Tjenestene som forsvant

Tjenestene som forsvant

Av Torun Stensland og Arnt O. Stensland Torun Stensland

Etter at Dag Olav flyttet ut fra et kommunalt bofellesskap i 2013 og inn i egen bolig ble hans liv totalt endret til det bedre. All uroen og støyen fra personale og andre beboere i bofellesskapet forsvant og hans dager ble fylt med aktiviteter som han kunne delta i.

De 5 første årene i egen bolig har vært blant hans beste leveår og han har levd et liv stort sett etter eget funksjons- og mestringsnivå. I løpet av disse 5 årene har de ansatte tatt Dag Olav med seg ut av boligen og sammen funnet fram til fornuftige aktiviteter som har passet begge. Dag Olav har hatt tilbud om plass på dagsenter, men for mye støy fra andre brukere på dagsenteret har gjort at han ikke har klart å nyttiggjøre seg dette tilbudet. I sin bolig i Rytterveien på Revheim har han fått sitt daglige hjelpebehov dekket fra kommunens hjemmebaserte tjenester.

I løpet av 2017 bestemte Stavanger kommune at Dag Olavs tjenester ikke lenger skulle komme fra hjemmebaserte tjenester, men fra et bofellesskap på Madla 2 kilometer fra boligen til Dag Olav. Dette bofellesskapet er det samme som gav svært mangelfulle tjenester til en av drapsmennene til Jonny Andre Risvik for noen år tilbake. I januar i år bestemt ledelsen at Dag Olav måtte innordne seg samme regler som beboere i bofellesskapet. Hans aktiviteter sammen med de ansatte kunne ikke lenger fortsette fordi dette ikke kunne forsvares overfor andre brukere. Dag Olav ble etter dette sittende inne det meste av dagen uten aktivitet. Han blir derfor mer og mer frustrert og viser nå tegn til mistrivsel. Personalet som har vært sammen med Dag Olav de siste 5 årene ble også frustrert over ledelsens omlegging av tilbudet til Dag Olav. Dette har medført svært mange sykemeldinger, både lange og korte.

Verger har hatt mange møter med både leder og nestleder av bofellesskapene Bo og Aktivitet Nord og forklart problemene. Her har vi møtt liten eller ingen forståelse for problemene som både de ansatte og Dag Olav er blitt påført ved omleggingen av hans tilbud. I stedet har kommunen ansatt flere nye og ufaglærte vikarer for å gi tjenester til Dag Olav.

I flere måneder har vi bedt kommunen om å gi tjenesteyterne oppgaver som de kan mestre. Ledelsen har gjentatte ganger fått beskjed om at personalet ikke forstår Dag Olav og at det har vært mange uheldige situasjoner. Dag Olav har blitt sittende alene mens vedkommende enten har tatt en røkepause eller vært borte av andre grunner. I dag sitter Dag Olav inne store deler av dagen uten aktivitet, Forrige torsdag tok en av tjenesteyterne han med ut på en kafé hvor de satt i 8 timer sammenhengende.

For å illustrere ledelsens manglende forståelse av Dag Olavs behov kan det nevnes at på siste møtet i mai så mente ledelsen at Dag Olav kunne begynne på et Yoga-kurs for å lære pusteøvelser. Dette ville sikkert hjelpe på hans frustrasjon over manglende aktiviteter mente nestleder.

En tjenesteyter fortalte at vedkommende ikke hadde ønsket å være med Dag Olav, men var blitt presset av ledelsen. Vedkommende er svært ung og helt uten erfaring med utviklingshemmede. Både de ansattes råd og rådene fra vernepleieren som er faglig ansvarlig for tjenestene til Dag Olav blir ignorert av en ledelse som ikke forstår behovene til Dag Olav.

Vi har også hatt møte med bydelens helse- og sosialkontor og forespurt om å gå over til BPA tjenester til Dag Olav. Etter et kort muntlig møte ble vi stort sett avvist med at det ikke ville være aktuelt å innvilge BPA for han. Dette svaret må sannsynligvis være feil så vi får bare følge opp med klager dersom vi blir avvist igjen.

I dag er det dessverre slik at Stavanger kommune ikke lenger klarer å levere faglig forsvarlige tjenester til Dag Olav