Tore Hagebakken

Vår mann på Stortinget

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) etterlyser en politikk som kan sikre mennesker med utviklingshemming økonomisk trygghet og gode liv.

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) fikk NFUs ærespris på landsmøtet i 2016 for sin innsats for å fremme og sikre rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Han var saksordfører og som loste i havn den enstemmig innstilling som førte til stortingsmeldingen Frihet og likeverd. Opp gjennom årene har han fremmet mange av våre saker.

I januar i år, stilte Tore Hagebakken statsråden følgende spørsmål:

«Har regjeringen besvart spørsmålene som Helsetilsynet stilte i oppsummeringsrapporten «Det gjelder livet», og hvilke tiltak er iverksatt for å sikre et godt tjenestetilbud også til dem som er mest avhengig av bistand?»

Verken Tore Hagebakken eller NFU var spesielt fornøyd med svaret fra eldre- og folkehelseministeren.

– Det nasjonale tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemming avdekket lovbrudd i 45 av 57 tilsyn. Det ble gitt for lite tjenester, for lite individuelle tjenester, vedtakene om tjenester var for generelle og mange vedtak var alt for gamle. Det ble påvist ulovlig bruk av tvang og makt, uforsvarlig medisinhåndtering og mange andre alvorlige forhold. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, varsles heller ingen løsninger, utenom utarbeidelse av en veileder. Veiledere er vel og bra, men vi har hatt lover, forskrifter, rundskriv og veileder for tjenestene i alle år. En ny veileder om tjenestene til mennesker med utviklingshemming, vil ikke løse forholdene som Helsetilsynet påpekte, sier Tore Hagebakken.

– Skal en sikre gode tjenester for mennesker med utviklingshemmede, så må en sikre at kommunene har økonomiske rammer for å yte tjenestene. Regjeringen foreslår å heve innslagspunktet for ressurskrevende tjenester, dvs. å sende en ekstraregning på 350 millioner til kommunene for dem som har de mest omfattende tjenestene. Slike ekstraregninger har regjeringen sendt kommunene hvert eneste år siden 2016. Norge er et rikt land og vi har råd til gode tjenester, men da må staten sette kommunene i stand til å finansiere dem. Arbeiderpartiet er mot å øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester. I vårt alternative budsjett foreslår vi også å øke bevilgningene til kommunene med 2,5 milliarder kroner.

– Norge har forpliktet seg til å følge FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD). Konvensjonen gir sterke føringer både for tjenester, boligpolitikk, arbeidsmarkedstiltak, vergemål og alle andre felter som NFU er opptatt av. I mai ble Norge kritisert av FN for ikke å etterleve konvensjonen. Statsbudsjettet er blant statens viktigste virkemidler for å sikre Norges etterlevelse av konvensjonen. Nå har jeg finlest forslaget til statsbudsjett som behandles av helse- og omsorgskomiteen flere ganger. Konvensjonen er ikke nevnt et eneste sted.

– Skal mennesker med utviklingshemming få gode liv, så må de også kunne ha en jobb å gå til. Undersøkelser fra NTNU viser at rundt 80 prosent av utviklingshemmede går ut av videregående skole uten å ha noen jobb å gå til. Manglende arbeidsmarkedstiltak øker belastningen på de kommunale tjenestene. Samfunnsøkonomisk er situasjonen uforsvarlig. Mennesker med utviklingshemming kan bidra til å øke verdiskapningen i samfunnet. Det er sløsing å ikke utnytte denne ressursen. I Arbeiderpartiets alternative budsjett, foreslår vi i første omgang 1000 nye tiltaksplasser for arbeidsmarkedstiltak, samt 300 nye tiltaksplasser innen VTA. Dette er ikke nok for å dekke behovet. Det må også til en plan for den nødvendige opptrapping av VTA-tiltakene slik at de som ønsker å jobbe, skal ha en jobb å gå til, sier en engasjert Tore Hagebakken.

Fattigdomsproblemet blant utviklingshemmede er økende. Høye husleier, etter trygdereformen kvalifiserer ikke personer med trygdeytelsen «Ung ufør» til bostøtte. Egenandelene på helse- og omsorgstjenester er blitt flere og høyere. Hva bør gjøres for å unngå fattigdommen.

– Da trygdereformen ble bestemt, så var det en forutsetning at bostøtten skulle gjennomgås. Noe regjeringen aldri har fulgt opp. I Arbeiderpartiets alternative budsjett, foreslår vi å øke bostøtten. Vi foreslår også å ta bort flere av egenandelene i helsesektoren. Spesielt er det viktig å skjerme unge. En må være forsiktig med å bruke egenandeler på helse- og omsorgstjenester. Egenandelene fungerer som en skatt som bare først og fremst rammer syke og funksjonshemmede. Problemene med høye husleier for leietakere med uføretrygd, er uakseptabelt. Norge er et rikt land. Vårt økonomiske handlingsrom er stort. Velferdsstatens viktigste oppgave er å skape sosial- og økonomisk trygghet, det gjør en ikke med å skape flere fattige, sier stortingsrepresentant Tore Hagebakken.

Jens Petter Gitlesen

15 november 2019

  • 2019-11-20 Hva Tore Hagebakken sier kan ikke tillegges vekt for han har selv vært med på å stemme ned et forslag om en gjennomgang av bostøtten i god tid før innføring av uførereformen. Han har bidratt til at uføre har fått redusert nettoinntekt, det samme gjelder også rett til fri rettshjelp. Ja det er en del personer med ytelsen ung ufør som sliter med gjengs leie osv. men det gjelder langt fra. Jeg mottar selv ytelsen ung ufør noe jeg har gjort siden jeg var 16 år og i dag er jeg 48 år. Jeg har i dag et boliglån på helt ordinære vilkår hvor jeg månedlig betaler 4101 kroner i renter og fradrag. Jeg har pussa opp hele leiligheten som er på 75 kvadratmeter uten å ha søkt om en eneste krone i refinansiering. I tillegg kjenner jeg flere med ytelsen ung ufør som betaler formueskatt noe indikerer en formue på minimum 1,5 millioner kroner så slutt derfor med denne useriøse generaliseringen. Vi kan derfor dele gruppen ung ufør i tre ulike grupper. Det er de med ressurssterke pårørende som sørger for økonomisk for sine barn også har du ressurssvake pårørende som kun ar fra hånd til munn også har du den tredje gruppen som mot alle odds klarer seg godt. I Norge har vi 422 kommuner. Det har blitt ført tilsyn med 57 av dem mens i 365 kommuner har det ikke blitt ført tilsyn med. Likevel kaller man det nasjonale tilsyn. Det er problematisk å ta slikt seriøst. Det samme gjelder de 12 av 57 kommuner hvor det ikke er funnet avvik. Alle med litt fantasi skjønner at når det er snaut 20.000 utviklingshemmede som har kommunale vedtak kan man regne med at alle utsettes for ulovlig tvang og tjenesteyterne gir blaffen i å registrere det. Jeg lurer på når forbundslederen og andre skal våkne opp fra denne grenseløse naiviteten. Steinar Wangen
  • 2019-11-20 Jeg har ei datter med den sjeldne sykdommen Tuberøs Sklerose med Autisme, eplepsi og psykisk utviklingshemming. Elise er 20 år og bor i omsorgsbolig, flytttet for ca 3 år siden. Hun har Ungufør, ingen bostøtte og over 12000 kr i husleie i mnd. Det blir ikke mye igjen når husleie og mat m. m er betalt...Skolegangen på vg skole er over og i dag har kun 3 timer på Ravo (voksenopplæring) hver mandag. Hun kommer til å stagnere helt, det er helt fortvilende. Er det ikke slik at staten overfører en sum til kommunene for hver psykisk utviklingshemmet? Forstår det slik at disse pengene ikke er øremerket til dette formålet, lurer på hvor disse pengene blir av? Måtte bare få ut litt frustrasjon...:) Mvh Sissel Kråkstad. Mo i Rana. Sissel Kråkstad

Tips noen om siden