Bjug Ringstad

Den nye vergemålsreformen – nok en ulykke for mennesker med utviklingshemning

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har i lang tid kritisert dagens vergemålsordning. Den samme kritikken kom fra det regjeringsoppnevnte Rettighetsutvalget. Nå skal Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite behandle rapporten fra Riksrevisjonen. Vi får håpe at kontroll- og konstitusjonskomiteen ser alvoret i saken og foreslår de nødvendige endringene, skriver Bjug Ringstad, tidligere nestleder og mangeårig tillitsvalgt i NFU.

Den nye vergemålsreformen – nok en ulykke for mennesker med utviklingshemning

Av Bjug Ringstad

I 2013 ble den nye vergemålsloven innført. Ansvaret ble flyttet fra kommunenes overformynderi til egen vergemålsavdelinger hos Fylkesmannen. Loven skulle sikre at Norsk lovverk ble i samsvar med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den nye vergemålsloven skulle også få slutt på «snikumyndiggjøringen» som fant sted under den forrige vergemålsloven. Ingen av målsetningene ble oppfylt.

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne fastslår i artikkel 12 at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med alle andre.  Vergemålslovens § 22 omhandler hvordan en kan ta fra personer under vergemål deres rettslig handleevne. Lovbestemmelsen benyttes heldigvis relativt sjeldent. Verre er det med § 33 som åpner for å bestemme over personer under vergemål, begrunnet i en legeerklæring om manglende samtykkekompetanse. En legeerklæring er ikke en gang et enkeltvedtak som kan påklages. Rettsikkerheten er fraværende.

Nylig kom Riksrevisjonen med en ramsalt kritikk av vergemålsrefomen. Vergemål er en frivillig ordning, men om vergemålet bygger på frivillighet, sjekkes sjelden av fylkesmannen. Fylkesmannen klager på manglende veiledning og saksbehandlingsrutiner fra Statens sivilrettsforvaltning som har det overordnede ansvaret for vergemålsordningen. Vergemålet skal styres av et mandat som spesifiserer områdene hvor verge skal bistå. Riksrevisjonens undersøkelse avdekker at mandatene stort sett er generelle, dvs. at personer under vergemål risikerer å bli overstyrt med hensyn til det meste. Riksrevisjonens rapport påpeker også at verger ikke får den opplæringen som kreves for å kunne utføre oppdraget.

Riksrevisjonen påpekte dessverre ikke ordningen med faste verger. Skal en bistå personer med utviklingshemming i å realisere sin vilje og preferanser, sikre at de får sine rettmessige tjenester på en måte som tjener dem, så må en kjenne dem godt. Spesielt er dette viktig for de med svakt eller manglende talespråk. I slike situasjoner vil faste verger ikke kunne utøve den støtten som var siktemålet med vergemålsordningen. Enkelt verger med ansvaret for 50, 60, ja i ekstreme tilfeller pluss/minus 100 klienter – har ingen mulighet på en forsvarlig måte å ivareta enkeltpersoners rettigheter og behov.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har i lang tid kritisert dagens vergemålsordning. Den samme kritikken kom fra det regjeringsoppnevnte Rettighetsutvalget. Nå skal Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite behandle rapporten fra Riksrevisjonen. Vi får håpe at kontroll- og konstitusjonskomiteen ser alvoret i saken og foreslår de nødvendige endringene. Mennesker som har behov for hjelp til å treffe beslutninger, har rett på slik hjelp. I dag er det mange som ikke får denne hjelpen, men som i stedet blir umyndiggjort.

Bjug Ringstad
Norsk Forbund for Utviklingshemmede

(Innlegget var opprinnelig på trykk i Oppland Arbeiderblad den 22.03.2018. Gjengitt med tillatelse fra forfatter)

9 april 2018

  • 2018-04-09 Når vi fikk ny vergemålslov for fem år siden ble det klart med en gang at det ville være en mulighet for å frata personer rettslig handleevne både på det personlige og det økonomiske planet. Dette jublet NFU for å påstod at det innebærer en slutt på umyndiggjøring. Først fem år senere fikk de motsatt oppfatning. Velkommen etter. Steinar Wangen
  • 2018-04-09 Burde ikkje denne saka vore høgaktuell for likestillings-og diskrimineringsombodet? Nelly Landsverk
  • 2018-04-09 Viktig at reformen blir evaluert For oss som var hjelpeverger i det gml systemet kom forandringene veldig brått. Oppnevning av verger må sikres på en bedre måte. Uhørt at noen kan gjøre vergeoppdrag til en inntektskilde. Må være en øvre grense for hvor mange klienter vedk kan påta seg. Kvalitet og omsorg må komme først . Jorunn Nerby Vannes

Tips noen om siden