Siv, Erna, Trine, Kjell Ingolf

Regjeringsplattformen

Regjeringsplattformen for den kommende firepartisregjeringen inneholder mange punkter med relevans for mennesker med utviklingshemming. Om de lar seg oppfylle på en god måte, er tvilsomt. Utgiftsøkninger og skattelette passer dårlig sammen med målsetningen om å følge handlingsregelen og å føre en ansvarlig økonomisk politikk.

Regjeringsplattformen er på rekordstore 108 sider. Slik må det nesten bli når alle fire partiene skal ha gjennom noen av sine saker og avstanden mellom partiene er stor. En fordel, sett fra vår side, er at det er langt bedre plass å skrive inn gode saker når en har 108 sider enn om plattformen hadde vært på 54 eller 27 sider. Dessverre vil verken landets inntekter, statens budsjett for 2019 eller de kommende statsbudsjettene vokse i takt med veksten i senere års regjeringserklæringers omfang. Den rekordstore regjeringsplattformen vil trolig medføre en rekordstor mengde med glemte målsetninger og brutte løfter.

Ordlyden i regjeringsplattformen forteller at regjeringen ikke regner med å innfri det meste på en spesielt god måte. Derfor sies det i uforpliktende ordelag at en skal vurdere, videreføre, utvide, følge opp, jobbe for og utrede. Uklarhet er viktig i politisk retorikk. Tidligere statsminister Borten endte opp med å bli staurbærer for en firepartiregjering. Regjeringsplattformen tyder på at statsminister Solberg allerede har fått god trenging i å bære staur.

Det kostet å innfri mange av målene til firepartisregjeringen, – mye penger. Når en kommer til regjeringsplattformens side 28, kan en imidlertid lese at skattene skal reduseres og handlingsregelen skal følges. Hvordan regjeringen skal makte å gjennomføre utgiftskrevende tiltak,skattelette og følge handlingsregelen, står det ikke noe om i regjeringsplattformen. Men god politikk forutsetter ofte både en svak logikk og elendig hukommelse. Målene i regjeringserklæringen er på vanlig måte såpass uklare at en kan snakke seg ut av de fleste. Dess større sprik det er mellom løftene på inntekst- og utgiftssiden, dess større er faren for at målsetninger tilsynelatende blir innfridd med hjelp retorikk og symbolpolitikk.

Det er skuffende at regjeringen ikke tar tak i tjenestene til mennesker med utviklingshemming. I 2016 kom Helsetilsynet med rapporten om nasjonalt tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemming. Det ble påvist lovbrudd i 45 av 57 tilsyn. Resultatet er omtrent som en kan lese fra de fem tidligere rapportene fra nasjonale tilsyn. Alvoret kommer frem i rapportens tittel, – "Det gjelder livet". Til nå har jeg ikke registrert noen som helst effektive tiltak eller planer om tiltak fra regjeringen. Regjeringsplattformen er også innholdsløs på dette punktet.

Partienes forhandlingsdelegasjoner synes å ha glemt vergemålsfeltet. Justisminister Tor Mikkel Wara har vist handlekraft og iverksatt mange og lovende prosesser som vil vedvare. En finner ikke et eneste ord om vergemålsordningen.

Regjeringen skal utvikle, utarbeide og legge frem strategier på et hav av ulike områder. Blant strategiarbeidet kan en nevne et lite knippe bestående av ny strategi mot arbeidslivskriminalitet, legge frem en egen pårørendestrategi, følge opp regjeringens foreldrestøttestrategi, fremme en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked, legge frem en egen strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn og sikkert 50 til 100 andre strategier. Mye tyder på at strategiarbeidet tar såpass mye oppmerksomhet at regjeringen glemmer å følge dem opp. Det er underlig at regjeringens "Strategi for mennesker med funksjonsnedsettelse – Et samfunn for alle. 2020-2030" som ble lagt frem for en snau månded siden, overhode ikke er nevnt i regjeringsplattformen. Hva er hensikten med tiårsstrategier som har mindre enn en måneds holdbarhet?

Det er positivt at regjeringen vil styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Regjeringen vil nok rimelig raskt foreta de nødvendige lovendringene slik at de som har BPA også får rett til å beholde ordningen etter fyllte 67 år. En slik endring koster lite.

Det er positivt at regjeringen erkjenner at BPA skal være et likestillingsverktøy, men en skal huske på at omsorgstjenestene ble etablert i 1991 for å sikre at også mennesker med bistandsbehov skulle kunne ta del i dagliglivets gjøremål og leve aktive og meningsfulle liv i sammen med andre. Når regjeringen varsler en utredning "for å sikre at ordningen fungerer etter hensikten", så må det forstås som at ikke noe vil bli gjort. Utredning er unødvendig. Hovedproblemet både når det gjelder BPA og kommunale tjenester er at det koster mye å gi individuelle tjenester. Kommunene prøver å unngå slike kostnader. Strengere lovverk, styrking av fylkesmannens makt til å omgjøre kommunale tiltak og større grad av statlig finansiering er det som trengs av virkemidler. Det å utrede forholdene, vil kun være et tiltak for at regjeringen kan kjøpe seg tid og unngå at noe blir gjort i denne stortingsperioden.

Fattigdomsproblematikken som mange med funksjonsnedsettel har fått stadig sterkere føling med, synes å ha gått regjeringspartiene hus forbi. Rett nok sier plattformen at regjeringen vil "Sørge for en god bostøtteordning som er målrettet mot dem som trenger den mest", men det synes å være rettet mot barnefamiliene. Ingen med utviklingshemming har rett på bostøtte etter dagens regelverk. Husleiene kan være opp mot 13.000 per måned og stadig flere kommuner tar egenbetaling for omsorgstjenester. En med trygden "Ung ufør", risikerer å sitte igjen med rundt fem tusen kroner per måned å benytte til andre formål enn bolig og egenandeler for omsorgstjenester, et beløp langt under veiledende sosialhjelpssatser.

Arbeidsfelet kan være et område som regjeringen vil prioritere. Økningen i antallet tiltaksplasser i statsbudsjettet for 2019 gir håp om det. Utviklingshemmede synes også å ha kommet sterkere i fokus hos arbeidsmarkedsmyndighetene.

Regjeringsplattformen er et middel for å etablere et samhold mellom fire partier med tildels svært forskjellige syn. Målsetninger uten virkemiddel heter ønsker. Regjeringsplattformen er såpass omfangsrik at lite vil bli gjort med det meste. Målsetninger som er nevnt i regjeringsplattformen har imidlertid en litt større sannsynlighet for å bli realisert enn om de ikke var nevnt.

Blant de positive målsetningene i regjeringserklæringen, finner en:

  • Arbeids- og sosialpolitiske tiltak overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne:
    • Legge bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, blant annet gjennom å styrke funksjonsassistentordningen og traineeordninger i offentlig forvaltning.
    • Styrke tilbudet om varig tilrettelagt arbeid (VTA) og øke antallet VTA-arbeidsplasser.
    • Forbedre tilgangen til hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne, slik at det blirlettere å delta i arbeid, utdanning og dagligliv.
    • Inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, blant annet gjennom bedre tilrettelegging og mer bruk av personlige tilretteleggingsavtaler.
    • Evaluere gjeldende handlingsplan for universell utforming og etablere en ny i 2020 når dagens handlingsplan går ut.
    • Igangsette arbeidet med en stortingsmelding om hvordan utviklingshemmede kan få oppfylt sine menneskerettigheter, og her vurdere Kaldheimutvalgets (NOU 2016:17 På lik linje anbefalinger og ulike tiltak som kan forbedre levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming.
    • Beholde pleiepengeordningen som en tidsubegrenset ytelse. Legge bedre til rette for foreldre som har nattlig tilsyn eller er i beredskap gjennom graderingsreglene og vurdere ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleiepengeordning.
  • Regjeringen varsler en likeverdsreform som blant annet inneholder:
    • Sette ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for mangfold og annerledeshet.
    • At foreldre som venter barn med spesielle behov skal få lovfestet rett til koordinator allerede under svangerskapet, inkludert rett til helhetlig veiledning og tilrettelegging., Foreldrene skal også kunne tilbys samtale med andre foresatte til barn med samme diagnose, i samarbeid med pasientorganisasjoner.
    • Innføre en koordinatorgaranti som sørger for at familier med barn med spesielle behov sikres en kvalifisert koordinator som kan bidra med utarbeidelse av individuell plan og sikre tilgang til eksisterende hjelpetilbud.
    • Forenkle hjelpestønadsordninger og ha dokumentasjonskrav med mer tillitsbaserte løsninger.
    • Utvikle en modell som sikrer at det finnes et boligtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne og pålegge kommunene å tilrettelegge overgang fra barndomshjem og til egen bolig.
    • Definere BPA-ordningen som et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning.
    • At innvilgelse av timetall for BPA skal være en faglig vurdering. Flytting mellom kommuner skal ikke påvirke timetallet som er innvilget.
    • Raskt fjerne den øvre aldersgrensen på 67 år for rett til brukerstyrt personlig assistanse, for dem som allerede har fått innvilget ordningen.
    • Gjennomføre en NOU for å sikre at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede hvordan den kan utvides for å sikre deltagelse i fritidsaktiviteter. Ordningen skal være reelt brukerstyrt.
    • Tilby flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), spesielt i ordinært arbeidsliv (VTO), og sørge for VTA-plassene i større grad tilbys utviklingshemmede.
    • Inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, blant annet gjennom bedre tilrettelegging og mer bruk av personlige tilretteleggingsavtaler.
    • Anerkjenne pårørende som en viktig ressurs innen helse- og omsorgstjenesten.
    • Legge frem en egen pårørendestrategi.
    • Lovfeste rett til foreldreopplæring for alle foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne, etter mal fra foreldreopplæringen som foreldre til barn med hørselshemming og diabetes får, utviklet av Staped og habiliteringstjenesten i samarbeid med brukerorganisasjoner.
    • Beholde pleiepengeordningen som en tidsubegrenset ytelse. Legge bedre til rette for foreldre som har nattlig tilsyn eller er i beredskap gjennom graderingsreglene og vurdere ordninger for økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opparbeidet seg rettigheter i dagens pleiepengeordning.
    • Fremme god helse og gode tilbud for pårørende i krevende omsorgssituasjoner.
    • Bidra til at pårørende tas mer på alvor i alle deler av behandlingskjeden.
    • Peke på utfordringer, behov og mulige løsninger for bedre å ivareta pårørende til syke og pleietrengende.
    • Utrede en ordning med husvikar ved kortvarig sykdom hos pårørende til barn med store omsorgsbehov.
    • Styrke ordninger der frivillige bidrar til sosial inkludering av barn med spesielle behov.
    • Utrede alternative fødselspermisjonsordninger for foreldre som får flerlinger eller barn med spesielle behov.
    • Tydeliggjøre kommunenes ansvar for å sikre bruker- og pårørendemedvirkning.
    • Legge til rette for at det kan etableres omsorgssentre for kreftrammede og deres pårørende flere steder i Norge, som for eksempel Maggies-senter.
    • Utvikle og utprøve brukerstyrt avlastning etter modell av rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som i Sola kommune.
  • Boligpolitikk
    • Sørge for at tiltaket «fra leie til eie» gir flere anledning til å eie sitt eget hjem.
    • Sørge for at Husbanken har tilstrekkelige rammer til å dekke boligsosiale behov, herunder til boligsosiale forsøksprosjekter, og har fleksible ordninger tilpasset den enkeltes og kommunenes behov.
    • Sørge for en god bostøtteordning som er målrettet mot dem som trenger den mest.
  • Kulturpolitikk
    • Legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne får delta i frivillighet og idrett.
  • Skole – tidlig innsats
    • Legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap.
    • Vurdere å innføre krav om at skolene på barnetrinnet skal ha tilstrekkelig med tilgjengelige ressurser med faglig fordypning i spesialpedagogikk.
    • Forbedre det spesialpedagogiske støttesystemet for å sikre at barn får raskere og bedre hjelp og at fagkompetansen kommer barna til gode.
    • Gjøre endringer i støttesystemet slik at mer spesialpedagogisk og annen relevant kompetanse er til stede i barnehage og skole, tettere på barn og elever.
    • Gjennomgå regelverk og andre tiltak for å sikre at flere barn og elever skal få inkluderende spesialpedagogisk oppfølging av lærer med relevant kompetanse.
    • Kartlegge bruken av andre yrkesgrupper enn lærere i spesialundervisningen, med sikte på at alle elever skal få nødvendig faglig tilrettelegging og oppfølging

Jens Petter Gitlesen

17 januar 2019

  • 2019-01-20 "At foreldre som venter barn med spesielle behov skal få lovfestet rett til koordinator" høres jo bra ut. Vi har jo allerede koordinator, en for helsen og en for resten. Men disse koordinatorene viser oss ikke hvilke rettigheter vi har. Hvor skal koordinatorene være ansatt. Er det kommunen vil det ikke virke. Jeg har opplevd at PPT, som er betalt av kommunen, ikke tenker på barnets beste men på hva kommunen har instruert de til å si. En kordinator fra kommunen vil stå i samme stilling er jeg redd. Vi som foreldre må fortsatt stå på barrikadene selv ser det ut til. Anonymt

Tips noen om siden