Statsbudsjettet er den største og viktigste saken som Stortinget behandler. Statsbudsjettet gir penger, føringer og rammer for all politikk og all statlig aktivitet som utøves i budsjettåret. Blir dette budsjettet stående, så blir det ikke rare greiene for mennesker med utviklingshemning i 2022 heller.
Selvbestemmelse
Riksrevisjonen påpekte i februar 2018 at vergemålsreformen var på avveier. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite sluttet seg til kritikken og krevde at Justisdepartementet ryddet opp. Innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk støtte fra et enstemmig Storting.
I mai 2019 fikk Norge alvorlig kritikk fra FN-komiteen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Komiteen ba Norge om å skrote vergemålsloven og erstatte den med en ordning som støtter den enkelte til å treffe beslutninger i samsvar med sin vilje. I oktober 2019 anbefalte FNs spesialrapportør, Catalina Devandas, det samme.
I regjeringens budsjettforslag for 2022 fastslår Justisdepartementet at selvbestemmelse er viktig, så ble ikke den saken nevnt mer.
Fattigdom som før
Trygdereformen rammet mennesker med utviklingshemning svært hardt. Trygden gikk opp og skatten gikk opp tilsvarende, så netto inntekt var omtrent uforandret. Men bostøtten, kommunal bostøtte, fri rettshjelp og skjermingen for egenandeler til omsorgstjenester beregnes av brutto inntekt. Alle disse ordningene og flere andre forsvant som følge av trygdereformen. I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, finner en heller ikke i år forsøk på å rette opp situasjonen.
Når loven blir en anmodning
Helsetilsynets nasjonale tilsyn med tjenestene til mennesker med utviklingshemning avdekker ulovligheter i 70 til 90 prosent av tilfellene. Situasjonen er like ille når det gjelder alvorlig ingripende tiltak som tvangsbruk.
Både Helsetilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Sivilombudet har hatt tilsyn med tvangsvedtak og finner stort sett det samme. Vedtak oppfyller ikke lovens krav. Alternativer til tvang har liten plass. Tvang utøves uten vedtak. Når det fattes vedtak, så er det uten medvirkning fra personen det gjelder. Forholdene er av en slik karakter at Helsetilsynet stiller spørsmål med om systemet i det hele tatt fungerer (se rapporten Det gjelder livet, side 27). Gode tjenester krever kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet. Ingen av forholdene er omtalt i budsjettforslaget. Habiliteringstjenesten mangler både kapasitet og kompetanse. I kommunene er kompetansemangelen større. Rettsikkerheten er fraværende. Kompetansesenteret NAKU har hatt en bevilgning på drøyt seks millioner kroner i rundt ti år nå. Det synes regjeringen får holde også for 2022.
Mennesker med utviklingshemning prioriteres ikke
På skolen lærte vi at Stortinget bestemmer og regjeringen utøver. Når det gjelder mennesker med utviklingshemning er jeg usikker på om Stortinger bestemmer, men jeg vet at regjeringen ikke utøver. I årets statsbudsjett dokumenterer Kulturdepartementet hva som er gjort med Stortingets anmodningsvedtak på feltet.
Tilbake til abnormskolen
Fullføringsreformen rulles ut og fyres opp med friske penger. Mennesker med nedsatt funksjonsevne var utelatt fra reformen, uten at det er spor i budsjettet for å hente oss inn. Dette til tross for at den videregående skolen er mindre tilpasset mennesker med funksjonsnedsettelse enn noen andre. 64 prosent av elever med fysisk funksjonsnedsettelse fullfører ikke videregående skole. Drøyt 30 prosent av elevene med utviklingshemning tas inn på studieforberedende utdanningsløp (se Wendelborg m.fl), uten karakter, lærebøker og ofte uten læring.
Statsbudsjettet for 2022 er et perleksempel på velferdsstatens utfordring: Enhver er seg selv nærmest, så glemmer man dem som trenger velferdsstaten mest.
Tom Tvedt