Dag Olav

Tjenestene som forsvant

Dag Olav flyttet inn i eget hus i 2013 og hadde det stort sett bra frem til kommunen valgte å reorganisere tjenestetilbudet. Etter det forsvant de daglige aktivitetene og Dag Olav har måttet være inne det meste av tiden. Her forteller Dag Olavs foreldre om erfaringene med kommunal reorganisering.

Tjenestene som forsvant

Av Torun Stensland og Arnt O. Stensland Torun Stensland

Etter at Dag Olav flyttet ut fra et kommunalt bofellesskap i 2013 og inn i egen bolig ble hans liv totalt endret til det bedre. All uroen og støyen fra personale og andre beboere i bofellesskapet forsvant og hans dager ble fylt med aktiviteter som han kunne delta i.

De 5 første årene i egen bolig har vært blant hans beste leveår og han har levd et liv stort sett etter eget funksjons- og mestringsnivå. I løpet av disse 5 årene har de ansatte tatt Dag Olav med seg ut av boligen og sammen funnet fram til fornuftige aktiviteter som har passet begge. Dag Olav har hatt tilbud om plass på dagsenter, men for mye støy fra andre brukere på dagsenteret har gjort at han ikke har klart å nyttiggjøre seg dette tilbudet. I sin bolig i Rytterveien på Revheim har han fått sitt daglige hjelpebehov dekket fra kommunens hjemmebaserte tjenester.

I løpet av 2017 bestemte Stavanger kommune at Dag Olavs tjenester ikke lenger skulle komme fra hjemmebaserte tjenester, men fra et bofellesskap på Madla 2 kilometer fra boligen til Dag Olav. Dette bofellesskapet er det samme som gav svært mangelfulle tjenester til en av drapsmennene til Jonny Andre Risvik for noen år tilbake. I januar i år bestemt ledelsen at Dag Olav måtte innordne seg samme regler som beboere i bofellesskapet. Hans aktiviteter sammen med de ansatte kunne ikke lenger fortsette fordi dette ikke kunne forsvares overfor andre brukere. Dag Olav ble etter dette sittende inne det meste av dagen uten aktivitet. Han blir derfor mer og mer frustrert og viser nå tegn til mistrivsel. Personalet som har vært sammen med Dag Olav de siste 5 årene ble også frustrert over ledelsens omlegging av tilbudet til Dag Olav. Dette har medført svært mange sykemeldinger, både lange og korte.

Verger har hatt mange møter med både leder og nestleder av bofellesskapene Bo og Aktivitet Nord og forklart problemene. Her har vi møtt liten eller ingen forståelse for problemene som både de ansatte og Dag Olav er blitt påført ved omleggingen av hans tilbud. I stedet har kommunen ansatt flere nye og ufaglærte vikarer for å gi tjenester til Dag Olav.

I flere måneder har vi bedt kommunen om å gi tjenesteyterne oppgaver som de kan mestre. Ledelsen har gjentatte ganger fått beskjed om at personalet ikke forstår Dag Olav og at det har vært mange uheldige situasjoner. Dag Olav har blitt sittende alene mens vedkommende enten har tatt en røkepause eller vært borte av andre grunner. I dag sitter Dag Olav inne store deler av dagen uten aktivitet, Forrige torsdag tok en av tjenesteyterne han med ut på en kafé hvor de satt i 8 timer sammenhengende.

For å illustrere ledelsens manglende forståelse av Dag Olavs behov kan det nevnes at på siste møtet i mai så mente ledelsen at Dag Olav kunne begynne på et Yoga-kurs for å lære pusteøvelser. Dette ville sikkert hjelpe på hans frustrasjon over manglende aktiviteter mente nestleder.

En tjenesteyter fortalte at vedkommende ikke hadde ønsket å være med Dag Olav, men var blitt presset av ledelsen. Vedkommende er svært ung og helt uten erfaring med utviklingshemmede. Både de ansattes råd og rådene fra vernepleieren som er faglig ansvarlig for tjenestene til Dag Olav blir ignorert av en ledelse som ikke forstår behovene til Dag Olav.

Vi har også hatt møte med bydelens helse- og sosialkontor og forespurt om å gå over til BPA tjenester til Dag Olav. Etter et kort muntlig møte ble vi stort sett avvist med at det ikke ville være aktuelt å innvilge BPA for han. Dette svaret må sannsynligvis være feil så vi får bare følge opp med klager dersom vi blir avvist igjen.

I dag er det dessverre slik at Stavanger kommune ikke lenger klarer å levere faglig forsvarlige tjenester til Dag Olav

30 juni 2018

  • 2018-08-06 Jeg har selv jobbet som personal i en BPA i 2.år og er må vært arbeidsleder for min sønn som har hatt BPA i 7,5 år og det fungerer veldig bra. Har selfølgelig måttet kjempe min kamp med kommunen men er superfornøyd sånn det fungerer nå. Så stå på og ikke gi dere ang BPA. Det vil gi Dag- Olav det livet han har rett på. Monica Monica
  • 2018-07-10 Ang BPA. Å jobbe som BPA blir dessverre ofte sett på som en uaktraktiv jobb for de fleste av oss i helsevesenet. Jeg har aldri jobbet som BPA, men dette blir av de jeg har snakket med og som har erfaring fra dette, begrunnet med blant annet det faktum at brukere og pårørende ofte ikke har tilstrekelig kompitanse til å ha «personalansvar». Det tas i for liten grad hensyn til arbeidstaker og konflikter blir ofte løst på en uheldig måte. For meg virker det som ordningen er uforutsigbar for arbeidstaker, igjen, jeg har ingen førstehånds erfaring men min oppfatnig er at behovet for BPA er varierende for dag til dag og uke til uke noe som fører til en arbeidsplan(turnus) som er nye hver måned eller muligens oftere og som vanskeliggjør 100% stillinger. En annen ting er at enkelte føler de blir utnyttet og satt til ting som kansje ikke er oppgaver en BPA skal utfør. Jeg har ihvertfall hørt om historier fra luking i bed til maling av vegger eller rett og slett «bare» være en selskapsdame. En annen side, noe som er mitt viktigste punkt som fagperson er at det virker «faglig-ensomt» og lite utviklende den tid det kun jobbes med ett menneske og det heller ikke er rom for å diskutere problemstillinger med kollegaer på en god måte, men så er vel heller ikke tanken med BPA å jobbe med problemstillinger men heller å være en hjelpende hånd(?). Alle disse punktene kan bidra til mistrivsel og der til gjennomtrekk i arbeidsstokken, noe som sjeldent er positivt for personer som mottar slik hjelp. Når jeg skriver dette kjenner jeg at jeg er på veldig tynn is, jeg har ikke annen informasjon om dette enn det andre, som tidligere har jobbet som BPA har fortalt meg og det er absolutt ikke ett nyansert bilde. Jeg er sikker på at BPA ofte fungerer bra både på personen som mottar hjelp, pårørende og personalet og jeg har hørt mye bra om BPA, men det er dessverre utelukkende fra brukere og pårørende. Jeg er sikker på at det fins mange som også jobber som BPA som synest dette er verdens beste jobb. Jeg, som profesjonell miljøarbeider, ønsker å kunne jobbe med profesjonelt og målrettet miljøarbeid. Dette opplever jeg som lite forenlig med en jobb som BPA. Om noen sitter på andre erfaring er jeg veldig interessert i å høre om det :) Petter
  • 2018-07-09 BPA har fungert fint for vår sønn (40) i 12 år nå. Utrolig godt samarbeid med Haugesund kommune og Uloba om en stor ordning. Pårørende som tar rollen som fungerende arbeidsleder må nok regne med en god del ekstra arbeid, men det er verdt det når resultatet blir et godt liv for den det gjelder. Da vi fikk godkjent ordningen ble det regnet ut at det faktisk var billigere for kommunen enn omsorgsbolig. Vinn-vinn-situasjon for alle parter Elfinn Færevåg
  • 2018-07-09 Dårlige ledere, dårlige beslutninger, mange ansatte uten noen kompetanse, manglende brukernedvirkning og «jeg vet best holdning» uten å kjenne mennesket som skal ha bistand er den sikre vei til uforsvarlige omsorgstilbud. BPA har korte beslutingslijer, mulighet til få og meget godt kvalifiserte ansatte og tjenester tilpasset den enkelte. Lykke til med kampen om å få rettighetsfestet BPA. Berit Ovesen
  • 2018-07-06 Etter at ansvaret for tjenestene til Dag Olav ble overført fra hjemmebaserte tjenester til tjenester fra et bofellesskap har ledelsesstrukturen blitt svært innviklet. Faglig ansvarlig for tjenestene til Dag Olav er en godt utdannet vernepleier som er underlagt leder av bofellesskapet. Hennes råd har etter omleggingen og fram til i sommer krevd godkjenning av leder i bofellesskapet. Leder i bofellesskapet er underlagt nestleder i Bo og Aktivitet Nord som igjen er underlagt lederen av samme. Når alle ledere skal se, kommentere og godkjenne alle forslag fra faglig ansvarlig for tjenestene tar avgjørelser lang tid og situasjonen er ofte annerledes når godkjenningen foreligger enn den var når forslaget ble framsatt. I tillegg har turnuslisten for tjenesteyterne etter omorganiseringen blitt utferdiget av en person som ikke jobber med Dag Olav. Hvorvidt det er ledelsesstrukturen som har gjort situasjonen for Dag Olav så vanskelig etter omorganiseringen er ikke endelig fastslått, men er sannsynligvis en nærliggende årsak til problemene. Torun Stensland
  • 2018-07-04 Nå har det seg ofte slik at kommuner enten skjuler seg bak taushetsplikt eller at de ikke vil kommentere enkeltsaker men så lenge bloggen er åpen for kommentarer går det jo an å sende denne bloggen på link til kommunen å be dem kommentere den på et generelt grunnlag. Ellers er jeg veldig enig med Petter når han sier at en sak har flere sider, bloggen kunne i større grad inneholdt tilbakemeldinger på utspill etter møter NFU har hatt med kommunen. Tilslutt: Det er sjeldent lurt å starte møter med en konfronterende linje for det går til syvende og sist utover den uskyldige tredjepart nemlig de utviklingshemmede. Steinar Wangen
  • 2018-07-02 Uproft av NFU å publisere en slik sak uten at kommunen får mulighet til å forsvare seg. Som mangeårig offentlig ansatt vet jeg av erfaring at de fleste saken har MINST to sider og ofte fler. Muligens fler ting som er blitt gjort feil i denne saken uten at jeg kjenner saken, men å trekke paralleller til en annen sak, som hadde det absolutt tristeste utfallet, blir bare enda mer uproft. Jeg kan ikke finne noen sted hvor det står at denne boligs «feil», om det ble gjort noen feil, var en direkte årsak til denne hendelsen i 2010 eller at noe lovverk noen gang ble brutt som konsekvens av eventuelle «feil». NFU gjør en veldig viktig jobb, men her og nå viser NFU at de er mer Interessert i å rakke ned på jobben som blir gjort heller enn å skap en sunn diskusjon. Det synest jeg er trist for NFU har en veldig mye viktigere jobb enn som så. Petter
  • 2018-07-02 BPA er en ordning som lett kan misbrukes. Det skrives timelister. Steinar Wangen
  • 2018-07-01 BPA er en fantastisk bra måte å organisere hjelp på! Vår Mari har hatt BPA i snart tre år nå. Hun er med på veldig mange kjekke aktiviteter som hun har valgt selv. Lykke til med å skaffe sønnen deres dette godet!!! Marit A Marit Lilleland Anvedsen
  • 2018-07-01 Man kan hevde at det er trist og tragisk, men hva hjelper det når ingen ser ut til å bry seg med hvordan utviklingshemmede egentlig har det? Steinar Wangen
  • 2018-07-01 Så trist og høre.stå på .håper det ordner seg til det bedre.at Dag Olav får noen som forstår han og kan gjøre dagene som før.bedre for han så han får noe som dager.Tenker på dere Turid Næsheim
  • 2018-06-30 Det er for tragisk og urettferdig at det ikke blir forstått og behandlet på en verdig måte for den som trenger hjelp. Hvor er innsikt forståelse og medmenneskelighet hen, er det bare prestisje og maktaroganse som rår blant de som bestemmer!! Tore Lyngstad
  • 2018-06-30 Hovedårsaken til forandringer skyldes at utviklingshemmede ikke har noen reell pressgruppe i ryggen. Steinar Wangen
  • 2018-06-30 Hvorfor forandre på noe som allerede fungerte så bra? Anne Pettersen
  • 2018-06-30 Hvorfor forandre på noe som allerede fungerte så bra? Anne Pettersen
  • 2018-06-30 Dette er en sak hvor det egentlig videreføres at det er ledelsen som mener bestemt at de vet best om tilbudet til Dag Olav. Tenk om de kunne vært litt ydmyke å lyttet til de som virkelig kjenner til problemet og det er aldri for sent å snu. Sigurd Faa
  • 2018-06-30 Dette er trist og lese om da jeg kjenner Dag Olav veldig godt . Ragna

Tips noen om siden