Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug

(Foto: Ilja C. Hendel)

Skuffende om tjenestene til personer med utviklingshemming

Til tross for veldokumenterte svikt i tjenestene til mennesker med utviklingshemming, er det lite som tyder på at eldre- og folkehelseministeren planlegger å iverksette tiltak for å rette opp situasjonen.

Situasjonen var ille

Det nasjonale tilsynet med tjenestene til mennesker med utviklingshemming i 2016, ga et bedrøvelig resultat. Lovbrudd ble avdekket i 45 av 57 tilsyn. Fra oppsummeringsrapporten til Helsetilsynet, finner en f.eks.:

"Fylkesmennene rapporterer om mangelfull bemanning i flere av kommunene, beskrevet som manglende samsvar mellom hva den enkelte hadde behov for, det som var innvilget i brukernes vedtak og årsverkene eller timeverkene som var disponert til å yte tjenestene. Resultatet var at innvilgede tjenester ikke ble gjennomført."

"I flere av rapportene blir det også beskrevet hvordan mangelfull bemanning går utover aktivitetstilbud som brukerne har behov for og vedtak om. Når ansatte yter tjenester til flere brukere som bor i samme bolig og bemanningen er knapp, blir de tvunget til å prioritere mellom brukerne, eller må avlyse eller utsette aktiviteter utenfor boligen. Det er beskrevet at aktiviteter for den enkelte utgår på grunn av for få ansatte på jobb, og at dette har skjedd jevnlig og over lengre tid."

Det ble avdekket at vedtak ofte var gamle og lite beskrivende for tjenestene som skulle utøves. Brukermedvirkning var ofte fraværende, helsehjelpen kunne være mangelfull og medisinhåndteringen ble kritisert. Flere alvorlig forhold ble avdekket.

Avslutningsvis skriver Helsetilsynet: "De alvorlige forholdene som dette tilsynet har avdekket gir grunn til å stille spørsmål om dagens rammer og ressurser for kommunenes tjenestetilbud er tilstrekkelige til å sikre gode og trygge tjenester til alle brukerne. Har kommunene nødvendige forutsetninger for å etablere og drifte forsvarlige tilbud – også til brukere med store og komplekse tjenestebehov? Gir staten tydelige nok krav, føringer og faglig støtte til kommunenes oppgaveløsning? Prioriterer spesialisthelsetjenesten bistanden til kommunene høyt nok?"

Eldre- og folkehelseministeren varsler ingen grep

Til nå har det ikke blitt iverksatt nevneverdige tiltak for å sikre mennesker med utviklingshemming tjenestene som de har krav på. I forslaget til statsbudsjett for 2020, kan en lese:

"I 2018 startet Helsedirektoratet arbeidet med en nasjonal veileder om kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Veilederen skal tydelig formulere hva som er forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming, og hva som skal til for at tjenestene er individuelt tilrettelagt der brukerne medvirker i utvikling og gjennomføring av eget tilbud. Plan for ferdigstillelse er juni 2020."

Videre kan en lese:

"Statens helsetilsyn har i 2018/2019 sluttført revidering av tre retningslinjer for fylkesmennenes arbeid med saker som omhandler bruk av tvang og makt. Det blir laget et opplæring-/kvalifiseringsopplegg for fylkesmennene som skal gjennomføres fra 2020, og som skal være en del av Helsetilsynets tilsynsskole. Målet er å oppnå bedre harmonisering av hvordan fylkesmennene jobber med slike saker."

Veiledere skader ikke, men det endrer ikke på det faktum at det er billigere for kommunene å ikke yte tilstrekkelig med tjenester enn å utøve sine plikter. Informasjonstiltak har vært forsøkt siden 1991. Effekten har vært mager. Det er ingen grunn til å tro at ytterligere en veileder skal endre noe av betydning.

Opplæring av tilsynsmyndigheten skader heller ikke. Men større kapasitet og effektive sanksjonsmidler ville kunnet bedret situasjonen.

Håp i hengede snøre

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande har ansvaret for utarbeidelsen av en stortingsmelding om rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Meldingen er varslet til våren, såpass tidlig at Stortinget får anledning til å behandle meldingen før sommerferien. Vi får håpe at kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande makter å riste ut noen effektive tiltak fra eldre- og folkehelseminister Sylvi Lishaug, slik at personer med utviklingshemming får de tjenestene som de har rett på.

Regjeringen har også varslet en likeverdsreform som skal legges frem for Stortinget våren 2021. Likeverdsreformen gir også håp, ikke minst når den skal vektlegge det at også menensker med funksjonsnedsettelser og deres pårørende skal kunne "være sjef i eget liv".

Jens Petter Gitlesen

2 november 2019

  • 2019-11-10 For de som følger med i utviklingen, og det er mange, går det klart fram at mennesker med utviklingshemming ikke skal prioriteres fram. Ser vi på saker det politiske miljøet (sentralt og lokalt) ønsker å prioritere er forskjellen i beslutningsdyktighet helt oppe i dagen. "Ansvarsreformen" ble raskt reversert uten at myndighetene ønsket noe annet og nå 30 år etter sitter vi med mange kommunale "institusjoner" hvor de som jobber der helt klart ser på sin arbeidsplass som en kommunal institusjon. Kommunal selvråderett sperrer for menneskerettigheter, likestilling, selvråderett osv, osv. uten at samfunnet bryr seg nevneverdig. Tore E. Olsen
  • 2019-11-03 Det som bekymrer meg mest med Helsetilsynets tilsyn er mørketallene. Dette sier jeg fordi Helsetilsynet har valgt å droppe å føre tilsyn med 365 kommuner. Av de kommuner som Helsetilsynet har ført tilsyn med er det 12 kommuner hvor dem ikke har funnet lovbrudd. Mest sannsynlig betyr det at disse kommunene har klart å skjule lovbruddene. At fritidsaktiviteter blir utsatt eller avlyst på grunn av for lite personale er selvsagt ikke bra men samtidig må en være klar over klar over at utviklingshemmede blir tvunget til å delta i fritidsaktiviteter de ikke ønsker å delta i fordi det tilfredsstiller miljøarbeidernes ønsker og behov. Det er utviklingshemmede som blir tvunget til å gjøre dyre investeringer de ikke ønsker for å tilfredsstille personalet. Det kan for eksempel være kjøp av PC som dem ikke har noen utbytte av. De blir tvunget til å være på sosiale medier som Facebook som da blir administrert av primærkontakt i brukerens navn. Samtlige ansatte har tilgang til brukerens VISA kort og pinkode. Alt det jeg beskriver er forhold som ikke er beskrevet noe sted fordi det er forbudt så det Helsetilsynet avdekker er knapt nok toppen av isfjellet. Så til Iren Frøiland sin kommentar. Når det gjelder forhold som angår bostøtten er det et sidespor til det bloggen handler om som går på hvilke tjenester utviklingshemmede skal ha men når det er sagt er det innføringen av uførereformen som er årsaken til at utviklingshemmede mistet bostøtten for bostøtten regnes ut fra bruttoinntekt og den økte med om lag 15% fra 01.01.2015. Uførereformen ble vedtatt i 2011 av den rødgrønne flertallsregjeringen som NFUS forbundsleder støtter. Steinar Wangen
  • 2019-11-03 Det er dette man jobber mot og viktig å være på konstant på før hvert bystyremøte i egen kommune, samt jobbe frem egne saker politisk. Dette bevitner at store bofelleskap / hjem fører til kollektive løsninger og liten grad av innvirkning på egen hverdag. Jeg har liten tro på Listhaug og Grande men jeg har stor tro på enkelt individer som våger og makter å stå på hver dag for våre barns rettigheter♡ jeg heier på dere alle i ydmykelse over deres innsats. Monika Andersen
  • 2019-11-03 Her gjør Nfu en viktig jobb. Det er viktig å ta opp saker i nærmiljøet, snakke med tiltaksenheten når en føler at en ikke blir nok ivaretatt. Jo flere medlemmer, jo sterkere står vi. Vi må ikke tåle den urettferdigheten som rammer de med en utviklingshemmede. Jobb, bolig, fritidsmuligheter, kjærlighetsliv. Bare det å få ta seg en tur på byen når en vil. Ha venner på besøk. Husleiga ligger på 8–9000 kr i måneden mange steder i kommunal bolig.Trygda er ca. 18-19000 utbetalt. Er det rett? Skal en bo i egen bolig blir det vel ikke rimeligere.?Hvorfor får en ikke bostøtte? Iren Frøiland

Tips noen om siden