Statsforvalteren opphevet 11 av 11 vedtak
Molde kommune kuttet i enkeltvedtakene til 69 personer. 11 klagde på de nye vedtakene og samtlige 11 fikk medhold av Statsforvalteren. Det er liten grunn til å tro at de 58 som ikke klagde, var blitt bedre ivaretatt av kommunen. Det kan være krevende å klage og mange kan frykte reaksjoner fra kommunen hvis en klager.
Her kommer historien om konsulentselskapet Runde Devold AS sine bidrag i prosessen og litt om kommunenens oppfølging. Men først litt om målsetninger og rammer for tjenestene.
Svak kommuneøkonomi
Molde kommune slet med å få budsjettene til å gå i hop. Skal en kutte i budsjetter, så står omsorgstjenesten lagelig til for hugg. Spesielt gjelder dette tjenestene til mennesker med funksjonsnedsettelser. Sektoren kjennetegnes av svake og skjønnsmessige plikter og rettigheter. Statlig kontroll er så godt som ikkeeksisterende og rettsikkerheten er fraværende.
Formålet med omsorgstjenestene
Siden vi fikk omsorgstjenestene i 1991, har formålet vært å sikre den enkelte et aktivt og meningsfult liv.
I Rundskriv I-5/2007 - Aktiv omsorg – sentral del av et helhetlig omsorgstilbud, presiseres det at omsorgstjenestene omfatter det meste av dagliglivets gjøremål:
Kommunen skal etter sosialtjenesteloven § 4-3 yte et egnet tjenestetilbud til de som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp til å greie dagliglivets gjøremål. Begrepet dagliglivets gjøremål må i denne sammenheng forstås som mer enn rene omsorgsoppgaver. Dette gjelder også muligheten til i så stor grad som mulig å ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, holde seg orientert og være aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser.
Fra Rundskriv U-10/2002 Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre boforhold, heter det:
Sosialtjenesteloven bygger på hovedprinsippet om at tjenestemottakeren disponerer en bolig og mottar tjenestene i eget hjem.Tjenestene skal knyttes til den enkelte person og ikke til boligen. Dette gjelder selv om tjenestemottaker har behov for døgnkontinuerlige tjenester etter sosialtjenesteloven og uavhengig av årsak til tjenestebehovet.
I 2013 forpliktet Norge seg til å etterleve FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Fra artikkel 19, kan en lese at:
Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gjøre full bruk av denne rettighet, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet, blant annet ved å sikre:
a) at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform,
b) at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til ulike støttetjenester i eget hjem og i særskilte boformer, samt annen samfunnsservice, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering,
Når loven er uten betydning og kronene avgjør
Men lovverket betyr temmelig lite. Kommunen kan stort sett gjøre som de vil. Molde kommune gjorde som mange andre kommuner, de hyrte inn et konsulentfirma. Runde Devold AS kom med rapporten: Molde kommune – Tjenester for funksjonshemmede. Drifts og ressursanalyse.
Rapporten hopper bukk over kommunens plikter og er ubesudlet av individuelle rettigheter. Rapporten bygger på to hovedtanker.
- Hvis noen kommuner kan ha lavere kostnader i omsorgstjenestene, så har Molde et forbedringspotensiale.
- Ved å redusere de individuelle tjenestene, ligger et stort innsparingspotensiale.
Har kommunen med laveste kostnader de beste tjenestene?
I sammenligninger mellom kommunene er det alltid den kommunen som bruker minst som driver best, slik konsulentene ser det. Rune Devold AS finner ut at Molde kommune bruker mer på tjenester i boliger med heldøgns omsorg enn Eigersund, illustrert i rapportens med følgende figur:
Sammenligningen mellom Eigersund og Molde forteller fint lite. Det kan være at både Eigersund og Molde har for lave kostnader, Eigersund kan ha for lave kostnader, behovene kan være ulike i de ulike kommunene osv. Men slike detaljer bekymrer ikke konsulentfirma Runde Devold AS.
Samordningseffekter = Kollektive tjenester
Rune Devold AS er opptatt av å gi minst mulig individuelle tjenester. Årsaken er åpenbar. Hvis Kari og Ola har 10 timer bistand hver, så koster det kommunen 20 timer. Får Kari og Ola bistanden sammen, så holder det med 10 timer og kommunen får halvert sine kostnader. Ulempen nevnes ikke av Rune Devold AS, nemlig det at Kari må være med Ola, enten hun vil eller ikke.
Rune Devold AS skriver:
Samordningseffekter øker produktiviteten. Det er vanlig å forutsette at drift av bofellesskap for funksjonshemmede tar ut minimum mellom 15-20%, i enkelte tiltak er det registrert 40% samordning.
Selvsagt er det feil å måle produktiviteten uavhengig av produksjonsmålet. Produksjonsmålet er at også mennesker med bistandsbehov skal kunne delta i samfunnet, dyrke sine interesser og anvende dagen slik som de ønsker.
I eksempelet med Kari og Ola som hadde vedtak om 10 timer tjenester hver, så vil 40% samordning si at de får 2 timer tjenester hver for seg og 8 timer tjenester sammen.
Muligheten for å gi kollektive tjenester øker med bofellesskapenes størrelse, noe som Rune Devold AS kaller for skalaeffekter.
Når Rune Devold AS argumenterer for skalaeffekter, så kommer det av at i store bofellesskap gis det mindre individuelle tjenester og beboerne lever mer i flokk.
Kommunens oppfølging av rådene fra Rune Devold AS
På møte i Molde kommunes Drifts- og forvaltningsutvalg den 8.04.2019, viser rådmannen blant annet til "suksessen" og skriver.
Så langt er 87 av 100 brukere kartlagt med følgende resultater:
Videre skriver rådmannen:
Kontoret for tildeling har det forvaltningsmessige oppdraget med å sende ut forhåndsvarsler, produsere nye vedtak, samt behandle eventuelle klager fra verger og pårørende.
Så langt er det kommet 5 skriftlige klager og det er stor pågang rundt tematikken på telefon. Mange verger har signalisert at de ønsket å være med på denne gjennomgangen. I denne omgangen har ikke det vært mulig grunnet tidspress, men vi ser for oss at dette skal være en årlig vurdering fordelt i et årshjul. Det gir oss mulighet til å invitere inn verger / pårørende ved neste kartlegging.
I klar tekst betyr dette at kommunen hadde det såpass travelt at de ikke hadde tid til lovpålagt brukermedvirkning, men Molde kommune vil komme tilbake med brukermedvirkning ved senere anledninger.
Jens Petter Gitlesen