– Det som utløste aksjonene som startet 11. februar, var at ansatte gikk ut og sa at nok er nok. Det ble holdt en spontan demonstrasjon på Rådhustrappa av modige ansatte gikk ut å si fra om de kritikkverdige forholdene. Kort tid etterpå ble det dannet en aksjonskomite med navnet #detgjelderlivet.. I løpet av få uker ble det samlet inn over 2000 underskrifter som protest mot forholdene både for beboerne og for ansatte. Det har vært svært aktive uker og måneder. Nå er det veldig travelt, men artig å holde på når det er blitt så mange som står på sammen, forteller Nina Braadland, leder av NFU Trondheim lokallag.
Du har vært aktiv i Trondheim lokallag av NFU i over 20 år. Hvordan har det kunnet utvikle seg en så kritisk situasjon som nå?
-Det har vært svært krevende og frustrerende å være vitne til at tilbudene har blitt dårligere og dårligere. Vi har jobbet svært hardt for å prøve å forhindre den negative utviklingen.
– Forholdene i tjenestetilbudet er blitt svekket gradvis gjennom hele dette århundre. Det startet så smått rundt år 2000. I 2005 vedtok bystyret en langsiktig plan om å gi tjenester til flere innenfor de samme økonomiske rammene. Omtrent like lenge som kommunen har underbudsjettert, har NFU jobbet for å gjøre kommunen klar over konsekvensene for bo- og tjenestetilbudet. Nå er vi kommet i en situasjon hvor det for mange ikke er snakk om å leve, men å overleve. I desember 2018 var «overforbruket» på ca. 70 millioner. Budsjettet har vært kraftig underbudsjettert. Fagforeningen krevde at ble iverksatt risikoanalyse. Resultatet fra risikoanalysen fikk alarmbjellene til å ringe. Flere ansatte og tjenestemottakere sto i fare for å miste livet. Politikerne ble sjokkert og skyldte på rådmannen. Rådmannen viste til at politikerne vedtar budsjettrammene. Den 9. april vedtok politikerne inndekning av underskudd. Planen var opprinnelig å kutte 70 årsverk..Formannskapet bevilget 80 millioner for å unngå katastrofene.
Så nå har problemene løst seg?
– Nei, overhode ikke. De 80 millionene vil kunne forhindre de største katastrofene, men fortsatt må det kuttes 43 årsverk. Trondheim er en stor kommune og det har vært kuttet i sektoren lenge. Det vil ta lang tid å bygge opp såpass mye som er rasert. Det dreier seg ikke bare om penger. Tjenestevedtakene i Trondheim er kun tjenestebeskrivende og sier lite om omfanget. Det må bli slutt på å plassere innbyggere med utviklingshemming inn i gitte rammer, både budsjetter, planer og vedtak må ta utgangspunkt i rettigheter og den enkeltes behov, så må rammene lages ut i fra det. Målsetningene for omsorgstjenestene er heldigvis større enn å unngå tap av liv. Kommunen må bygge opp sektoren slik at innbyggerne med bistandsbehov kan ha aktive og meningsfulle liv, i samsvar med formålet til helse- og omsorgstjenesteloven. En slik prosess vil koste kommunen både tid og penger.
Hva vil dere gjøre for å sikre at også Trondheims innbygger med utviklingshemming kan leve gode liv?
– Vi vil fortsette å demonstrere og aksjonere, både med og uten gule vester. Vi må også informere og forklare ansvarlige myndigheter om hva dette handler om. Den 22. mai hadde vi igjen en stor aksjon der flere hundre deltok. VI GIR OSS ALDRI!
–Aksjonskomiteen skal ha stand før valget, gi informasjon til politikerne, skrive leserinnlegg og kronikker. Vi deltar i kommunalt råd og spille på alle de strengene som vi kan spille på. I tillegg forsøker vi å komme i dialog med politikere fra alle partier. Vi må få politikerne til å forstå hvordan livssituasjonen til innbyggere med bistandsbehov kan være. Politikerne må lære å se ut over budsjettene og tenker på grunnleggende rettigheter, menneskerettigheter og betydningen av å kunne leve gode liv. I mai hadde vi den første dialogkonferansen med et utvalg politikere. Konferansen var såpass vellykket at det kommer en ny til høsten.
Dere har altså en dialogkonferanse der livssituasjonen til mennesker med utviklingshemming sto i fokus?
–Bakgrunnen for den konferansen var et møte i Helse- og velferdskomiteen som inviterte aktuelle organisasjoner til å legge frem sine synspunkter på situasjonen i bo- og aktivitetstilbudet. Innleggene til NFU, Autismeforeningen, Lupe og Fagforbundet var godt samstemte i sine kritiske betraktninger. Flere politikere stilte gode spørsmål og ble noe rystet over hva de fikk høre. Dette ga et godt grunnlag for videre samarbeid. Aksjonsgruppa inviterte organisasjonen og en person fra hvert parti til denne dialogkonferansen. Bjug Ringstad tok turen fra Gjøvik til Trondheim for å lede denne viktige samtalen. Alle ble oppfordret til å tenke fritt uavhengig av uenigheter mellom organisasjoner og politiske partier. Dette handler om så mye mere enn valgkamp og budsjetter. Møtedeltakerne ønsker å møtes igjen etter valget. Jeg beskriver dette som historisk viktig.
Aksjonen har fått navnet «Det gjelder livet» og bygger på det gamle prinsippet om «sammen er vi sterke». Kampen for likestilling og gode liv for alle er en langvarig og viktig kamp.
Nina Braadland har stått på barrikadene før og har jobbet aktivt i NFU siden 1990-tallet og har følgende råd å gi andre NFU-lag:
– Søk allianser med andre organisasjoner, protester, demonstrer og få fokus på situasjonen. Forsøk å kom i dialog med politikerne slik at de forstår at det å leve er mer enn å overleve. Lag noen plakater og møt opp på rådhustrappa! Det er ikke bare i Trondheim det er mye å ta tak i. Helsetilsynets rapport fra tilsynet i 2016 viser. Håper mange starter opp aksjoner. Vi har en Face-book side #detgjelderlivet og NFU Trondheim lokallag sin side. TV BRA har også dekket aksjonene.
Jens Petter Gitlesen
Ønsker du å støtte beboerne i Moavegen bofellesskap som Vågå kommune vil tvangsflytte? Beboerne ble idømt kommunens sakskostnader på drøyt 440.000 kroner av lagmannsretten. En anke til Høyesterett koster også penger, – alt for mye for dem som har vært trygdet hele livet. Bidrag kan gis til: