanse med sitt synonym, –manglende evne til å gi uttrykk for sin reelle vilje. Når Fylkesmannen fratar personen samtykkekompetanse, så gjør de neppe dette av ondskap, men fordi Fylkesmannen mener at personen ikke forstår konsekvensen av det det gjør eller sier. Det er vanskelig å se Justisdepartementets fortolkning som bidrag til å oppklaring. Skal rettsikkerheten sikres for dem som i minst grad kan tale sin sak, trenger vi en endring av vergemålsloven.

Jens Petter Gitlesen

5 juni 2018

  • 2018-06-09 Når en person med kognitiv svikt skal bli hørt, er det viktig at spørsmålene blir stilt på en slik måte, at personen kan ha mulighet til å forstå. Da er det opp til personene med makt, å uttrykke sitt budskap med de ord som kan bli oppfattet riktig av personene det gjelder. Det er vanskelig for personer med kognitiv svikt å definere roller etc. Anita Karpfen
  • 2018-06-07 Jeg er verge til to personer med utviklingshemming. Jeg prøver så godt jeg kan å etterleve oppdraget som verge ved å bruke sunn fornuft ut i fra mange års erfaring med forståelse av lover, forvaltning og etikk. Også en tanke på « hvis ikke jeg, hvem ellers?». Jeg har alltid stusset over at en advokat kan ha inntil 50 vergemål, og hvordan det oppstod en slik praksis, og hvor lett det er for fylkesmennene å lene seg på en ordkonstrukt som «samtykkekompetanse» som ikke finnes nevnt i vergemålsloven, men som brukes som et middel for å løse problematiske forhold mellom «kompetent» og «rettslig handleevne». Dette viser en maktubalanse som fylkesmennene og justisdepartementet har fortolket til myndighetenes fordel mot svake mennesker som trenger støtte og veiledning i livet. På tid med en endring i loven! Graham John Cordwell
  • 2018-06-05 De som blir underlagt vergemål er personer med sinnslidelse, utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, Alvorlig spillavhengighet eller alvorlig svekket helbred. I tillegg er det et vilkår som sier at personen må være uten evne til å ivareta egne interesser. Det er derfor grunn til å tro at de fleste blir fratatt samtykkekompetanse før de blir underlagt verge. Steinar Wangen
  • 2018-06-05 Vi trenger en ny lov. Min datter ble fratatt samtykkekompetanse ved en legeerklæring uten at hun eller vi foreldre hadde noe vi skulle ha sagt. Senere ble mor fjernet som verge fordi hun hørte på sin datter. Da min datter beskrev for flere personer hva en verge var og at hun ville ha mor som verge, var svaret at hun ikke var samtykkekompetent så det kunne ikke hensynstas. Hun ble fratatt all påvirkning i sitt liv. Dagens lov er ikke i tråd med menneskerettighetene, og loven er ikke noe en rettsstat kan stå for. Berit Ovesen
  • 2018-06-05 Hei det spors jo om brukaren vil forandra ny verge mann eller dame Yngve tveit

Tips noen om siden