Beslutningsstøtte

Beslutningsstøtte

I følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal det etableres støttesystemer. Slike systemer er krevende og ingen har gode nok systemer på plass. Samtidig er beslutningsstøtte såpass enkelt at alle voksne kjenner til dem.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), artikkel 12 slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre innbyggere. De som har problemer med å utnytte sin rettslige handleevne, skal få den nødvendige hjelpen til å utnytte sin rettslige handleevne og det skal være kontrollordninger som sikrer at hjelpeordningene fungerer og ikke misbrukes. Hvordan en slik beslutningsstøtteordning skal være, sier imidlertid verken CRPD eller CRPD-komiteen noe om, men dette er ikke til hindring for å begynne å utvikle ordninger.

I Texas har en Supported decision-making agreement act, som sier at den som kan gi et lovlig samtykke kan utpeke en person til å representere dem på spesifikke felter i spesifikke situasjoner. Loven er ikke så veldig forskjellig fra den norske vergemålsloven, men til forskjell fra den norske vergemålsloven, er det personen selv som velger hvem vedkommende vil la seg representere av, i hvilke spørsmål og i hvilke situasjoner vedkommende ønsker å la seg bli representert av andre. En tilsvarende ordning kan med enkelthet innføres her til lands.

Tilrettelagt informasjon vil bidra til å øke andelen som kan gi et lovlig samtykke. Informasjon kan fremstilles på lettlest og lett forståelig form. Informasjon kan formidles muntlig, forklares og gjentas.

I noen tilfeller kan en ikke gjøre annet enn å fortolke seg frem til en persons ønsker og vilje. I slike tilfeller er en avhengig av noen som kjenner personen godt. Fortolkninger kan være krevende og trenger ikke å være enighet om fortolkningen. Da kan en f.eks. etablere mikrostyrer, slik som Uloba jobber med for tiden. Mikrostyrer er en ordning hentet fra Canada hvor styret består av flere frivillige som skal bidra til å ivareta personens interesser.

Beslutningsstøtte er ikke et gitt og entydig system, men omfatter ulike tiltak som har det til felles at de kan bidra til å gjøre flere istand til å avgi lovlige samtykke. Det kan reises et hav av enkelteksempler hvor det er vanskelig å avgjøre hva som er personens vilje, men det blir ikke enklere å sikre personens vilje uten tiltak og tilrettelegging. Både Riksrevisjonen og VG har grundig vist at dagens vergemålsordning ikke nødvendigvis fremmer viljen og preferansene til den vergetrengende. Arbeidet med å etablere god beslutningsstøtte dreier seg om å etablere bedre fremgangsmåter enn det som har vært vanlig på vergemålsfeltet. Ethvert bidrag vil være et fremskritt. 

Jens Petter Gitlesen

15 desember 2018

  • 2018-12-15 Jeg ser det henvises til andre land hvor det er innført beslutningsstøtte. Jeg har ennå ikke sett noen eksempler på hvordan denne ordningen har fungert i praksis. Det høres veldig tilforlatelig ut at den enkelte selv velge hvem som skal bistå en men det forutsetter at vedkommende har samtykkekompetanse til å treffe slike valg. Når det gjelder brukerne NFU representerer kan ikke se hvem det er som har slik kompetanse. Jeg frykter derfor at en evt. innføring av et slikt system fort kan føre til at utviklingshemmede treffer beslutninger basert på feilinformerte valg og at den utviklingshemmede dermed kan bli sittende igjen med svarteper. Steinar Wangen
  • 2018-12-15 Hvem i alle dager vil la seg representere av en ukjent person? Skulle jeg komme i en slik situasjon at jeg trenger en verge vil jeg bestemme hvem som skal represntere meg og det må være en i nærmeste familie eller bekjentskapskrets. Andre kan ikke gi meg nødvendig beslutningsstøtte, ja i verste fall opptre i strid med mine interesser. Anonymt

Tips noen om siden