Tore Hagebakken

Krever tiltak mot institusjonalisering

Randaberg kommune planlegger "å legge ned" to bofellesskap og etablere et nytt stort bofellesskap med 21 beboere. Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) etterlyser effektive tiltak som sikrer av nasjonale politiske målsetninger og grunnleggende rettigheter etterleves i boligpolitikken.

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) leverte følgende spørsmål til Helse- og omsorgsminister Bent Høie:

Spørsmål

I Randaberg kommune planlegges det å legge ned bofellesskap for innbyggere med utviklingshemming og samle dem i et planlagt nytt bofellesskap med 21 beboere. Hva gjør eller planlegger regjeringen å gjøre for å stanse reinstitusjonaliseringen av mennesker med utviklingshemming?

Begrunnelse

Den aktuelle saken i Randaberg er ikke unik. Lignende saker kan en finne mange steder i landet og reinstitusjonaliseringsprosessen har pågått lenge.

I 2007 kom Sosial- og helsedirektoratet med rapporten «Vi vil, vi vil, men får vi det til» som viste at utviklingen gikk i motsatt retning av de nasjonale politiske målsetningene for boligpolitikken overfor mennesker med utviklingshemming. Det ble i stor grad bygget store og institusjonspregede bofellesskap. Forskerne Söderström og Tøssebro publiserte en rapport i 2011 som viste at utviklingen begynte å gå i feil retning fra slutten av 1990-tallet og at utviklingen var blitt verre over tid.

I 2011 var jeg saksordfører for et representantforslag fra Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å nedsette et offentlig utvalg som skal følge opp ansvarsreformen. En enstemmig helse- og omsorgskomite konstaterte at utviklingen gikk i feil retning. Blant komitemerknadene, kan nevnes:

«Komiteen er særlig bekymret for tendensen til å bygge stadig større omsorgssentra som via en pleiebase skal gi tjenestetilbud til mennesker med utviklingshemning og andre grupper. I den forbindelse vil komiteen vise til viktigheten av at Husbankens virkemidler og regelverk understøtter målsettingen om frie og selvstendige liv. Komiteen mener prosjekter som klart avviker fra ansvarsreformens intensjon, ikke bør støttes.»

I all hovedsak finansieres byggingen av de store institusjonslignende bofellesskapene gjennom Husbankens investeringstilskudd for sykehjem og omsorgsboliger. Husbankens investeringstilskudd styres gjennom tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet.

I 2013 ratifiserte Norge FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD). Konvensjonens artikkel 19, pkt. a sier «at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform».

Nå er det 13 år siden Sosial- og helsedirektoratet dokumenterte den uheldige utviklingen, ni år siden helse- og omsorgskomiteens merknader og syv år siden Norge forpliktet seg til å etterleve FNs funksjonshemmedekonvensjon. Det er på høy tid å iverksette effektive og egnede tiltak som sikrer at nasjonale politiske målsetninger og våre menneskerettslige forpliktelser på feltet etterleves.

 

Jens Petter Gitlesen

9 juni 2020

  • 2020-06-10 På tidlig nittitall ble det bygd servicesenter med over 50 leiligheter til såkalt vanskeligstilte og denne definisjonen ble brukt for at det skulle utløse lån fra Husbanken. Erfaringen viser at det var bygd for utviklingshemmede fordi målgruppen skulle ha et sted å bo etter avviklingen av sentralinstitusjonene. Anonym
  • 2020-06-09 Det ser ut som det ikke er noen overordnet kontroll med hva kommunene planlegger og utfører når det gjelder bygging av nye bofellesskap. Hermund Haraseth
  • 2020-06-09 Det foreligger ingen institusjonalisering eller re institusjonalisering for den slags skyld. Institusjonene har eksistert hele tiden. Koronadialogen NFU hadde med enhetsleder Bente Hegdal i Molde kommune beviser det. Steinar Wangen
  • 2020-06-09 Institusjonalisering er dypt respektløst Gine B. Engelsgaard

Tips noen om siden