Skilt med Stengt

Rettigheter når tilbud stenges

Skoler, arbeidsplasser, dagtilbud og fritidstilbud er stengt. Avlastningstilbudet er mange steder stengt. Enkelte foreldre må plutselig yte en stor omsorg som kommunene plikter å utøve. For noen pårørende går dette greit. Andre sliter og noen havner i økonomisk skvis.

NFU får mange henvendelser knyttet til manglende tjenester:

"Datteren min i 20-årene - med Downs syndrom (som bor kun hos meg) - kan fint være alene noen få timer på dag/tidlig kveld. Dog ikke hele dagen, og hun er jo også preget og mer utrygg pga. alt som er så bundet og annerledes nå. Er det kun fri uten lønn som gjelder? Jeg tror det er mange foreldre som strever mye mer enn jeg gjør nå...
"

"Vi har en sønn på XXX år med DS som bor på et kollektiv i nærområdet her som heter XXX. Han går siste året på vdg på XXX. På torsdag fikk vi beskjed om å hente han hjem fordi XXX skal holde stengt i 2 uker. Når de som bor på XXX er syke må vi hente «barna» våre hjem til oss. Vi har tidligere søkt NAV om å få unntak ift aldersgrensa på 18 år slik at vi kan benytte «sykt barn». Men vi fikk avslag fordi han hadde fylt 18 år. Han er alvorlig psykisk utviklingshemmet og ble vurdert til 3-årsstadiet av Hab tjenesten for 1 år siden. Vi har anket saken hos NAV men ikke fått svar. Men hva gjør vi i denne situasjonen? I første omgang er det snakk om 2 uker og det kan jo drøye enda lengre..?! Arbeidsgiver kan jo ikke dekke lønn for 1 av oss og vi får ikke sykemelding fordi hverken han el vi er syke."

"Jeg er mor (alenemor) til gutt XX. Han er pu, går på tilrettelagt VGs. Skolen stengte på fredag, i dag er det mandag? Å isolere et menneske som ikke forstår konsekvensene, er forferdelig frustrerende og vanskelig. Det er bare oss to i en leilighet. Sikkert flere som har det sånn som oss. Jeg tar gjerne i mot råd."

Henvendelsene over er noen få av mange som har kommet til NFU. Vi kan dessverre verken trylle eller vedta lover, men vi kan fortelle om dagens lovverk.

Helse- og omsorgstjenesteloven gir kommunene en plikt til å yte tjenester til dem som har behov. En tilsvarende rett er tjenestemottakerne gitt i pasient- og brukerrettighetsloven. Begge disse lovene gjelder like mye i dag som før koronatiltakene ble iverksatt.

Kommunen kan legge ned tilbud. I disse smitteverntider, kan det være svært fornuftig å legge ned tiltak som kan bidra til unødvendig smitterisiko. Men kommunen har fortsatt en plikt til å yte de nødvendige tjenestene. I praksis vil behovet for tjenester ofte øke som følge av at ordinære tilbud stenges. Når det verken er skoletilbud, jobb, dagsenter eller fritidsaktiviteter, så må dette kompenseres med mer omsorgstjenester. Ofte langt mer individuelle tjenester enn det vanlige tilbudet.

Når det gjelder økonomisk kompensasjon og støtteordninger for å måtte ta omsorg for nære voksne, så er det få som har krav om det, bortsett fra at kommunen plikter å ha en ordning med omsorgslønn. Omsorgslønn er imidlertid ikke noe en kan kreve, men noe kommunen kan velge å tilby.

Noen kommuner har begynt med å fatte nye enkeltvedtak om omsorgstjenester. Før slike vedtak godtas, så bør en lese gjennom vedtaket og vurdere om vedtaket minst er like godt som eksisterende vedtak. Det å endre vedtak utelukkende for å gi mindre tjenester, er ikke tillat.

Forvaltningslovens § 35 omhandler omgjøring av vedtak uten klage:

§ 35.(omgjøring av vedtak uten klage).

Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom

  1.  endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller
  2. underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller vedtaket må anses ugyldig.

Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ.

Dersom hensynet til andre privatpersoner eller offentlige interesser tilsier det, kan klageinstans eller overordnet myndighet omgjøre underordnet organs vedtak til skade for den som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, selv om vilkårene etter første ledd bokstav b eller c ikke foreligger. Melding om at vedtaket vil bli overprøvd, må i så fall sendes ham innen tre uker etter at det ble sendt melding om vedtaket, og melding om at vedtaket er omgjort må sendes ham innen tre måneder etter samme tidspunkt. Gjelder det overprøving av vedtak i klagesak, må melding om at vedtaket er omgjort likevel sendes vedkommende innen tre uker.

Annet og tredje ledd gjelder ikke for kommunale, fylkeskommunale eller statlige organer som er klageinstans etter § 28 annet ledd første eller annet punktum. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige.

De begrensninger i adgangen til å omgjøre et vedtak som er forutsatt i første, annet og tredje ledd, gjelder ikke når endringsadgangen følger av annen lov, av vedtaket selv eller av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Jens Petter Gitlesen

1 april 2020

Tips noen om siden