Dommeklubbe

Vågåsaken, dommere og fordommer

Når en leser lagmannsrettens dom i Vågå-saken, så forstår en at domsstolene består av mennesker, like fordomsfulle som folk flest.

Domsstolsbehandling er blant samfunnets viktigste konfliktløsningsmekanismer og en grunnstein i vårt demokrati. Dommerne er velskolert i rettsprinsipper og veletablerte metoder for å løse interessekonflikter. Dommerne er også nøye selektert og dess høyere i rettsystemet en kommer, jo trangere blir nåløyet for å bli dommer.

Men dommerne er også mennesker og samfunnsdeltakere med varierende interesser, forståelse, erfaring og fokus. Nettopp dette blir ubehagelig klart når en leser lagmannsrettens dom i Vågå-saken.

Vi fikk husleieloven for å beskytte den svake part, leietakeren. Oppsigelse av leieavtaler er mulig, men da skal det være en forholdsmessighet. Fordelene som utleier får av flyttingen skal veies opp mot ulempene leietakerne får av oppsigelsen. En kan spørre seg om dommerne har utøvd en slik avveining.

En av beboerne brukte syv år for å tilpasse seg livet i Moavegen bofellesskap hvor han nå har bodd i 28 år. Syv år med protester og problematisk oppførsel. Når folk ikke klart og tydelig uttrykker seg, så må de fortolkes. De fleste vil ikke har problemer med å forstå at mange med utviklingshemming kan ha større problemer med å tilpasse seg enn andre.

«De eventuelle reaksjoner som vil kunne oppstå kan i denne saken uansett ikke tillegges avgjørende vekt», skiver dommerne. Skal en finne rettskildene for påstanden, så bør en lete i dommernes egne fordommer.


Ønsker du å støtte beboerne i Moavegen bofellesskap i Vågå kommune med kostnadene til domsstolsbehandlingen, så kan du enten gi bidrag til:


Bakkontonummer 1506.09.27097
Vipps # 524990 (Husk å trykk "kjøp og betal" før søker på nr.)

Eller du kan gi bidrag via innsamlingsaksjonen på facebook.

Jens Petter Gitlesen

15 mai 2019

  • 2019-05-27 Stoetter fullt it! Jon-Arne Joerstad
  • 2019-05-16 NFU har ført tre utviklingshemmede bak lyset. Steinar Wangen
  • 2019-05-15 Juss skiller seg tydelig fra naturvitenskap ved at det kan fremsettes påstander som en ikke trenger å begrunne. I naturvitenskap vil ordet *fordi* brukes oftere og en hadde blitt nødt til å skrive f.eks.: «De eventuelle reaksjoner som vil kunne oppstå kan i denne saken uansett ikke tillegges avgjørende vekt, *fordi* erfaringer viser at mennesker med denne diagnosen ofte klarer å tilpasse seg boliger av denne typen som er så godt tilrettelagt». Det er også merkelig at en kan velge å neglisjere eller ignorere argumenter fremsatt av en av partene. I naturvitenskap jobber man heller for å bevise at en selv tar feil og da er det en god praksis å nevne alle argumenter som ikke stemmer med teorien og forklare *hvorfor* disse ikke kan vektlegges, i tråd med «scientific integrity» slik det står beskrevet her: http://calteches.library.caltech.edu/51/2/CargoCult.pdf Lars Petter Endresen

Tips noen om siden